Nå krever helsetoppene «ny» samhandlingsreform

NARVIK (Dagens Medisin): – Utfordringene er like store fortsatt.
Det konstaterte direktør i Helse Nord, Kristian Fanghol, da han var førstemann ut i den helsepolitiske debatten ved Helsepolitisk konferanse i Narvik, som ved oppstart mandag samlet godt over 200 deltakere fra hele landet.

Virker den?
Temaet for første debatt var Samhandlingsreformen. Spørsmålet fra debattleder Kjetil Moe var kort og godt: Har den levert?

– Nei, er det enkle svaret på det, svarte Fanghol, og la til følgende illustrasjon han mener snakker for seg selv:

– Vi vet at fem prosent av pasientene trenger 45 prosent av ressursene – vi snakker om 19 kontakter med sykehuset per pasient hvert år.

«Ikke helsvart»
Den konstituerte UNN-direktøren, Marit Lind, mener imidlertid ikke at situasjonen er helsvart, og ga uttrykk for å være mer «tja»-enig med moderskipet Helse Nord og Fanghol:

– Det er en god del forbedringer. Jeg tror utfordringene er mellomrommet mellom tjenestene, vi snakker «mind the gap» her. Vi, UNN, mener det for eksempel at det er lurt å gjøre det vi har gjort, nemlig å etablere pasientsentrerte helseteam, som jobber sammen og forebygger innleggelser, forbereder og forbedrer utskrivinger.

– Men selv om vi gjør dette, så sliter vi med enkle ting som dokumentasjonssystemene: Man sitter der med hver sine datasystemer som ikke har lov å snakke med hverandre. Så struktur og lovgivning er til hinder for oss, sa Lind.
– Tvil, tro, håp
Geir-Ketil Hansen er varaordfører i Narvik for SV. Han satt i regjering da reformen ble vedtatt, noe for øvrig også meddebattant Kjersti Toppe (Sp) gjorde. Begge fikk spørsmål om hvor ansvaret ligger:
– Ja vi hadde vel litt ansvar der ja, sa Hansen.

– Det var nok mye tvil og tro og forhåpninger. Lyskasterne var i større grad enn tidligere rettet mot kommunene. Man hadde trodd at spesialisthelsetjenesten skulle få færre pasienter når kommunen fikk flere. Noen var i tvil om dette, og de fikk rett. Kommunene er ikke blitt den premissleverandøren for utvikling av helsetjenester som man hadde trodd, mye har ikke slått til, sa Hansen.

Vil ha en ny Samahandlingsreform - som virker
Kjersti Toppe pekte på det hun karakteriserer som «det triste med hele reformen». Hun krever en helt ny Samhandlingsreform.

– Jeg hadde stor tro på den, sa hun.

– Men - kommunene har tatt imot flere pasienter, det vet vi. Imidlertid har ikke kommunene fått økt kapasiteten tilsvarende. Vi trenger en ny samhandlingsreform. Som blir fulgt opp – men som har de samme intensjonene.

Legepresidenten: Et kjempelokomotiv
Legeforeningens president Marit Hermansen, som tidligere har uttalt seg kritisk om at fastlegene fikk en for liten rolle i reformen, er heller ikke spesielt fornøyd med hvordan reformen har forløpt :
– Intuitivt var det noe veldig bra med ideen, men da reformen ble innført så hadde jeg følelsen av at det var et kjempelokomotiv som kjørte gjennom kommunene. Sykehusene var bedre rigget til å skrive disse samarbeidsavtalene enn det kommunene var, så man kan spørre seg om disse avtalene var gode nok som samhandlingstiltak, sa hun.

– Det har ikke fulgt med kompetanse og ressurser, og det gjelder ikke bare fastlegene.
Planlegger for færre senger på sykehusene
Før debatten holdt også Unni Dahl, som er sykehusplanlegger i Sykehusbygg HF, et innlegg om Sykehusinnkjøps planlegging av nye sykehus:

– Sykehusbygg fremskriver med redusert sengebehov i sykehus, og med økt behov for poliklinikk, sa hun, og presiserte også at det hersker usikkerhet rundt slike fremskrivinger.
Å planlegge for færre senger, er en utvikling som Hermansen mener er skummel:

– Slike fremskrivinger må gjøres i fellesskap, pasientene skal være i et løp i både spesialisthelsetjenesten og i primærhelsetjenesten, sa hun.

Eneste representant fra dagens regjering tilstede i Narvik var Venstres Carl Erik Grimstad, som dermed fikk heftet på seg å utgjøre «forsvaret». Han karakteriserte reformen som «det største eksperimentet vi gjennomførte uten pilot».

–Det er veldig få som er primærhelsetjenestens beste venn i dette landet, la han til.

Ap: Mer penger til kommunene
Aps Ingvild Kjerkol pekte på at kommunen trenger sterkere lut i form av penger, og mener samhandlingen må skje blant fagfolkene i det kliniske arbeidet. Men hun ville heller ikke love øremerkede penger til kommunene.

På spørsmål om det er behov for en grundig revidering av Samhandlingsreformen, svarte UNN-direktør Lind med følgende eksempel:

– Vi må gjøre det annerledes, Vi investerer i kjempedyrt utstyr – bruker vi det optimalt? Nei, vil jeg påstå. Det er mange muligheter her, sa hun.