Tarmflora ny risikofaktor for diabetes

Dette viser en studie som ble publisert i Nature tidligere i år. Forskere ved Göteborgs universitet er blant de fremste i verden på området tarmflora og sykdom.
Fredrik Bäckhed er sisteforfatter av studien og professor i molekylærbiologi ved Sahlgrenska akademin. Han leder en gruppe som blant annet kartlegger hvordan tarmflora påvirker diabetes og hjerte- og karsykdom.
Sterk risikomarkør
Studien viser at kvinner med glukoseintoleranse eller type 2-diabetes hadde endret bakterieflora i tarmen sammenlignet med friske, og dem med diabetes hadde oftere enn friske lave nivåer av de gunstige tarmbakteriene.
Forskergruppene har utviklet en modell gjennom analyser av metagenomet, bakteriegener utover genene i cellene våre, som kan skille visse pasientgrupper fra friske.
Ifølge modellen ser tarmflora ut til å ha større gjennomslagskraft som risikomarkør for type 2-diabetes enn tradisjonelle risikofaktorer som kroppsmasseindeks og forholdet mellom midjemål og hoftevidde.
– Vår matematiske modell finner at KMI har en verdi på 0,6-0,7. De beste genetiske markørene ligger på cirka 0,6. Når vi ser på clustere av tarmbakterier, ligger verdien på 0,8. Det betyr at tarmflora kan være en bedre risikomarkør for type 2-diabetes enn KMI, sier Fredrik Bäckhed til Dagens Medisin.
Et paradigmeskifte
Bäckheds forskning startet i 2004 med musestudier, som viste at bakteriefrie mus var slankere enn andre mus, men la på seg hvis de fikk transplantert tarmbakterier. Andre forskere har også funnet en sammenheng mellom tarmflora og fedme.
Svenske forskere ved Chalmers tekniska högskola viste i fjor at åreforkalkning (symptomatisk aterosklerose) var forbundet med endret bakterieflora i tarmen. Flere studier har også koblet tarmflora til inflammatorisk tarmsykdom.
– Kan forskningen på dette området føre til et paradigmeskifte i medisinen?
– Ja, jeg tror absolutt at vi kan snakke om et paradigmeskifte, sier Bäckhed, som er gjesteprofessor ved Universitetet i Oslo og som holdt innlegg på Diabetesforum i Oslo nylig.
Årsak og virkning
Begrensningene ved forskningen så langt, er å kunne si hva som er årsak og virkning. – Nå igangsetter vi en prospektiv studie, hvor vi tar avføringsprøver fra en Gøteborgs-populasjon i alderen 50–65 år og følger dem i tre til fem år.
Visse typer tarmbakterier har større prediktiv verdi enn andre.
– Kanskje trenger vi 10 år for å finne frem til spesifikke bakterier med god nok styrke, sier Bäckhed. Visjonen vår er på kortere sikt å kunne plukke ut risikopasienter ved å analysere tarmbakterier fra avføringsprøve – og på lengre sikt kunne gi en skreddersydd bakterieflora til hver enkelt person, sier Bäckhed.
Han legger til: – Det er farlig å gi for stort håp. Ikke alle fete utvikler diabetes. Jeg tror ikke vi kommer til å kunne forklare diabetes med en eller flere bakterier. Diabetes har flere enn én årsak. Det blir viktig å kategorisere pasientene og se hvorfor de utvikler insulinresistens.
Behandlingsmuligheter
Antibiotikabruk og levende bakteriekulturer (probiotika) påvirker tarmfloraen. Bakteriefloraen kan også endres gjennom transplantasjon av tarmbakterier fra avføring. En studie publisert i Gastroenterology i fjor viste at fete personer som fikk transplantert tarmbakterier fra slanke, gikk ned i vekt.
– Jeg tror det er et potensial her, men dette er ikke helt enkelt, og kan også innebære en risiko for å transplantere farlige bakterier.
– Er det mulig å koble kosthold til bakterieflora?
– Studier har vist at over tid påvirker kostholdet tarmfloraen, men dette handler også mye om samspillet mellom arv og miljø, sier Bäckhed.