Forebyggingens 10 bud for Støre
Jeg foreslår at du, Jonas Gahr Støre, oppretter en kritikerkommisjon som kan vurdere dokumentasjonen av de tiltak du vil gjennomføre. Jeg stiller gjerne som kommisjonsleder.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
HELSEMINISTER Jonas Gahr Støre har lovet en stortingsmelding om folkehelse. «Prevention is better than cure», er hans mantra.
Som fersk distriktslege på Nordmøre holdt jeg på 1970-tallet et foredrag i det lokale «ungdomslaget», der flertallet var damer på over 60. Jeg lovte damene et lengre liv om de sluttet med fløte i kaffen. I Sør-Troms lovte jeg, som folkeopplyser, at forebygging ville gi mindre helseutgifter. En del av rådene var i beste fall ubegrunnet – og i verste fall skadelige.
Klok av skade gir jeg til beste 10 bud om forebygging.
1) Fortell hva målsettingen med forebygging er!
Forebygging kan ha mange hensikter, men hva er ditt mål? Mindre sykdom? Lengre liv? Bedre livskvalitet? Spare penger? Gladere mennesker?
Målkonfliktene er mange. En slankere befolkning vil glede helseapostlene, men blir alle lykkeligere?
2) Opprett en folkekommisjon som kan vurdere ditt prosjekt!
Helseforvaltningen kan ikke vite hva som er best for den enkelte uten å undersøke. Alle bør få si hva som er viktig – og hva de ønsker.
Den engelske helseministeren sier «no decision about us without us». Nordmarkas terrorsyklister oppfyller helsemyndighetene mosjonsmål, men gjør de befolkningen mer fornøyd?
3) Ikke snakk om forebygging når det
dreier som om utsettelse!
Noen sykdommer kan forebygges, for eksempel lungekreft og aids. Andre, som hjerte- og karsykdom og osteoporose, kan bare forsinkes i sin utvikling.
Er det rimelig å snakke om forebygging når man utsetter hjerte- og karsykdommen slik at man dør av kreft i stedet?
4) Informer oss om effekten av tiltakene på en måte vi kan forstå!
Helsemyndighetene lover en helsegevinst til en verdi av 2,85 millioner dersom vi mosjonerer 30 minutter daglig. Hvorfor ikke heller friste med behagelig tretthet i kroppen etter en skitur?
Enda mer uforståelig blir budskapet når vi loves 35 prosent relativ risikoreduksjon eller 19 i number-needed-to-treat (NNT). Prøv heller denne: «Dersom du holder denne kolesterolsenkende dietten resten av ditt liv, vil du leve fire måneder lengre». Eller: «Om du jogger tre ganger per uke i 30 år, vil du ha jogget i seks måneder og forlenge livet med seks måneder».
5) Spør folk om hvilke sykdommer de helst ønsker å unngå!
Dersom vi utsetter hjerte- og karsykdom, vil vi leve lengre, men flere vil dø av kreft eller demens. Det kan være bra dersom vi foretrekker å dø av demens eller kreft fremfor hjertesykdom.
6) Spør alltid om et tiltak er effektivt!
Mange av oss har sterk tro på det vi driver med. Helseøkonomer tror på økonomisk evaluering. Homeopatene tror på effekten av molekyler som ikke lenger er til stede. En del av dem som fremmer forebygging, fremstår som de rene helseapostler.
Jeg foreslår at du oppretter en kritikerkommisjon som kan vurdere dokumentasjonen av de tiltak du vil gjennomføre. Jeg stiller gjerne som kommisjonsleder. Noen forslag til spørsmål: Hvordan kan det ha seg at snusing er så skadelig når svenskene er friskere enn oss? Hvorfor lever vi lengre enn før tross mindre mosjon og mer overvekt?
7) Finansiér én megastor
forebyggingsstudie!
Helseapostlene lar seg neppe stoppe av kritiske spørsmål. Vi trenger sterkere krutt i form av randomiserte studier. Med én megastor forebyggingsstudie vil du skrive deg inn i forebyggingshistorien – på godt eller vondt. Heldigvis tar randomiserte studier så lang tid at du vil være ute av helsedepartementet lenge før eventuelle nedslående resultater foreligger.
8) Still krav om uavhengige rådgivere!
Tidligere helseminister Dagfinn Høybråten mente at det ikke var noe problem at hans rådgivere fikk betalt for å gi råd. Ellers i helsetjenesten stiller vi krav om uavhengighet og åpenhet om interessekonflikter. Har penger mindre påvirkningskraft når de gis til forskere som tror på forebygging?
9) Ikke tro du vil spare penger!
Mange later til å tro at forebygging vil «spare penger» og redusere presset på helsetjenesten. Det finnes eksempler på at så er tilfelle, men forebygging er oftest kostnadskrevende.
Forklaringen er enkel: Når vi lever lengre, vil vi bruke flere helsetjenester. Riktig nok vil effektiv forebygging av folkesykdommer, som mentale plager og muskel- og skjelettplager, gi en reell nedgang i offentlige utgifter, men hvor er tiltakene som er effektive i større målestokk?
10) Tenk på de svakeste i samfunnet!
Sist, men ikke minst: Har du tenkt på at ditt prosjekt kan fremme et menneskesyn som mange ikke vil identifisere seg med? Noen foretrekker faktisk en grillkotelett og to pils med naboen fremfor merket i Birkebeineren.
DILEMMAENE. Jeg tror helseministeren kan regne med bredere støtte for sitt prosjekt dersom han tar inn over seg forebyggingens dilemmaer. Det er bedre å bygge prosjektet på gyldig kunnskap enn på tro, håp og misjon.
Kanskje blir noen av helseapostlene skuffet om du følger mine ti bud, Støre. Til gjengjeld kan jeg love støtte fra en som på grunn av tvilsom etikk og faglighet har holdt seg på armlengdes avstand fra forebyggingen.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 06/2013