Er vi feilinformert om kardiovaskulær helse?

PROFESSOR GØRAN BERGLUND og hans medarbeidere ved Medisinsk fakultet på Lunds universitet redegjør for en tankevekkende studie i Läkartidningen nr 49-50, 2007 (1).
Artikkelens utgangspunkt er den flere tiår gamle intense offentlige kampanjen for å redusere inntaket av mengde fett og andel mettet fett spesielt samt de svenske ernæringsanbefalingene fra 2005.
Forfatterne peker på at senere tids forskning ikke har støttet hypotesen om at verken høyt inntak av totalfett eller mettet fett øker risikoen for hjertesykdom (2-11). De oppfordrer den svenske Statens beredning för medicinsk utvärdering (SBU) og den svenske Socialstyrelsen til å oppnevne en komité som skal gjennomgå det vitenskapelige grunnlaget for gjeldende ernæringsanbefalinger, som sikter mot primær forebygging av hjerte- og karsykdom.
Kompleksitet
I samme utgave av Läkartidningen kommenterer representanter for det svenske Livsmedelverket artikkelen til Berglund og medarbeidere.
De uttaler at nye studier viser at sambandet mellom fettinntak, inntak av ulike fettsyrer og hjerte- og karsykdom, er mer kompleks enn tidligere studier har påvist. I denne forbindelsen viser de til fem studier som de mener støtter gjeldende ernæringsanbefalinger (12-16).
De nevnte fem studiene påvirker imidlertid ikke budskapet i Berglund og medarbeideres artikkel, slik det begrunnes nedenfor:
Uheldig kosthold
Artikkelen til Laaksonen, D.E. og medarbeidere drøfter en studie over 14 år, hvorav kostinntaket bare ble registrert i fire dager (12). Denne studien forutsetter at forsøkspersonene hadde samme kosthold i hele 14-årsperioden, hvilket er usannsynlig. Selv under de gitte forutsetningene fant man ikke at totalt fettinntak spiller noen rolle. Hva angår flerumettet fett, aksepterer Berglund at økt inntak reduserer risikoen.
Studien forteller heller ikke noe om hvilken glykemisk belastning de ulike gruppene har hatt. Det er nå slik at de som har høyt inntak av mettet fett uten samtidig å gå på lavkarbohydrat kosthold, ofte har et uheldig kosthold; mye ferdigmat som er høyglykemisk og med høyere innhold av transfett og skadelige biprodukter fra bearbeidelse ved høye temperaturer. Det kan for eksempel være forklaringen, ikke mettet fett i seg selv.
Pålitelighet?
Artikkelen til Jakobsen, M.U. og medarbeidere forklarer ikke hvordan man kontrollerte at forsøkspersonene faktisk spiste på den måten som studien forutsatte (13). Resultatene spriker så mye i forhold til effekt i ulike kjønn og aldersgrupper at det ikke er grunnlag for å komme med en plausibel årsak/effektforklaring.
Artikkelen til Xu, J. og medarbeidere refererer en studie som pågikk i 7-9 år - basert på 1 dags «dietary recall»; det vil si at forsøkspersonene ble bedt om å fortelle hva de spiste i løpet av en dag - ikke en gang basert på kostregistrering (14). Sannsynligheten for at forsøkspersonene faktisk fulgte et spesifikt kosthold over 7 til 9 år er svært liten, og hvor pålitelig er denne 1-dags registreringen?
Også i dette tilfellet forteller heller ikke studien noe om hvilken glykemisk belastning de ulike gruppene har hatt. På ny kan vi ha et tilfelle med mye høyglykemisk ferdigmat som kan være forklaringen, ikke mettet fett i seg selv.
Fettkvalitet?
Artikkelen til Trichopoulou, A. og medarbeidere refererer en gresk studie (15). I tillegg til at studien har problemer med design og sammenheng, vurderes ikke den glykemiske belastningen - og den konkluderer ikke noe i forhold til fett.
Artikkelen til Åkesson, A. og medarbeidere dreier seg ikke om fett, men om en sunn livsstil med mye grønnsaker, fisk osv. samt moderat inntak av alkohol - faktorer som reduserer risikoen. I denne studien har man ikke drøftet fettkvalitet.
Livsmedelverkets representanter lykkes altså ikke med å imøtegå argumentene til Berglund og medarbeidere. Det synes som den internasjonale konsensus med anbefaling om reduksjon i fettmengde og andel mettet fett i kosten hovedsakelig bygger på politiske overveielser og ikke har noen egentlig vitenskapelig evidens.
Fedon Alexander Lindberg,
spesialist i indremedisin, Dr. Lindbergs Klinikk
Paal Røiri,
siviløkonom
Litteratur:
1) Berglund G, Nilsson PM, Leósdóttir M. Fettintag och kardiovaskulär hälsa – är vi helt felinformerade? Läkartidningen nr 49-50 2007. 3780 – 84.
2) Ascherio A et al. Dietary fat and risk of coronary heart disease in men: cohort follow up study in the United States. BMJ 1996; 313:84-90.
3) Oh K et al. Dietary fat intake and risk of coronary heart disease in women: 20 years of follow-up of the Nurses’ Health Study. Am J Epidemiol. 2005; 161(7):672-9.
4) Leósdóttir M et al. The association between total energy intake and early mortality data from the Malmø Diet and Cancer Study; J Intern Med. 2004;256:499-509.
5) Leósdóttir M et al. Dietary fat intake and early mortality patterns – data from the Malmø Diet and Cancer Study. J Intern Med.2005;258:153-65.
6) Leósdóttir M et al. Cardiovascular event risk in relation to dietary fat intake in middle-aged individuals- data from the Malmø Diet and Cancer Study. Eur J Cardiovasc Prev Rehabil.2007;14:701-6.
7) Hunter DJ et al. Cohort studies of fat intake and breast cancer: a pooled analysis. N Engl J Med.1996;334:356-61.
8) Howe GR et al. The relationship between dietary fat intake and risk of colorectal cancer: evidence from the combined analysis of 13 case-control studies. Cancer Causes Control.1997;8:215-28.
9) Prentice RL et al. Low-fat dietary pattern and risk of invasive breast cancer. JAMA.2006;295:629-42.
10) Beresford SA et al. Low-fat dietary pattern and risk of colorectal cancer. JAMA.2006;295:643-54.
11) Howard BV and al. Low-fat dietary pattern and risk of cardiovascular disease. JAMA.2006;295:655-66.
12) Laaksonen DE et al. Prediction of cardiovascular mortality in middle-aged men by dietary and serum linoleic and polyunsaturated fatty acids. Arch Intern Med.2005;165:193-9.
13) Jakobsen MU et al. Dietary fat and risk of coronary heart disease: possible effect modification by gender and age. Am J Epidemiol.2004;160:141-9.
14) Xu J et al. Dietary fat intake and risk of coronary heart disease: the Strong Heart Study. Am J Clin Nutr.2006;84:894-902.
15) Trichopoulou A et al. Low-carbohydrate-high-protein diet and long-term survival in a general population cohort. Eur J Clin Nutr.2007;61:575-8.
16) Åkesson A et al. Combined effect of low-risk dietary and lifestyle behaviours in primary prevention of myocardial infarction in women. Arch Intern Med.2007;167:2122-7.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 08/08