Legene drømmer om en ny seier i Arbeidsretten

SØNDAG ettermiddag grep arbeids- og sosialminister Henrik Asheim (H) inn med tvungen lønnsnemnd i legestreiken.

Det første streikeuttaket fra sist mandag var av symbolsk karakter: 23 leger i Tromsø, Trondheim, Narvik, Bergen og Stavanger ble tatt ut. Ingen av dem var avgjørende for streikens nøkkeltema: Arbeidsbelastningen i legevakt.

MEN da 12 leger i distriktskommunene Kautokeino, Sirdal, Vang, Nord-Aurdal, Herøy (Møre og Romsdal), Karasjok og Hasvik skulle ut i streik fra mandag 2. november, ble konsekvensen at liv og helse var truet.

Disse kommunene ville ikke ha hatt en forsvarlig legevaktberedskap, var myndighetenes vurdering.

LEGESTREIKEN i kommunene ble altså bare en knapp uke gammel.

Legenes streikerett er i praksis begrenset. Selve kjernen i yrkesgruppens samfunnsoppdrag – å sikre «liv og helse» – er også kronargumentet for å stanse en streik.

– VI HAR i løpet av denne streiken tatt ut svært få leger. Dette viser hvor skjørt legevakten er organisert mange steder i landet, sa legepresident Marit Hermansen søndag.

Dette er selvsagt riktig. Samtidig var uttaket av legene som ble gjort, ikke tilfeldig. Den første runden var kun symbolsk, i runde nummer to valgte man bevisst småkommuner med få leger i vakt.

TIDSPUNKTET for konflikten – midt i en pandemi – gjorde streiken krevende for legene: De sto i fare for å miste tillit i befolkningen dersom streiken hadde gått utover covid-19-håndteringen eller andre sårbare grupper.

Konsekvensene av streiken kunne ha slått tilbake på dem selv. Derfor var også legene tjent med at myndighetene kjapt grep inn med tvungen lønnsnemnd.

HVERDAGEN for en fastlege på næringsdrift med lang liste i byen og en kommunalt ansatt lege i en distriktskommune med få pasienter, er svært ulik.

Helt sikkert er det at yngre leger begge steder krever et større vern for tid med familie og fritid.

Men heller ikke fastlegene som regjerte da fastlegeordningen kom på plass, kunne ha sett for seg omfanget av arbeidsoppgaver som er kommet til siden 2001.

KS verken kunne, eller ville, imøtekomme legenes krav. For arbeidsgiversiden handler problemstillingen både om styringsrett og økonomi. 

Leger i norske kommuner skal ivareta listepasienter, allmennlegeoppgaver og legevakt, fremholder KS.

Disse elementene inngår i jobben.

DERFOR mener man at legenes beskrivelse av «legevakt som overtid», er å vri på virkeligheten. Det er mulig å gå ned på antallet listepasienter hvis arbeidsmengden blir for stor, fremholder KS.

KS mener man har kommet med justerte opplegg for legevakt, og kommet med gode piloter for hvordan det kan redusere arbeidsbelastningen.

Da reagerer legene nærmest instinktivt med: «Dette taper jeg penger på», ifølge arbeidsgiversiden.

I KULISSENE erkjenner imidlertid begge parter at motparten står i en krevende situasjon: Fastlegene jobber mye, innrømmer KS. Legeforeningen ser at Kommune-Norge har mange krevende og kostbare oppgaver foran seg.

Det virker også å være en erkjennelse hos partene at konflikten vanskelig kan løses gjennom en tariffavtale. Problemstillingene går over flere akser, og har derfor ikke noe naturlig kompromiss – et sted hvor aktørene kan møtes på midten.

HØSTEN 2016 streiket sykehuslegene for å beholde påvirkning og kontroll på arbeidstidsordningene i spesialisthelsetjenesten. Kravet om «rullerende arbeidsplan» sto sentralt.

Streiken varte den gangen i fem uker. Hendelser ved Nordlandssykehuset i Bodø utgjorde en fare for liv og helse. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) avblåste konflikten med tvungen lønnsnemd.

DEN påfølgende kjennelsen fra Rikslønnsnemnda gikk i favør av Spekter. Da svarte Akademikerne helse/Legeforeningen med å føre saken inn for Arbeidsretten.

Spoler vi tre år tilbake: I november 2017 vant legene en overraskende seier mot Spekter. Det var en knockout-seier for legene mot arbeidsgiverforeningen.

ARBEIDSRETTEN mente den gangen at Rikslønnsnemndas kjennelse var ugyldig: Det at sykehuslegene har sagt ja til unntak fra arbeidstidsbestemmelsene én gang, kan ikke gjelde for evig tid.

Dagens kamp i kommunene handler også om arbeidstidsordninger og vern. At fastlegene har akseptert nærmest ubegrenset med legevakt tidligere, kan ikke gjelde for all fremtid, vil være resonnementet til legene.

DETTE minner om det som fikk gehør i Arbeidsretten i 2017. Men er situasjonen lik – og også gyldig – for kommuneleger i legevakt i en eventuell arbeidsrettssak?

Presedensen til Rikslønnsnemnda har vært å videreføre eksisterende tariffavtale. Skjer det igjen, er ikke siste ord sagt: Det vil Legeforeningen neppe akseptere, og et nytt oppgjør i retten – nå med KS – kan bli en realitet, kanskje en gang i 2021 eller 2022.