Helsevesenets skyggeside

Lars Tjensvoll, fastlege og flylege. Leder i Norsk flymedisinsk Forening, medlem i det europeiske flysikkerhetsorganet ECAST
DET NORSKE helsevesenet har en solside: Det er et av de beste i verden fordi vi har en meget høy standard på teknologi, behandling, helsearbeidere og institusjoner. Denne solsiden skrytes det mye av og snakkes det mye om - det er viktig å være stolt av det vi har.
Helsevesenet har også en skyggeside: Pasientsikkerheten svikter alvorlig. Helt siden rapporten «To Err is Human» ble utgitt av US Institute of Medicine i 1999, har vi visst at 14-16 prosent (over 80.000) av alle innleggelser hvert år i norske sykehus, ender i en uheldig hendelse. Cirka 12.000 får varig skade og 3000-5000 pasienter dør på grunn av skaden. Tallene er bekreftet i Rapport for nasjonal journalundersøkelse i 2010 og 2011.
NASJONAL RAPPORTERING. Helsedirektøren har beregnet at uheldige hendelser medfører 560.000 ekstra liggedøgn til 5500 kroner per døgn, til sammen tre milliarder kroner.
Peter Hjort skrev i 2007 boken «Uheldige hendelser i Helsevesenet». Den fikk en flott introduksjon og omtale, men ble likevel forbigått i stilhet. Hjort skrev i 2010: «Boken baserte seg på et intellektuelt resonnement; dette problemet er så stort og viktig at vi må lage nasjonale ordninger for rapportering, analyse, tiltak, utdanning og evaluering. Bare på den måten kan vi lære å forebygge og håndtere problemet. Dette resonnementet har ikke hatt den gjennomslagskraften jeg håpet, og derfor har jeg skrevet denne nye boken som baserer seg på et følelsesmessig resonnement: Dette problemet rammer noen pasienter så tungt at vi nå må treffe de nødvendige tiltakene».
SYNDEBUKKMODELLEN. Hjort beskriver hvor fundamentalt galt helsevesenet forholder seg til avvik og mener at dette er et av de viktigste hindrene som står i veien for å få til radikale endringer.
Syndebukkmodellen er til og med forsterket, jamfør helsedirektøren på Pasientsikkerhetskonferansen i 2010: «Feil behandling av en pasient er ikke bare den enkeltes ansvar, men alltid et tegn på at en leder kan ha sviktet. Helsetilsynet må kritisere lederne når det svikter og pasienter feilbehandles, ikke den enkelte helsearbeider».
Det er ikke lenger bare én syndebukk, men minst to. Hvis dette er fulgt opp, har det bare forsterket dagens fryktkultur og ikke svekket den.
PULVERISERT ANSVAR. Peter Hjort mente at fakta burde tale for seg selv. Etter Hjort har det kommet utallige nye rapporter og reportasjer som bare forsterker hans budskap. Én av de viktigste er NRK Brennpunkt i mai 2011, «Døden på sykehuset», som så tydelig dokumenterer hvor feil det kan gå når helsevesenet fortsatt leter etter syndebukker. Disse rapportene og skildringene er nådeløse i sin kritikk av det fundamentalt gale i det norske helsevesenet - slik 22. juli-rapporten avdekket det fundamentalt gale i vårt samfunns terrorberedskap.
Hvorfor skjer det da så lite? En faktor er byråkratenes makt og det pulveriserte ansvar. Farene ved et byråkrati har vi mye kunnskap om, og det er også glimrende beskrevet av Eivind Tesaker i Aftenposten 20. september: «Hvorfor ting tar tid». I tillegg kommer det vanlige reaksjonsmønsteret: Bortforklaringer, tallene blir mistrodd, nye komiteer dannes.
Enda verre er at byråkratiet eser ut ved at det opprettes nye organisasjoner og startes frivillige kampanjer så ansvaret kan pulveriseres enda mer.
MÅ DREIE FOKUS. Det finnes ikke ett Helsetilsyn i Norge. Det er spredd på Legemiddeltilsyn, tilsyn med sykehusinfeksjoner hos Folkehelseinstituttet, tilsyn med helsepersonell og tilsyn med teknisk utstyr i egne avdelinger i Helsedirektoratet, Pasientskadenemnd, Arbeidstilsyn, Helsetilsyn samt Kunnskapssenteret med en egen nettside for anonym rapportering av hendelser og kampanjer. Det sier seg selv at det blir umulig å føre et systematisk og helhetlig tilsyn på denne måten.
Ingen gjør feil med vilje. Dette må være en grunnleggende betingelse i det videre arbeidet for å få til et trygt sykehus for pasientene. Fokus må flyttes fra enkeltpersoner - syndebukkmodellen - til systemet. Helsevesenet kan lære mye av hvordan luftfarten har laget et system som fanger opp menneskelig og teknisk svikt og hindrer at det får uheldige konsekvenser. Her blir feil sett på som en konsekvens av at systemet har sviktet. Dette har medført at mange flere tør melde inn uheldige hendelser - og at det i sivil luftfart nesten ikke skjer ulykker lenger.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 20/2012