Splittet i synet på fosterdiagnostikk
Partiene er splittet i synet på hva som skal være lov innen fosterdiagnostikk i årene som kommer.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
ARENDAL (Dagens Medisin): Tilgang til genetisk fosterdiagnostikk vekker stadig sterke følelser ii de politiske fløyene.
Ved hjelp av genanalyser er det i dag mulig å påvise om et foster har kromosomavvik eller er bærer av arveanlegg som vil gi en genetisk sykdom. Tidligere har kvinner fått tilbud om denne typen testing ved høy risiko for sykdom, men etter et vedtak som et flertall i Stortinget stilte seg bak i fjor vår, er det nå åpnet bredere opp. For kort tid siden ble den første NIPT-testen tatt hos private.
Det vakte oppsikt hos de andre partiene da Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti og Fremskrittspartiet fant sammen om det såkalte bioteknologiforliket – og fortsatt er temaet betent.
Som en del av Arendalsuka, inviterte Bioteknologirådet nylig inn politikere fra en rekke partier i begge fløyer for å debattere temaet.
– Vi ønsker å gå systematisk gjennom argumentene. Det er mange spenninger her som vi ønsker å belyse, sa leder Ole Frithjof Norheim i Bioteknologirådet.
Vil holde på «gamle regler»
Rødgrønn-side som har ligget godt an på målingene, men bioteknologi har vært et av områdene som skiller samarbeidspartnerne.
– Jeg er kritisk til enda mer ukritisk bruk av tester under graviditet, sa Senterpartiets Kjersti Toppe i debatten.
– Jeg synes dagens gravide får problemstillinger tredd over hodet. Jeg var selv lykkelig uvitende og kjente ingen som tok tidlig ultralyd. Ved å tilrettelegge for mer testing skaper vi mer usikkerhet, sa hun.
Såkalt non invasiv prenatal-test (NIPT), som er en analyse av fosterets DNA via mors blod, er nå tillatt for alle gravide. For å få testen i den offentlige helsetjenesten kreves det imidlertid at kvinnen er over 35 år eller har annen indikasjon for fosterdiagnostikk.
Toppe selv ønsker å beholde de «gamle» reglene, og viser til at det blant annet har vært mulig å få tatt en slik test ved «sterk uro» hos mor.
– Vi kan godt diskutere hvor gode reglene er, men å åpne opp for alle gjør at vi skaper et press. Nå er det en jordmorkrise i Norge. Jeg mener det er helt feil prioritering å innføre noe som er «kjekt å ha».
Redd skråplan
Arbeiderpartiets Tuva Moflag var på sin side forsvarte avgjørelsen om å åpne opp.
– Ingen ønsker et race mot bunnen, slik at alt som er lov i andre land blir lov i Norge. Men hvis ingenting er lov i Norge, vil alle dra ut. Vi må ikke gå i noen av fellene. Vi må ikke henge så langt etter at alle må til utlandet for å få det de mener at de trenger.
Hun avviste henvisningen til situasjonen for jordmødrene.
– Vi må få dette på plass nå. Det er en avsporing å si at vi ikke kan få det på plass på grunn av jordmorkrisen. Det handler om arbeidsgiverpolitikk.
Kortsluttet ikke på Granavolden
På spørsmål fra debattleder Hilde Sandvik, om hvordan politikken skal holde tritt med den medisinske utviklingen, svarte Moflag med å vise til fjorårets vedtak:
–Vi må ha disse debattene løpende og unngå slike skippertak som i fjor. Vi må ha gode, løpende debatter.
Det synet delte Åshild Bruun-Gundersen, som er tydelig på at hun mener at tilgang på mer informasjon vil bidra til trygghet for kvinnene.
– Jeg er enig i at det ikke bør bli skippertak. Jeg håper hvert eneste storting må ha en holdning til bioteknologiske fremskritt, sa Bruun-Gundersen og sendte en utfordring til Sp og Krf.
Det kjente ikke Toppe seg igjen i.
– Vi har virkelig diskutert og tatt opp dette, så kan man være uenig i standpunktet. Stortinget må ikke skynde seg hver gang det kommer en ny teknikk. Jeg respekterer at flertallet mente noe annet enn oss, men jeg er veldig skuffet over at dette skjedde mellom tre partier på bakrommet.
– Her bruker vi bakrom i begge ender, parerte Moflag.
– Prosessen ble kortsluttet av Krf på Granavolden. Da måtte vi ta saken i egne hender.
Men heller ikke Olaug Bollestad (Krf) ville ha på sitt pass påskrevet:
– Jeg satt på Granavolden. Vi kortsluttet ikke. Jeg ønsker et samfunn som gir plass og rom, samtidig som kunnskapen brukes slik at vi ikke utelukker noen.