2500 underskrifter mot avvikling av Fritt behandlingsvalg

Fritt behandlingsvalg (FBV) ble etablert under den forrige regjeringen i 2015. Pasienten fikk da utvidet rett til å velge mellom offentlige og private behandlingssteder, og formålet ellers var reduserte ventetider.

Helseaktører som er godkjent av Helseøkonomiforvaltningen (Helfo), kan levere spesialisthelsetjenester innenfor ordningen, mot betaling fra staten.  

Ifølge lovproposisjonen som ble fremmet for Stortinget, kan ordningen avvikles fra 1. januar 2023.

– Ikke klare til å ta imot pasientene

Eivind Harald Kjerstad, daglig leder ved Mestringshusene Bolkesjø, forteller at de er bekymret over den raske avviklingen. 

– Vi er et ideelt foretak som har en godkjenning fra Helfo innenfor rus og psykiatri, på to klinikker. Allerede i utredningsnotatet som lå til grunn for innstillingen før sommeren, var det helt åpenbart at det ikke var foretatt noen konsekvensutredninger knyttet til dette. Utredningsinstruksen er ikke fulgt i det hele tatt i det som har kommet fra regjeringen. 

Mandag overrakte de en underskriftskampanje til leder i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Tone Wilhelmsen Trøen (H). 

– Vi er ikke alene om å mene at det er totalt uforsvarlig å gjøre dette på så kort tid. Det vil vi synliggjøre gjennom over 2500 underskrifter. 

Ifølge Kjerstad skjer avviklingen så fort at ingen egentlig er klar for å ta imot pasientene. 

– I år er det helt sikkert nærmere tusen pasienter som ingen kan fortelle hvilket tilbud skal få når dette avvikles.

Ved de to avdelingene til Mestringshusene har de hatt 400 pasienter siden oppstart for drøyt fire år siden, forteller Kjerstad. 

– Hvis det blir gjennomført slik som det er foreslått nå, så er det i alle fall helt sikkert at det er mange hundre pasienter her som plutselig blir stående uten et tilbud. 

Han viser til forslaget om en overgangsperiode på tolv måneder.

– Det betyr at de pasientene som vi får inn før første januar, kan vi ha i ett år før de må skrives ut.

Kjerstad påpeker at det er knapt to måneder til iverksettelse av avviklingen. 

– Helseforetakene har ikke kommet opp med noe god plan for hvordan det skal gjennomføres. Kommunene er jeg helt sikker på at ikke er klare til å ta mot pasientene som blir stående uten døgnbehandlingstilbud. 

Må inngå nye avtaler

Han viser til at helseforetakene trenger tid til å bygge opp kapasiteten. 

– Vi tror at de må inngå nye avtaler. Juridisk sett kan det være utfordrende å få det til på kort sikt, de må ut med nye anbud og nye anskaffelser. Helse Sør-Øst har to års oppsigelse på de avtalene de har per i dag. Hvis de sier dem opp før årsskiftet, betyr det at først i 2025 kan nye avtaler tre i kraft. 

Innen den tid kommer FBV-institusjonene til å være borte for lenge siden, understreker han.

– Vi kommer ikke til å få anledning til å inngå kontrakter på den tiden. 

Kjerstad mener at de må få muligheten til å drive ut godkjenningsperioden.

– Vi har 4,5 år igjen av vår godkjenningsperiode og vi synes det er naturlig at vi får fortsette. Vi mener at vi må få holde på så lenge at det kommer ut anbud fra helseforetakene, slik at vi faktisk får en reell mulighet til å være med å by på nye kontrakter med helseforetakene.

Etterlyser oversikt over kapasitet

– Jeg er veldig bekymret for pasientene. Det er helt uforståelig at man avvikler noe uten å ha en plan for hvordan det offentlige selv skal ha denne kapasiteten, sier Tone Wilhelmsen Trøen. 

Hun viser til at helseregionene har fått i oppdrag å utrede hva som er behovet dersom man skal dekke opp disse plassene i egen regi, innen årsskiftet. 

– Det er veldig sent. Jeg ser at regjeringen foreslår en overgangsordning på tolv måneder. Men det er klart at for en seriøs aktør som Mestringshusene, å skulle ha stadig færre pasienter til behandling vil jo gjøre noe med fagmiljøet.

Hun mener at de ansatte etter hvert vil se seg om etter nye jobber og at det vil oppleves utrygt å jobbe et sted man vet at skal avvikles.

– På lang sikt blir det mindre mangfold, særlig for pasienter som trenger behandling innenfor rus og psykisk helse. Det er utrolig viktig at man kan få lov til å velge selv hvor man skal få behandling – det kan være forskjellen på om man faktisk klarer å komme seg ut av en rusavhengighet eller ikke.

Ifølge Trøen legger man nå ned en ordning uten å ha skapt noe kontinuitet og trygghet for pasientene eller fagfolkene som jobber hos FBV-leverandører.

– Det hadde vært helt avgjørende at helseministeren og helseregionene hadde inngått avtaler, slik at man var trygge på at den kapasiteten man har blir beholdt.

Hun peker på lange ventetider innen rus- og psykisk helsevern og kaller det en enorm belastning for pasientene. 

– Innen rus og psykisk helse har vi ikke sett noen oversikt over om det offentlige har kapasitet til å ivareta de plassene som nå mest sannsynligvis kommer til å legges ned, når disse aktørene mister sin godkjenning. 

Trøen sier at det minste man kunne forvente var å sørge for at det var nok kapasitet og at man kunne være trygge på at pasientene blir ivaretatt framover.

– Den oversikten over kapasitet foreligger ikke. 

Nok tid

– Det er jeg helt uenig i, svarer nestleder Cecilie Myrseth (Ap) i Stortingets helse- og omsorgskomite, på uttalelsene om at ordningen avvikles for raskt.

Hun legger til at det har vært godt kjent at Fritt behandlingsvalg ville bli avviklet da regjeringen tiltrådte for et år siden. 

Hun påpeker at det ikke vil være mulig å ta inn nye pasienter fra årsskiftet og at alle får tolv måneder på overgangsordningen. 

– Under høringen bekreftet helseforetakene at de kommer til å være klare til å overta pasienter om det er behov for det.

Ifølge Myrseth er det lagt inn nok tid til avviklingen. – Det ville kanskje ikke vært nok tid uansett for en del av dem som ikke ønsker at ordningen skal avvikles, tilføyer hun. 

Det viktigste er at pasientene skal ivaretas og vil bli gitt den helsehjelpen de har krav på uansett, understreker Myrseth, og legger til at hun er trygg på at det kommer til å bli gjort. 

– De tallene som kommer fram, viser at dette er en ordning som i all hovedsak rammer og omhandler helsetilbudet i Helse Sør-Øst. Helse Nord og Helse Midt sier at FBV ikke har stor betydning i deres regioner, da de har kapasitet til å ivareta de få pasientene det gjelder, i egen regi eller med private/ideelle som de har avtaler med. 

En av utfordringene med ordningen, ifølge Myrseth, er manglende mulighet til å føre kontroll og tilsyn.

– Helseforetakene har et sørge-for-ansvar og betaler regningen, men kan ikke drive tilsyn med disse aktørene. Man har heller ikke utstrakt samarbeid, noe man har med de private og idelle aktørene man har langvarige avtaler med, ut fra behov. Da blir det krevende å tenke helhetlige helsetilbud. Helse Sør-Øst sier at de nå inngår flere avtaler med private aktører for å holde trykket oppe.

Les også: – Det hjelper ikke å ha et bredt behandlingstilbud hvis vi ikke vet hva som virker for hvem

For sent ute

– Vi er bekymret over at det er snart er desember – at det skal avvikles på så kort tid fører til at det er mange pasienter som kommer til å miste tilbudet sitt, sa Anne Karin Rime, leder i Legeforeningen, under høringen mandag. 

Hun kalte overgangsordningen for snever. 

– Så pekes det her på muligheten til å inngå avtaler med RHF-ene, og det er en reell mulighet for videreutvikling av ordningen, men jeg må minne dere på at hittil har det tatt omtrent 18 måneder å få til en slik avtale med de ulike RHF-ene, så da er man for sent ute.

Foreningsleder Håkon Kongsrud Skard, i Psykologforeningen, uttalte at helseforetakene bør pålegges å sikre at den samlede kapasiteten i behandlingstilbudet ikke reduseres som følge av avviklingen av Fritt behandlingsvalg. 

Han understreket at avviklingen kan medføre en uthuling av pasientrettighetene.

Dersom behandlingstilbud med andre tilnærmingsmåter og behandlingsmetoder faller bort, kan det svekke pasientenes mulighet for samvalg og individuelt tilpasset helsehjelp, påpekte han. 

– Vi er bekymret for at avviklingen av ordningen i praksis vil medføre at behandlingstilbud til pasienter innen psykisk helsevern og TSB vil bli begrenset. 

Skard påpekte at en reduksjon i kapasitet og diversitet ikke er i tråd med lovnadene regjeringen har gitt om å styrke psykisk helsevern, inkludert døgnbehandling og at godkjenningsordningen for FBV skal erstattes av langsiktige avtaler etter anbud dersom foretakene ikke selv kan bygge ut tilsvarende tilbud.