Vil gjennomgå ordningen med fristbrudd: – På høy tid å ta grep

Dette konstaterer Ap-leder Jonas Gahr Støre. Den tidligere helseministeren vil nå ha en gjennomgang av fristbruddordningen, etter å ha lest om konsekvensene fristbrudd i psykisk helsevern har for blant andre Finnmarkssykehuset.
Som Dagens Medisin skriver har Finnmarkssykehuset hatt utgifter på 74 millioner på ni år, som følge av fristbrudd innen psykisk helsevern. For disse millionene, som har gått til private leverandører, kunne sykehuset ha behandlet tre ganger så mange pasienter, mener de.

– Hva tenker du om de mangeårige konsekvensene for Finnmarkssykehuset beskrevet i denne saken? 

– Det fremstår for meg som at de er fanget i en krevende spiral ved at de i utgangspunktet ikke blir gitt god nok kapasitet, økonomi og forutsetninger til å behandle nok pasienter.  Dermed blir de belastet med fristbruddutgifter – som igjen gir dårligere handlingsrom og et redusert totaltilbud, sier Støre til Dagens Medisin.

Han peker på at det også gir dårlig forutsigbarhet i egen drift å ikke vite hvor lenge en fristbruddpasient skal behandles hos den private leverandøren:

– De har ikke noen muligheter til å få innsikt i dette på grunn av taushetsplikten.

–  Det er heller ikke betryggende for å vite nok om kvaliteten og behandlingsforløpet på behandlingen. Jeg har stor forståelse for at dette skaper bekymringer for sykehusets økonomi og drift, og for pasientene. Som flere påpeker, kan det være fare for overbehandling hos de private leverandørene som behandler fristbruddpasientene.

–  Dette er ikke en god situasjon å befinne seg i for Finnmarkssykehuset, og det legger ikke opp til at sykehuset skal lykkes godt nok med tjenestene. Da jeg leste sakene, bet jeg meg merke i at tillitsvalgte fortviler over situasjonen, og at administrerende direktør opplever det som at de blir straffet i urimelig grad.

–  Når folk som går på jobb hver dag for å levere det beste tilbudet til pasientene sine, føler på en slik urettferdighet over tid, er det på høy tid å ta grep, sier han.

–  Hvordan tenker du at ordningen, når den får slike utslag som vi ser eksempler på her, rammer rekrutteringen av fagfolk på små sykehus?

–  Jeg merker meg det som Finnmarkssykehuset sliter med, og forstår at det er krevende for dem at fristbruddordningen slik den er lagt opp nå, gjør at de ikke får ansatt folk. Når de har behov for å utdanne sine egne spesialister fordi rekrutteringen av ferdig utdannede spesialister er spesielt vanskelig for dem, så bør det tas høyde for dette i deres drift – og med god nok kapasitet – uten at en blir ekstra sårbar for hyppige og kostbare fristbrudd. Når det er vanskeligere å rekruttere i enkelte deler av landet, bør det tilrettelegges bedre for å utdanne spesialister selv, sier han.

Fristbruddordningen, som forøvrig ble innført under Ap-regjering i 2004, bør sees nærmere på nå, mener Støre.

–  Ap har påpekt de negative konsekvensene av Fritt behandlingsvalg, og skrote den ordningen. Bør fristbruddordningen også skrotes? 

–  Det er - for å si det mildt - god grunn til å stille spørsmål til om dette systemet fungerer etter intensjonen. Hele ordningen med fristbrudd, og rammeavtalene, må i hvert fall gås nøye etter i sømmene.

–  Og vi må se på mulighetene for rask oppfølging når sykehusene ikke klarer å følge opp alle pasientene innen tiden. Vi må unngå at man havner i en slik spiral som Finnmarkssykehuset har havnet i.

–  I hvilken grad mener du denne regjeringens politikk har lykkes i å skape «pasientens helsetjeneste» for dem som sliter med psykiske helseproblemer og rusproblematikk?

– Hyppige fristbrudd er sluttproduktet av en tjeneste i skvis.  Sykehus som er særlig rammet av omfattende fristbrudd er et tydelig uttrykk for at regjeringens sykehuspolitikk og styring av det psykiske helsevernet er for dårlig. De offentlige tjenestene straffes for politikken regjeringen har ført, og de gis i realiteten dårlige forutsetninger for å lykkes godt med helsetjenestene for disse sårbare pasientene. 

Støre sier videre at om sykehusene skal kunne levere på føringen om lavere avslagsprosent og kortere ventetid, så må det tilføres tilstrekkelige ressurser:
– Ellers havner den offentlige tjenesten i en skvis, og det faglige skjønnet får for lite rom i møte med pasientene, sier han og viser til tillitsreformen som Ap har lansert.
–  Den skal følges av større bevilgninger til sykehusene og lavere grad av innsatsstyrt finansiering. Blind målstyring, der det jobbes for å få ned køene – men på bekostning av kvaliteten og behandlingsforløpet – er ikke oppskriften på «pasientenes helsetjeneste», tvert om, sier han.

– Vi ønsker å øke kapasiteten parallelt med tilliten til fagfolkene som er i direkte kontakt med pasientene, slik at vi kan oppnå den fleksibiliteten og individuelle tilpasningen som er nødvendig for å kunne sikre god behandling av mennesker som lider av psykiske lidelser og ruslidelser.

–  Vi hører også fra folk i tjenesten at de opplever at pasienter må skrives ut før de er ferdig behandlet, for å gjøre plass til nye pasienter og få ned køene. Også Psykologforeningen bekrefter dette. Til det vil jeg si at den dyreste behandlingen, det er den som ikke virker.

–  Å legge opp til en «hilse på»-behandling – for å sette det litt på spissen – blir dyrt i det lange løp fordi pasientene med høy sannsynlighet vil trenge hjelp igjen.

–  Det er uverdig for mennesker i dyp krise å ikke få den behandlingen de trenger, fordi systemet presser tjenestene i en retning som ikke gagner pasientene, avslutter Støre.