Krever «reell» styrking av psykiatrien

Helse- og omsorgskomiteens medlemmer fra de tre partiene peker på at den gylne regel, som sier at det skal være en høyere kostnadsvekst innen psykisk helse- og rusbehandling enn i somatikken, ikke har lykkes når det kommer til psykisk helsevern.

– Kostnadsveksten i somatikken har vært fem ganger høyrere enn i psykisk helsevern, heter det i innstillingen til Nasjonal sykehusplan, som ble klar tirsdag kveld.

Det må stilles strengere krav til helseforetakene om konkrete planer for realisering av den gylne regel, mener de.

Kapasitetsutfordringer i psykisk helsevern, sterk nedbygging av sengekapasitet, overbelegg, korridorpasienter og tidlig utskriving uten at kommunene er blitt rustet tilstrekkelig for å følge opp pasientene på forsvarlig vis, er blant problemene som nevnes.

Regjeringen kan ikke lenger bare vise til den gylne regel, skriver de i innstillingen. De fremmer derfor forslag om en «reell opptrappingsplan for psykiatrien».

Ut mot ISF i psykisk helse og rus
Det var 1. januar 2017 at spesialisthelsetjenesten for poliklinisk psykisk helsevern (PHV) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) vært omfattet av et nytt inntektssystem:

Omleggingen til innsatsstyrt finansiering (ISF) er ment å skulle gi et helhetlig finansieringssystem, mer oversikt over aktiviteten, og bedre styringsinformasjon. Da ordningen ble innført, ble det poengtert fra helsemyndighetene at ordningen skulle være budsjettnøytral.

Men de tre partiene mener at ISF, som er basert på diagnoserelaterte grupper, fungerer  annerledes i psykisk helsevern og i rusbehandling enn i somatikken.

–  Disse medlemmer viser til at diagnoser i psykisk helsevern aldri har vært tenkt brukt som et administrativt verktøy for utbetaling av tilskudd. Disse medlemmer mener innsatsstyrt finansiering i psykisk helsevern og rus vitner om manglende forståelse for psykiatriske diagnoser og arbeidsmåter på feltet, skriver de i innstillingen, blant annet.