Rosenrot påvirker legemiddelopptak

- Inntil vi vet mer, mener jeg at rosenrot ikke bør kombineres med legemidler før en har vurdert muligheten for alvorlige interaksjoner, sier professor Odd Georg Nilsen ved NTNU.
- Rosenrot er i særklasse den urten som har det største potensialet for legemiddelinteraksjoner blant de mange naturmidlene vi har undersøkt frem til nå. Jeg er både overrasket og bekymret, spesielt på bakgrunn av at rosenrot er blant de naturmidlene med stor omsetning, sier Odd Georg Nilsen til Dagens Medisin. Han er professor ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, NTNU.
Studien er antatt for publisering i tidsskriftet Planta Medica.
In vitro-studie
Norsk rosenrot, som er brukt i studien, viser seg å hemme leverenzymet CYP3A4, som bidrar til at legemidler nedbrytes. Rosenrot virker også hemmende på transport-/effluksproteinet P-glykoprotein (Pgp), som medvirker ved opptak av legemidler fra tarm. 
- Resultatet av interaksjon mellom rosenrot og legemidler som metaboliseres via CYP3A4 og/eller transporteres av P-glykoprotein, kan hemme nedbryting av legemiddelet og/eller føre til økt legemiddelopptak. Begge forhold vil føre til forhøyede blodkonsentrasjoner av legemiddel med risiko for bivirkning og toksiske effekter. Inntil vi vet mer, mener jeg at rosenrot ikke bør kombineres med legemidler som er substrat for CYP3A4 og/eller Pgp før en har vurdert muligheten for alvorlige interaksjoner, fremholder Nilsen.
Stor effekt
Han legger til at rosenrot viste seg å ha ti ganger større inhiberende (hemmende) effekt på leverenzymet CYP3A4 in vitro (i laboratorium) enn andre urter som tidligere har vært undersøkt ved instituttet.
- Den inhiberende evnen er i den samme størrelsesordenen som den en finner for legemidlene erytromycin og fluoxetin. Nesten halvparten av alle legemidler som omsettes via CYP-enzymene, omsettes over CYP3A4. Rosenrot virker også sterkt inn på Pgp in vitro, på linje med de kraftigste urteinhibitorene og i den samme størrelsesordenen som det vi finner for legemidler som omeprazol, kommenterer Nilsen.
Forbereder nye studier
Det største forbeholdet med resultatene i den norske studien er at funnene er gjort ved in vitro-studier, det vil si i laboratoriet.
- Disse kan være vanskelige å ekstrapolere til en in vivo-situasjon i menneske. Men in vitro-effektene er så pass klare at en allerede nå bør gjøre resultatene kjent, sier Nilsen.
Nå forbereder han og kolleger ved St. Olavs hospital og Det medisinske fakultet ved NTNU kliniske interaksjonsstudier med rosenrot.
Mange legemidler
En mulig interaksjon med rosenrot kan gjelde mange legemidler, men ifølge Nilsen har funnene størst relevans for legemidler med smal terapeutisk bredde. Dette er legemidler hvor det er liten avstand mellom den plasmakonsentrasjonen som gir en positiv klinisk effekt og de plasmakonsentrasjonene som gir bivirkninger eller uteblitt effekt, blant annet kreftmedisiner og hiv-/aidsmedisiner.
En rekke andre legemidler kan potensielt også interagere med rosenrot, som for eksempel ciklosporin, som brukes til behandling etter organtransplantasjon, antidepressive legemidler (SSRI), og hjertemedisiner som enkelte statiner, antiarrytmika og hjertesviktmedisiner.
Informasjon
Johannesurt er en annen urt som også interagerer kraftig med legemidler. Den er imidlertid klassifisert som naturlegemiddel. I pakningsvedlegget informeres det om risiko for interaksjon med flere medisiner.
 En bør kunne vurdere å gi informasjon for rosenrot på samme måte, mener Nilsen, selv om det i dag foreligger langt færre data på rosenrot enn for johannesurt.
Dette er en oppfordring Mattilsynet deler.
- Det er viktig at disse funnene publiseres i aktuelle fagforum og kommer relevante yrkesgrupper, som medisinere, til kjennskap. En opplysning om mulig interaksjon med legemidler bør også føres opp i en bruksanvisning som følger produktet. Merkeforskriften § 22 gir et generelt krav om bruksanvisning dersom det er nødvendig for at næringsmidlet skal kunne brukes på en hensiktsmessig måte, opplyser rådgiver Julie Tesdal Håland i Mattilsynet, Seksjon for omsetning til forbruker.
Naturlegemiddel i Sverige
Forsker Gro Fossum ved Statens legemiddelverk synes funnene er interessante.
- Dette er et interessant funn. Vi vet ennå ikke om funnene også kan bekreftes i bivirkningsrapporter og studier på mennesker, men vi forventer et sterkere fokus på bivirkningsrapporter i europeiske land hvor dette er på markedet etter at studien er publisert. Pasientene forteller ofte ikke legen sin om hvilke kosttilskudd de bruker, så det er viktig at legene spør pasienter om bruk av helsekost og naturlegemidler, påpeker Fossum.
Rosenrot er ikke godkjent som naturlegemiddel i Norge, men klassifisert som kosttilskudd og kan derfor selges fritt i dagligvarehandelen.
- Det er ingen godkjenningsordning på kosttilskudd. Urten kan være aktuell som plantebasert legemiddel - en ny kategori naturlegemidler som er felles for hele Europa.  I Sverige er ett rosenrotprodukt godkjent som naturlegemiddel, sier Fossum.

Jobber med bivirkningsliste

Bransjerådet for naturmidler er i gang med å utarbeide en oversikt for bivirkninger ved urter og kosttilskudd og mulig interaksjon med legemidler.
- Vi tar resultatene fra den norske studien alvorlig. Generelt er vi opptatt av at våre medlemmer skal be kundene rådføre seg med lege ved kjøp av kosttilskudd og samtidig bruk av medisiner, sier Turid Backer, leder av Bransjerådet for naturmidler.
Pakningsinfo
Hun forteller at rådet allerede er i gang med en liste over bivirkninger ved urter og kosttilskudd og mulige interaksjon med legemidler. Oversikten vil være tilgjengelig på nett i løpet av året.
Backer er positiv til merking av kosttilskudd som kan påvirke effekten av legemidler: - Vi er positive til å trykke slik informasjon på pakningen, men her må vi avklare med myndighetene hva vi faktisk får lov til. Tidligere har Legemiddelverket ikke tillatt slik veiledningsmerking ettersom slik informasjon impliserer at produktet har virkning, noe myndighetene ikke mener at kosttilskudd har.
Salget daler
Legemiddelverket har i alt 18 rapporter på mulig bivirkninger av rosenrot, meldt i perioden 2005- 2008.
Salget av rosenrot har dalt betraktelig de siste årene. I 2005 ble det omsatt for 86 millioner kroner, mens totalomsetningen i fjor var på 17,5 millioner kroner.
Dagens Medisin 14/09