– Politikerne sitter nærmere sykehusene enn fastlegene
Helsedirektør Bjørn Guldvog mener man må se på bakgrunnen for at man nå har en fastlegekrise og sliter med rekruttering til yrket. Han er samtidig glad for at primærhelsetjenestens utfordringer nå diskuteres på et nasjonalt nivå.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
ARENDAL (Dagens Medisin): Under Legeforeningens debatt «Fra fastlegekrise til pasientkrise», som åpnet helseprogrammet for årets politiske festival i Arendal, ble tiltak for å redde fastlegeordningen diskutert.
Etter at både regjeringens nye «hurtigarbeidende utvalg», handlingsplan, tildelinger eller mangelen på dem i statsbudsjett og digitale verktøy var diskutert, uttalte direktør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet at man må se på hvorfor man er kommet dit man er i dag.
– Politikerne sitter mye nærmere spesialisthelsetjenesten enn primærhelsetjenesten. Vi må snu det. Primærhelsetjenesten er fundamentet som må fungere for at helheten skal fungere.
Etter debatten sier helsedirektøren til Dagens Medisin at han med det mener at spesialisthelsetjenesten styres fra regjering og Helse- og omsorgsdepartementet, som igjen svarer Stortinget.
– Dermed knyttes ofte debattene om helse seg til spesialisthelsetjenesten, hvor det er regjeringen som blir direkte ansvarliggjort. I primærhelsetjenesten er det kommunene som blir ansvarliggjort. Det kan skape en usynkron situasjon. Jeg er glad for at nasjonale politikere nå er opptatt av hva som skjer i primærhelsetjenesten og fastlegene.
Aktuelt: Setter ned ekspertutvalg for fastlegeordningen
Både støttes og avvises
Fra politisk hold fikk Guldvog både støtte og motbør.
– Det er det nok mye rett i, uttalte Terje Søviknes (Frp) under debatten.
Han viste til nye sykehus og legemidler som eksempler.
Søviknes som understreket sin rolle som kommunepolitiker, viste til at utfordringene knyttet til at fastlegeordningen har kommet gradvis og vært godt kjent for kommunene.
– Det har tatt tid å få dette opp på den rikspolitiske agendaen.
Fra venstre: Aslak Bonde (ordstyrer), Marian Hussein (SV), Terje Søviknes (Frp), Tone Trøen (H), Cecilie Myrseth (Ap), Anne-Karin Rime (Legeforeningen), Jannicke Bruvik (Nasjonalt koordinerende pasient- og brukerombud), Ingrid Stenstavold Ross og Bjørn Guldvog, (Helsedirektoratet). Foto: Siri Gulliksen Tømmerbakke
Arbeiderpartiets Cecilie Myrseth sier til Dagens Medisin at hun ikke deler oppfatningen. Hun mener at regjeringen tar situasjonen på alvor.
– Jeg hører at Guldvog sier det, men når regjeringen sier at dette er en av de viktigste krisene som skal løses, så er jeg ikke helt enig i påstanden, sa Myrseth til Dagens Medisin etter debatten.
– Men det bidrar til god debatt, og så sa jo Guldvog mye mer enn det. Jeg skjønner utålmodigheten til et samlet fagmiljø og pasientgrupper.
Les også: Hemmeligholder utredning om fastlegefinansiering
– Den personlige kontakten er betydningsfull
Guldvog mener fastlegene og yrket må få den anerkjennelsen den fortjener.
– Kjernen i yrket må anerkjennes. Det er den personlige kontakten med enkeltmennesker. Det tror jeg ikke får nok oppmerksomhet, men den er veldig betydningsfull, uttalte Guldvog under debatten.
I samtale med Dagens Medisin etter endt debatt forklarte Guldvog at det nok handler mye om hva legene utdannes til og hva som interesserer dem.
– Mye av utdanningen skjer i sykehusene, som gjør en fabelaktig jobb og har en veldig høy standard. Vi har kanskje verdens beste helsetjeneste. Men det bidrar også til at flere overlever og har behov for oppfølging i kommunene.
– Det er ikke en veldig stor del av utdanningen som skjer i kommunene eller primærhelsetjenesten. De har utplassering og LIS-tjeneste, men mye av lege-identiteten er etablert i spesialisthelsetjenesten.
– For å endre og få på plass mer praksis i primærhelsetjenesten må det på plass endringer?
– Ja, det dreier seg til dels om penger og dels om å organisere det på en måte som gjør at primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten blir likeverdig i utdanningstilbudene.
Han mener det blant annet henger sammen med forskning.
– Mye av fagutviklingen skjer i forskning. Hvis 90 prosent av fagutviklingen skjer i spesialisthelsetjenesten dras ressursene i samme retning, både de økonomiske ressursene og de personlige.