– Pasientene blir lurt

Uklarhetene i den nye pasientrettighetsloven legitimerer en praksis hvor besøk på poliklinikk - ikke selve inngrepet eller behandlingen - gir oppfylt rettighet, mener Lovisenberg-direktør Lars Erik Flatø og klinikksjef Lars R. Vasli.

Usynlige ventelister utenom statistikken
I virkeligheten får ikke pasientene behandling innen fristen, og det skapes køer inne i sykehusene. 

– Ved denne praksisen lurer vi pasientene, sier Vasli.
Praksisen med ventelisteregistrering som videreføres i det nye lovforslaget fra HOD, skaper ventelister som ikke fremkommer i offentlig ventelistestatistikk, mener de to.

– Praksisen med å registrere pasientens rettighet som oppfylt allerede ved poliklinisk konsultasjon – og ikke når den faktiske behandlingen har skjedd – skaper denne usynlige køen, sier Flatø, som får støtte fra kollega Vasli.
Riksrevisjonen: – Uheldig
De viser til at dette enkelt kan illustreres når det gjelder kirurgi:
Riksrevisjonens rapport om kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2011 tok blant annet for seg tall for kneproteseoperasjoner:
Her kommer det frem at hele 19 av 29 helseforetak registrerer avsluttet ventetid på det tidspunktet man har vært på første besøk på poliklinikken, og ikke når pasienten faktisk er operert.
Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) sier HOD har vært tydelige på at oppfyllelsen av frist til når helsehjelp senest skal gis, skal være en reell start på et pasientforløp - uavhengig av om pasientforløpet starter med utredning eller behandling.
Les mer: HOD: – Fristen skal være reell
«Langt unna Tønnes mål»
For Oslo Universitetssykehus (OUS) viser oversikten for median antall dager for ventetid – slutt og dato for når pasienten faktisk ble operert – at etter at ventetiden er registrert avsluttet, ventet pasientene i 121 dager på operasjonen. I 2011 krevde HOD at gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter ble definert til 65 dager.
– Her venter altså pasientene en tredel av et år, fire måneder, på operasjonen, viser Lars Erik Flatø til.
– Først har sykehuset altså brutt 65-dagersmålet, og så må pasientene vente i fire måneder til. Dette er langt unna Tore Tønnes mål: Han sa at ventetider skal måles i dager og uker - ikke i måneder og år. Ventetiden måles nå i måneder for mange tilfeller, sier Flatø, som selv var statssekretær for Tønne fra 2000 til 2001.
Krever at HOD rydder
Lars R. Vasli sier det aldri har vært tvil om hvordan man ved Lovisenberg sykehus skulle tolke loven.
– De sier at pasienten har fått sin rettighet oppfylt, og at sykehuset har innfridd fristen ved første konsultasjon. For meg som har vært med siden 2002, da Helse Sør-Øst startet med dette, var signalene fra juridisk hold svært tydelige: Når det gjaldt kirurgi, var det operasjonen som var definisjonen på innfridd frist. Først da hadde du fått leveransen du har lovfestet rett til å få, sier Vasli.
– Når ventetiden er slutt hos oss, er du operert. Rettigheten er innfridd. Det er null dager mellom ventetid slutt og tidspunkt for operasjon. Slik forstår vi loven og slik har vi alltid gjort det her, tilføyer Flatø.

Les også: Ny rapport: - De sykeste risikerer å vente lengst
Nå krever han at HOD, til tross for det nylige stortingsvedtaket, rydder opp i spørsmål tilknyttet hva retten til helsehjelp egentlig skal handle om.
– Dette var et problem før det nye forslaget og høringsrunden kom. Uklarheten rundt rett til nødvendig helsehjelp består i like stor grad nå, som før HOD satte i gang arbeidet, sier Flatø.
Psykisk helsevern
– Når det gjelder kirurgi, er det lett å skille mellom utredning og behandling. Vi erkjenner at det på en del andre områder vil flyte mer over i hverandre. Når det for eksempel gjelder psykisk helsevern, kan det gi mening i å si at ventetiden er avsluttet når du kommer til første poliklinikk, sier Flatø og Vasli.
– Når det gjelder pasientene som skal ha et langvarig behandlingsforløp, må man ikke spekulere i å ta dem raskt inn til poliklinikk – og så ikke la dem få vite når de får time neste gang, sier Vasli.
– Hva er rettigheten din verdt hvis den bare gir rett til å komme på poliklinikk? spør Flatø.
– Hva er det HOD ikke skjønner her?
De to mener mange fristbrudd på ulike sykehus løses ved at sykehusene «innfrir» fristen ved å ta pasientene inn til poliklinikk.
– Det kan synes som om flertallet av sykehusene i Riksrevisjonens rapport rutinemessig sier at fristtidspunktet er poliklinikk også for kirurgiske pasienter. Etter vårt skjønn er dette feil, sier Flatø.– Man innkaller altså til poliklinikk, men kan ikke fortelle pasienten når han blir innkalt til operasjon. Hva er det HOD ikke skjønner her? spør han.
Flatø sier han opplever problemet som kraftig undervurdert. 

– Jeg savner problemet som omtalt i både saksdokumentene og i det som er forelagt Stortinget. Det fremgår heller ikke i høringsutkast eller i lovforslag at HOD har tatt inn over seg den informasjonen de har fått fra Riksrevisjonen.
– Uakseptabelt uklart
– Mener du at folk føres bak lyset?
– Jeg mener det er uakseptabelt uklart for den enkelte pasient hva pasientrettighetsloven faktisk betyr, sier Flatø.
– Pasientene blir lurt
Vasli mener pasientene blir lurt: – Med denne praksisen lurer vi pasientene. Man kan ikke sende et brev til pasienten og si at du har frist da og da, for behandling innen da og da - og så forsvinner rettigheten når du kommer til poliklinikken og får oppfylt fristen. Det kan vi ikke gjøre, sier han.
Flatø og Vasli anslår at det dreier seg om et svært høyt antall pasienter som har «forsvunnet» i en kø inne i sykehuset.
– Dette er altså ikke for å kritisere den enkelte. Dette har vært kjent for departementet og Stortinget. De har hatt mulighet for å problematisere dette og bidra til opprydding, sier Flatø.