Få blir gravide etter brystkreft

Det overrasket forskerne at brystkreft i så stor grad rammer ønsket om, og muligheten, til å få barn.
- Det er overraskende at brystkreft minsker sjansene til å få barn mer enn eggstokkreft og livmorhals. Kreftformene i underlivet rammer jo fertiliteten mer direkte, sier Astri Syse i Kreftregisteret. Hun har utført undersøkelsen sammen med forskerne Steinar Tretli og Øystein Kravdal.
Faktisk er det kun hjernekreft som reduserer sjansene til å få barn mer enn brystkreft. Også menn med testikkelkreft har høyere sjanse for å få barn enn kvinner med brystkreft.
Halvert sjanse
Kvinner som har hatt brystkreft, har 50 prosent redusert sjanse for å få sitt første barn etter sykdommen. De har 75 prosent redusert sjanse for å få barn nummer to og tre, sammenlignet med normalbefolkningen.
- Kvinnene strekker seg nok langt for å få ett barn, og så er det kan hende mindre viktig å få flere, antar Syse.
Tallene er hentet fra 1965 og frem til i dag. - Kvinner som får brystkreft i dag, har noe større sjanse for å få barn, men fremdeles er forskjellene store sammenlignet med normalbefolkningen, sier Syse.
Cellegift
De fleste fertile kvinner med brystkreft får diagnosen mot slutten av sin fertile alder, og da er risikoen større for at cellegift gjør dem mindre fertile.  
- Kvinner som var under 30 år da de fikk diagnosen, hadde 20 prosent større sjanse for å få barn enn de som var over 30 år, forteller Syse.
Gifter seg sjelden
Det faktum at brystkreft er en synlig sykdom, kan også gjøre det vanskeligere for kvinner med sykdommen å finne seg en partner - og dermed innvirke på mulighetene til å få barn, ifølge Syse.
- Vi ser nå på hvilken innvirkning kreftsykdom har på mulighetene til å finne seg en partner. Kvinner som har hatt brystkreft er, nest etter dem med hjernekreft, den gruppen som sjeldnest gifter seg. Det er svært synlig å være operert for brystkreft, og dette kan være problematisk, sier hun.
Menn med testikkelkreft, eller kvinner med eggstokkreft, finner lettere en partner.
- Dette er ikke sykdommer man så lett ser, og det gjør det kanskje lettere å finne en ny partner, selv om man vet at sykdommen ofte medfører nedsatt fertilitet, påpeker Syse.
Dårlig prognose
Hun påpeker at testikkelkreft og livmorhalskreft har en bedre prognose enn brystkreft.
- Dermed er det mulig at kvinner er redde for å sette barn til verden hvis de ikke er sikre på at de vil oppleve at de vokser opp, sier hun.
Fordi studien av førstefødsler kun tar for seg kvinner som ikke hadde barn da de ble rammet av sykdommen, er materialet forholdsvis lite.
60 førstefødte barn er født av kvinner med brystkreft fra 1965 fram til i dag, og 98 barn er født som nummer to eller tre.
Steril av cellegift
- Cellegift og hormonkurer er blant problemene som gjør det vanskelig for kvinner å bli gravide etter brystkreftbehandling, forteller overlege Erik Wist ved Ullevål universitetssykehus.
- Cellegift øker risikoen for å bli steril, særlig når kvinnene kommer opp mot 40 år, sier Wist.
En del er også bekymret for å føde etter å ha hatt kreft, og velger bort å få barn.
- Selv om statistikken sier det ikke er farlig å få barn etter brystkreft, føler ikke alle seg sikre, sier han.
Brystbevarende
Han kjenner ikke til at brystkreftpasientene sliter mer med å finne en partner.
- Andelen som får brystbevarende operasjoner er høy, og med brystet i behold blir ikke sykdommen så synlig. Men det å skulle si ifra til en potensiell kjæreste at man har hatt kreft, er nok ikke like lett, selv i 2008, sier Wist.
Legene anbefaler kvinner med brystkreft å vente i to år etter behandlingen med å få barn. - Dette er først og fremst ut fra prinsippet om at barnet skal ha en mor som lever videre. Den gruppen som har den mest aggressive formen for brystkreft, vil oftest ha fått tilbakefall innen to år, sier Wist. 
Hormonkurer
40-50 prosent av unge kvinner som har fått brystkreft, har hormonreseptorpositive svulster, og de blir derfor anbefalt å gå på hormoner i fem år.
- De bør ikke bli gravide mens de går på antiøstrogener. Kvinner i slutten av 30-årene ønsker iblant å inngå kompromisser - og ber om behandling av kortere varighet. I utgangspunktet gjør vi ikke det, men dette er vanskelig. En del sier da at de ikke vil ha hormonkur, og i så fall må vi diskutere saken, sier Wist.
Fryser eggstokkvev
Rundt fire prosent av de 2700 kvinnene som får brystkreft hvert år, er under 40 år, altså rundt 100 kvinner.
I dag er det eneste tilbudet de har for å bevare fertiliteten, å fryse ned eggstokkvev. Dette gjøres bare på Rikshospitalet, og Ullevål sender vev dit. I Norge har man ennå ikke forsøkt å sette det tilbake igjen, men det er gjort med hell i andre land.
Temabilag: Kvinnehelse, Dagens Medisin 11/08