PANDEMI: Helsepersonellstudien har som mål å kartlegge helsepersonells opplevelser, helseplager, behov og tilgang til hjelp og støtte på jobb gjennom de fire smittebølgene av covid-19-pandemien. Illustrasjonsfoto: OUS

Foto:

Forsker: – Helsepersonell med betydelige helseproblemer må identifiseres og hjelpes

Helsepersonellstudien kartlegger hvordan det har vært å jobbe på sykehus under koronapandemien. Mange rapporterer om betydelige psykiske og somatiske helseproblemer, viser foreløpige resultater.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Over 13.000 pasienter har vært innlagt på norske sykehus med covid-19. Før pandemien hadde ikke sykehusene erfaring med å håndtere en så langvarig pandemi. Gjennom to og et halvt år med pandemi har belastningen på sykehusene og dem som jobber der, vært stor. 

Helsepersonellstudien har som mål å kartlegge helsepersonells opplevelser, helseplager, behov og tilgang til hjelp og støtte på jobb gjennom de fire smittebølgene av covid-19-pandemien.

Studien som startet i 2020, pågår fremdeles. Nylig ble foreløpige resultater presentert under et webinar

Så langt har nesten 2000 helsepersonell ved Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus, St. Olavs hospital og Universitetssykehuset Nord-Norge deltatt.

Det fortalte leder av studien, seniorforsker Synne Øien Stensland ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), under webinaret.

To tredeler av deltagerne jobbet med pasienter med mistenkt eller påvist covid-19-sykdom. En tredel jobbet med pasienter med alvorlig covid-19-sykdom på intensiv eller intermediær-avdelinger.

– Drivkraft

I prosjektet har de utviklet nettbaserte spørreskjemaer i samarbeid med de fire universitetssykehusene, med tanke på å fange opp viktige arbeidsrelaterte faktorer for helse gjennom pandemien.

Deltagerne ble blant annet bedt om å beskrive hva de var mest stolte av å ha oppnådd på jobb de siste to ukene.

BUFRE: – For øyeblikket er det et presserende behov for at sykehus effektivt «bufrer» de negative konsekvensene av pandemien, sier studieleder Synne Øien Stensland. Foto: NKVTS

– Deltagerne fremhevet at de var stolte av å kunne bidra til samfunnet, lære, tilpasse seg og arbeide standhaftig for å kunne gi behandling og omsorg av høy kvalitet. Bygge beredskap og effektivitet i organisasjonen og bidra til kollegialt samhold og støtte i krise, fortalte Stensland.

– De over 1000 analyserte svarene kommuniserte en drivkraft til å holde seg i arbeid gjennom krisen – ofte til tross for svært utfordrende arbeidsforhold. Å opprettholde sin egen helse under høyt arbeidsrelatert stress, skilte seg ut som et gjennomgående tema, sa hun videre.

Noen rapporterte om sinne, andre følte ingen stolthet.

Mange betydelige helseproblemer

De kunne også dele erfaringene sine i fritekst.

«Jeg har sjelden vært mer sliten etter vaktene. Har jobbet nesten 35 år på intensivavdelingen. Tanken på at dette skal vare lenge er nesten uutholdelig», var det en som skrev.

Det var også mange som rapporterte helseproblemer, som høye eller svært høye nivåer av somatiske helseproblemer (16-20 prosent), rundt 20 prosent rapporterte betydelig angst og depressive symptomer (18-20 prosent), 8 prosent oppfylte 3 eller 4 av 4 PTSD-kriterier, mens nesten en av seks rapporterte symptomer på utbrenthet.

Åtte helsefremmende faktorer

Gjennom analyse av over 2500 svar har forskerne identifisert åtte viktige arbeidsrelaterte faktorer for sykehuspersonells helse gjennom pandemien.

Helsefremmende faktorer:

  1. Tilstrekkelig kompetanse
  2. Forutsigbarhet i team og arbeidsmiljø
  3. Godt smittevernutstyr
  4. Informasjon, hjelp og støtte til stressmestring
  5. Håndterbar arbeidsmengde og oppgaver
  6. Sikkerhet
  7. Støttende sosialt miljø
  8. Beste praksis – å gi nødvendig behandling og pleie

Risikofaktorer som var forbundet med økt risiko for både PTSD og psykiske plager:

  1. Bli smittet av covid-19 i den tidlige fasen av pandemien
  2. Oppleve alvorlig covid-19-smitte hos nær kollega, familie eller venn

Mangel på stresshåndtering

Blant de helsefremmende faktorene rapporterer personalet høyest oppnåelse av «best praksis» og sosial støtte, og desidert laves til gang til arbeidsrelatert stresshåndtering, fortalte Stensland.

Sykehuspersonell som var involvert i behandling av covid-19-pasienter hadde høyere risiko for flere arbeidsrelaterte belastninger enn kolleger som ikke var involvert i slik behandling.

– De arbeidsrelaterte faktorene identifisert i denne studien kan utgjøre viktig mål for sykehusintervensjoner, for å bygge en mer bærekraftig respons på denne og kommende kriser, sa seniorforskeren.

– For øyeblikket er det et presserende behov for at sykehus effektivt «bufrer» de negative konsekvensene av pandemien ved proaktivt å bygge sunne arbeidsmiljøer for de ansatte, fortsatte hun. 

I slike intervensjoner er det viktig å sikre tilstrekkelig kompetanse i team, forutsigbarhet, tilgang til nødvendige, brukervennlig smittevernutstyr, stresshåndtering, en håndterbar arbeidsmengde og arbeidsoppgaver, sikkerhet og et støttende, sosialt miljø for god praksis, understreket forskeren.

– Personell med betydelige helseproblemer må identifiseres og gis behovsbasert hjelp og støtte. Noen vil trenge behandling, sa Stensland.

Også Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) deltar i den tverrfaglige studien. 

– Til vanlig er sykehus en arbeidsplass der mange opplever arbeidsmiljøutfordringer som høye emosjonelle krav, og høge jobbkrav i kombinasjon med lav jobbkontroll, sier Dagfinn Matre, som er seniorforsker ved STAMI, i en melding på STAMIs nettsider.

Under pandemien har sykehusene vært nødt til å endre viktige deler av driften på kort tid, med nye krav til sikkerhet for pasienter og ansatte, arbeidstid og et endret arbeidsmiljø, heter det videre i meldingen. 

Les også: EMA vurderer ny mulig medisin mot covid-19 – slik virker den

Mer om Helsepersonellstudien:

Studien er finansiert av Forskningsrådet, og ledes av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i samarbeid med Oslo universitetssykehus (OUS).

Prosjektet har følgende formål:

  • kartlegge helsekonsekvenser for sykehuspersonell som arbeider med covid-19-smittede pasienter under utbruddet
  • undersøke individuelle, arbeidsrelaterte og organisatoriske forhold som har betydning for belastninger, stress og helseplager
  • identifisere akutte og langsiktige behov for tiltak for å redusere belastninger, stress og helseplager og for å opprettholde god kapasitet ved sykehusene

Kilde: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

Les også: Legemiddelverket endrer paracetamol-anbefalinger

Powered by Labrador CMS