Avhengig av rene og effektive vaksiner

Bjørg Marit Andersen, professor dr.med.
I LØPET AV sommeren var Norge igjennom en moderat epidemi  av pandemisk influensa; A(H1N1)v, også kalt svineinfluensa. Det var trolig ikke så mange som ble smittet ettersom det samtidig var mange luftveisinfeksjoner som ikke var influensa. Dessverre ble det ikke gjennomført god nok testing av pasienter slik at vi ikke helt vet hva som har skjedd til nå.
Imidlertid er seks mennesker i Norge til nå døde av svineinfluensa, og ingen av dem var eldre sykehjemspasienter i dårlig allmenntilstand, slik vi ser det ved vanlig sesonginfluensa. Dette skremmer; særlig informasjon om at en ung gravid kvinne var blant de seks døde.
Alvorlig influensasykdom og død blant gravide ble observert under Spanskesyken. Også i Gudbrandsdalen beskriver eldre i minnebøker at Spanskesyken var særlig farlig for gravide.
Forsiktighet overfor gravide
I USA er det nylig rapportert 28 dødsfall blant 100 gravide innlagt i intensivavdelinger med svineinfluensa, og gravide utgjør for tiden seks prosent av alle dødsfall av svineinfluensa i USA. Derfor har både Verdens Helseorganisasjon (WHO) og Centers for Disease Control and Prevention (CDC) i USA gått sterkt ut med anbefalinger om å:
1) beskytte gravide mot smitte,
2) gi tidlig behandling ved mistanke om svineinfluensa - helst i løpet av de første 48 timene, og
3) vaksinere gravide mot svineinfluensa.
Særlig vaksinasjon har skapt debatt ettersom man vanligvis er forsiktig med alle typer medikamenter og vaksiner til gravide. I USA vaksineres det nå med en levende, attenuert virusvaksine som en inhalasjonsdose (dusj som pustes inn), noe som gravide og andre risikopasienter ikke får. De får i stedet en injeksjon av renset, drept virusvaksine med en vanlig dose virusantigen (15ug) uten adjuvans.
Adjuvans inneholder blant annet oljeholdig tilleggstoff - skvalen - for å øke antistoffproduksjonen og har vært diskutert som årsak til «Golfkrig-syndromet» i forbindelse med vaksiner. På grunn av usikkerhet rundt uheldige bivirkninger er adjuvans ikke tillatt i vaksiner i USA.
Minst åtte vaksiner er nå tilgjengelige på verdensbasis, og en del av dem er utprøvd - eller under utprøving. De fleste vaksineprodusentene (4) har laget vaksiner som inneholder høy dose virusantigen (15ug), som fremkaller en god immunrespons etter en dose hos voksne, og det er «rene vaksiner» som ikke inneholder adjuvans eller kvikksølvholdig konserveringsmiddel. Disse vaksinene leveres i ferdige endosepakninger. De er dyrere ettersom mer virusantigen er benyttet og siden de er i ferdigblandede endosepakninger der det er ofte nok med en dose.
Bivirkninger og  forurensing
Den norske innkjøpte vaksinen fra GlaxoSmithKline; Pandemrix, inneholder derimot en meget lav dose virusantigen - den laveste av alle vaksiner i dag (3,8ug) - og er tilsatt den høyeste mengde adjuvans (ASO3-skvalen) samt kvikksølv (5-2,5ug pr. dose) og leveres i flerdosepakninger der man må blande løsninger før de settes, noe som øker risiko for forurensing.
På grunn av lav antigendose må to injeksjoner settes med tre ukers mellomrom. Dermed vil også to doser adjuvans og kvikksølv settes, noe som kan være uheldig med hensyn til bivirkninger.
Våre helsemyndigheter har gått ut med informasjon om at Pandemrix er som en vanlig sesonginfluensavaksine og inneholder det samme. Dette stemmer ikke ettersom sesongvaksinen inneholder fire ganger høyere dose virusantigen (15ug/virustype), ikke har adjuvans eller kvikksølv, og settes som en dose fra ferdigblandet endosepakning. Den rene sesongvaksinen kan også utløse bivirkninger, men alvorlige reaksjoner opptrer meget sjeldent.
Pandemrix er EU-godkjent sammen med en vaksine fra Novartis (Forcetria) som har mer virusantigen (7,5ug) og mindre adjuvans enn Pandemrix. Ingen av dem er utprøvd mot svineinfluensavirus. Pandemrix skal nå prøves ut på 9000 personer i 16 forskjellige prosjekter.
Bestillingen på denne vaksinen er stor; 400 millioner doser skal produseres for land i Europa og Canada. I produktdokumentasjonen for Pandemrix beskrives meget hyppige bivirkninger av vaksinen (en av ti eller hyppigere får bivirkninger av lokal eller generell karakter). Det advares dessuten mot å sette vaksinen samtidig med annen vaksine da bivirkningene kan bli intensivert.
Risikopasienter
Pandemrix er autorisert av European Medicines Agency under «exeptional circumstanses» ettersom det ikke har vært mulig å få full informasjon om vaksinen (pr. 5. oktober 2009).  Det antas at helsemyndighetene i Norge venter med vaksinen inntil man får svar på noen av disse utprøvingene. Derimot har EU nylig godkjent en vaksine mot svineinfluensa uten adjuvans og dyrket på cellekulturer - ikke egg. (Celvapan, Baxter).
En ny runde med svineinfluensa er på gang i en rekke europeiske land, USA og andre steder i verden. Det er også tendens til økning i Norge ved import og smittespredning innenlands.
Det er dessuten tid for sesonginfluensa snart; den kommer i november og varer vanligvis til februar-mars. Mange får nå sin årlige influensavaksine, særlig eldre på sykehjem og risikopasienter med kroniske sykdommer. Denne vaksinen anbefales tatt nå.
Forholdsregler
Vaksinen mot svineinfluensa vil det fremdeles bli debatt og usikkerhet om. Men jeg støtter internasjonale og nasjonale helsemyndigheter i deres råd om å vaksinere gravide og andre risikopersoner mot svineinfluensa. Imidlertid bør gravide og andre risikopersoner ikke utsettes for en uprøvd vaksine som Pandemrix med adjuvans og kvikksølv. Til dette bør det skaffes til veie rene og effektive vaksiner uten adjuvans og konserveringsmiddel i endosepakninger - og med en slik antigenkonsentrasjon at en dose er nok. Dette burde også gjelde befolkningen som helhet.
Det beste tiltaket mot spredning av alvorlig influensasykdom er fremdeles at hver enkelt tenker god håndhygiene, at man hoster og nyser i et engangslommetørkle og vasker hendene etterpå, at man unngår å smitte familie og andre, og at man ikke utsetter seg selv for unødig smitte.
Det er også vesentlig at helsepersonell i og utenfor helseinstitusjoner beskytter seg mot smitte med riktig bruk av smittevernutstyr og at man stopper alle smitteveier med gode isolasjonstiltak.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 17/09