3 av 4 leger jobber når de er syke

TRONDHEIM: Studien består av data fra norske, italienske, svenske og islandske leger, og er publisert i Swiss Medical Weekly.
Forskerne spurte legene om i hvor stor grad de gikk på jobb med en sykdom som de ville ha anbefalt en pasient å holde seg hjemme for. Dette blir definert som såkalt sykenærvær.
76 prosent av norske leger svarte «av og til» - eller «ofte» - på dette spørsmålet.
Høyere terskel
Kjetil Andreas Hognestad Karlsen og Ketil Arne Espnes er overleger ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Karlsen er foretakstillitsvalgt for overlegene. Espnes er tidligere foretakstillitsvalgt og har dessuten fungert som støttekollega i flere år, en ordning der legene tilbys å prate med om problemer de har.
- Jeg ser tydelig at legene har en mye høyere terskel for å være borte enn andre yrkesgrupper, sier Espnes.
Hognestad Karlsen påpeker at hvis du er borte, er det ingen som tar jobben for deg: - Kanskje skal man følge opp en pasient poliklinisk, og vet at hvis man ikke kommer, blir timen avlyst og pasienten må vente i flere måneder på ny ledig time. Da presser man seg heller og går på jobb.
Tvangspreget
Hognestad Karlsen tror at leger er over snittet samvittighetsfulle.
- Pliktfølelsen er sterk. Man må kanskje være litt tvangspreget for i det hele tatt å studere medisin. Dette gir også utslag i at vi ikke har samvittighet til å være borte fra jobb.
- Hvor syk må man være for å være hjemme?
- En del har det slik at hvis de har helgevakt, må de være nesten døende for å være borte fra jobb. Konsekvensene av at de er borte, blir at en kollega må droppe sine helgeplaner for å steppe inn. Det er svært sjelden at noen er syke fra vakt, sier Karlsen. Litt lettere er det å være borte på en vanlig arbeidsdag.
Ifølge Espnes er arbeidsgleden en viktig årsak til at han går på jobb også når han er syk: - Jeg trives så godt i jobben, og jeg syns den er så faglig spennende at jeg ville blitt mer mentalt sliten om jeg skulle ha vært hjemme.
Redd for å miste jobben
Mens det er pliktfølelse, ansvar og arbeidsglede som gjør at overlegene sleper seg på jobb med feber, kan andre aspekter gjøre seg gjeldende for yngre leger, mener de to.
- Unge leger går i vikariater og kan være redde for ikke å få forlenget vikariatet med et for stort sykefravær. Jeg ser ikke bort fra at det finnes ledere som legger vekt på lite sykefravær ved ansettelser, sier han.
De har sett mange eksempler på leger som ikke vet sin egen begrensning. - Som støttekollega traff jeg mange leger som ikke burde ha vært på jobb, av hensyn til pasientene - eller seg selv. Det kunne være psykiske problemer, eller fysiske sykdommer som de ikke ble friske av fordi de kjørte seg for hardt, sier Espnes.
Viljen til å jobbe, er sterk. Hognestad Karlsen forteller om leger som er innlagt på sykehuset, og som lurer seg ut av rommet og ned på operasjonsstua for å operere.
Supermennesker?
- Er leger supermennesker, eller er det andre yrkesgrupper som legger seg ned for fort?
- Jeg tror leger kan ha mye å lære av andre yrkesgrupper, og mange presser seg for hardt. Men samtidig kan nok også andre ha noe å lære av legene: Det går an å gå på jobb uten å være i tipp-topp form, sier Hognestad Karlsen.
- Mange holder seg kanskje hjemme for sikkerhets skyld, mens vi leger har større medisinsk kunnskap og vet når det ikke skader å gå på jobb, sier Espnes.
- Viser arbeidsgiver stor nok forståelse ved sykdom?
- Det er forståelse. Men historisk sett har leger lavt sykefravær, og det forventes nok også av oss. Sykehusene budsjetterer med at leger ikke blir syke, sier Espnes.
Går på jobb uansett
Forsker og post.doc. Lise Tevik Løvseth ved Avdeling for forskning og utvikling på St. Olavs Hospital, er ansvarlig for den norske delen av studien: - At 76 prosent av norske leger går på jobb selv om de er syke, er ikke et sjokkerende høyt tall. Tidligere forskning i regi av Den norske legeforening har vist det samme.
Målet var å finne ut hva som fører til sykenærvær. I denne studien svarte 1996 leger på spørsmål knyttet til sitt sykenærvær. - Én prediktor for sykenærvær var at legene drev forskningsarbeid i tillegg til klinisk arbeid, forteller Løvseth.
Selvdiagnostikk
Det å oppleve en rollekonflikt på jobben, økte risikoen for sykenærvær. Rollekonflikt ble definert som at legen mottar motstridende forespørsler fra to eller flere personer, og utfører oppgaver som er i strid med personlige verdier.
Studien viste at leger som gikk på jobb selv om de var syke, i større grad selvdiagnostiserte og selvmedisinerte seg, enn andre leger. At ledelsen ved sykehuset engasjerer seg i personalets helse og velvære, ser imidlertid ut til å føre til mindre grad av sykenærvær.
Sykenærværet er høyere i Italia enn i de andre landene. Dette kan komme av at landet har en mindre gunstig sykepengeordning, med karensdager før legene får utbetalt sykepenger.
- Norge har nest mest sykenærvær. Burde ikke vi ligge bedre an, med den beste sykepengeordningen?
- Jo, i Norge kan ikke sykenærværet relateres til velferdsordninger, her kompenseres arbeidstakerne for sykdom. Vi vet fortsatt for lite om hvorfor så mange går på jobben selv om de er syke, sier Løvseth.
Ser på de positive faktorene
Derfor vil forskerne nå sette i gang en oppfølgingsstudie. - Vi er i gang med en intervjustudie blant leger i akademisk medisin for å få mer kunnskap om temaet. Hittil har vi fokusert mest på problemene ved sykenærvær, nå ønsker vi å kartlegge både de positive og negative faktorene, sier Løvseth.
Hun påpeker at hvis du har en infeksjon, eller blir verre av å gå på jobben, er det ikke bra.
- Denne studien viser dessuten en sammenheng mellom sykenærvær og selvdiagnostisering og selvmedisinering, noe som er negativt. Men på den andre siden utgjør legene en yrkesgruppe som ofte finner jobben sin svært tilfredsstillende. Muligens er jobben en del av kuren, sier hun.

Sykenærværet er trolig høyere blant privatpraktiserende
Fastleger og privatpraktiserende spesialister har trolig et høyere sykenærvær enn sykehusleger, sier Olaf Gjerløw Aasland, leder for Legeforskningsinstituttet.
Aasland påpeker at det kun er leger ved universitetssykehus som deltar i HOUPE-studien.
- Dersom også fastleger og privatpraktiserende spesialister var representert, ville vi trolig ha sett at sykenærværet var enda større. Sykehusleger har en sykelønnsordning som gjør at det er lettere for dem å være borte fra jobb enn for selvstendig næringsdrivende.
Forsker i tillegg
Han påpeker at det også er stor forskjell på norske og svenske leger når det gjelder forskning.
- Ved Karolinska forsker de aller fleste legene, og må i større grad gjøre dette ved siden av det kliniske arbeidet. Dette kan føre til mer sykenærvær. Ved St. Olav driver de fleste leger kun klinisk arbeid. De som forsker, er lønnet, og vil dermed få sykepenger hvis de er syke.
Smittefare
Tidligere forskning har vist at leger har markant lavere sykefravær enn andre ansatte i sykehus.
- Dette har nok flere årsaker. Ett aspekt er det psykologiske: Hvordan håndterer en lege å være syk? Den mest primitive reaksjonen er å late som om man ikke er det. Vi ser at legene venter lenge med å søke hjelp, og også at de kan smitte pasientene.
Uunnværlige leger?
Et annet aspekt er at legene føler de er uunnværlige.
- Mange mener kanskje at det ikke er noen som kan erstatte dem. Både på grunn av sitt eget selvbilde, og fordi de ser hvor vanskelig det er å få noen andre til å steppe inn for dem, sier Aasland.
Dagens Medisin 15/2013