Vil oppdatere Samhandlingsreformen

– Vi må ha en helseminister som oppfatter dette som en hovedutfordring, sier Aps Ingvild Kjerkol, helsepolitisk talsperson.

Hun tar til orde for å ruste opp Samhandlingsreformen, og hun krever økonomiske virkemidler. Men det er ikke åpenbart at øremerkede midler vil hjelpe kommunene med å oppfylle intensjonen i reformen, mener hun.

Virkemidler
– Innbyggerne i en kommune har pasientrettigheter. Pengene kommunene får, kommer allerede med merkelapper og vel så det. Hvis pasientrettighetene ikke oppfylles, har kommunene et problem. Så det er vanskelig å få en kraftigere føring enn de rettighetene Stortinget har gitt pasientene.

– Man kan ikke øremerke mer, mener du?

– Hvis man skal øremerke, må man vite hva man skal øremerke, og det er dette vi etterlyser. Vi trenger virkemidler som stimulerer kommunene og sykehusene til å jobbe sammen om pasientene. Rett og slett økonomiske insentiver. Da reformen ble innført, hadde man kommunal medfinansiering, den ble fjernet av Høie. Det var kanskje ikke godt nok, men det var det eneste økonomiske virkemidlet mellom nivåene. Vi ønsker at man finner virkemidler som bygger opp under samhandlingen, og at dette ikke skal være opp til den enkelte leder.

«Tafatt gjennomføring»
– Hvilke virkemidler ser du for deg helt konkret?

– Det har vi ikke svaret på i dag. Vi må sette fagfolk på oppgaven og få gode svar. Det er slik vi pleier å gjøre det. Det er derfor vi sier at vi trenger en «Samhandlingsreform 2.0». Vi skal ikke ha en ny reform, men et kraftigere virkemiddel for å nå målene med retningsreformen som ble innført i 2012. Poenget er en tafatt gjennomføring fra den helseministeren som har hatt ansvaret for reformen lengst.

– Så hva må til?

– Først må vi ha en helseminister som oppfatter dette som en hovedutfordring. Når fem prosent av pasientene står for 50 prosent av ressursene, er det ingen tvil om hva som er hovedutfordringen. Pasienter glipper mellom nivåene og bli kasteballer i systemet. Statsråd Bent Høie har hatt fokus på privatiseringsprosjekter, fritt behandlingsvalg, og han får plantet det verdiladede begrepet Pasientens helsetjeneste.

Færre sykehussenger
Sykehusbygg fremskriver med færre senger. Det er imidlertid heftet usikkerhet rundt denne fremskrivingen. Kjerkol mener man får et kjempeproblem dersom det planlegges for færre senger uten at kommunene er klare for å ta imot pasientene.

– Det er derfor betryggende at Helse Nord nå overfor kommunene hele tiden minner om at man har 45.000 pasienter som skal overføres, som ikke skal ligge på sykehus. Kanskje skal kommunene få mer rettigheter og kraft bak kravene, men da må vi jobbe med det og ikke alt mulig annet, sier hun.