Helsepolitikerne om regionenes fastlegebekymring: – Et tydelig signal

– Fastlegene er portvokterne i systemet og henviser pasienter videre, men de følger også opp når pasienten er ferdigbehandlet på sykehus. Uten en fastlege å sende epikrise til, kan oppfølgingen etter sykehusinnleggelse bli krevende, sier Tone W. Trøen (H), som viser til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har lovet at å styrke fastlegeordningen er av deres aller viktigste oppgaver på helse. 

– Hittil har krisen ytterligere forverret seg, og nå er det behov for handling ikke ord fra regjeringen, fastslår Trøen.

– Dersom vi ikke klarer å styrke fastlegeordningen, betyr det at mange flere pasienter vil bli henvist til spesialisthelsetjenesten. Det er noe som både vil medføre en stor unødvendig ressursbruk, samtidig som kostnadene vil være langt høyere for samfunnet, og vi vil ha langt flere misfornøyde pasienter, sier Bård Hoksrud fra Fremskrittspartiet.

Bakgrunn: Direktørene i helseregionene frykter følgene for sykehusene dersom fastlegekrisen ikke løses

«Et samfunnsoppdrag»

I Rødt er det en frykt for at «den eksplosive økningen av kommersielle private leger» vil kaste mer bensin på bålet.

– Fastlegene har et samfunnsoppdrag som portvoktere. De sikrer at de som henvises til videre utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, faktisk har behov for de tjenestene. De kommersielle legene har ikke dette oppdraget. Deres oppdrag er å tjene penger til investoren, holde kundene fornøyd og sikre bedriftens omdømme, sier Seher Aydar til Dagens Medisin.

– De kommersielle aktørene fremstiller det gjerne som at de kan avlaste de offentlige tjenestene. Men sannheten er at det som er den begrensende ressursen i helse er folka. De private velger de lette og inntektsbringende oppgavene og rekrutterer dem vi trenger i det offentlige. 

«Vidtrekkende konsekvenser»

– Dette viser hvor vidtrekkende konsekvenser fastlegekrisen har, kommenterer Kristoffer Robin Haug i Miljøpartiet De Grønne (MDG). 

– De negative følgene som legene har advart om i mange år, kommer nå til syne både i praksis og i analysene til aktørene i helsevesenet. For hvert år som går uten at vi får snudd utviklingen, vil det koste oss enda mer og bli enda vanskeligere å snu. Nå haster det å få på plass en opptrapping av finansieringen av fastlegeordningen, så vi faktisk får satt handlekraft bak tiltakene i handlingsplanen.

«Høyt prioritert» 

– Jeg har forståelse for helseregionens vurderinger. Dette er sammenfallende med våre vurderinger også, sier Hans Inge Myrvold, som sitter i Helse- og omsorgskomiteen for Senterpartiet. 

– Fastlegene er i mange tilfeller døråpner til spesialisthelsetjenesten. Samhandling mellom tjenestenivåene er helt avgjørende i bærekraftperspektivet. At helseregionene velger å legge vekt på dette, er et tydelig signal til politikerne om å finne løsninger, som ivaretar pasienter og pasientsikkerheten.

Ole Henrik Krat Bjørkholt, tidligere fastlege, nå statssekretær for helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap), sier departementet er godt kjent med at fastlegeordningen er grunnmuren i helsevesenet, og at andre deler av helsetjenesten, herunder sykehusene, vil få økt belastning dersom fastlegeordningen blir mer ustabil.

– Derfor er det høyt prioritert for regjeringen å stabilisere og videreutvikle ordningen, sier han.

Les også: Fastlegene gjennomførte nesten én million flere konsultasjoner i 2021