Politiker med «sterk oppfordring» om MS-legemidler

Stortingspolitikere fra både regjeringsparti og oppsisjon er enige om at Beslutningsforum må ta opp igjen saken om bruk av fingolimod (Gilenya) og natalizumab (Tysabri) til barn med MS. 

Som Dagens Medisin skriver, har MS-legene Hanne Flinstad Harbo og Elisabeth Gulowsen Celius, begge tilknyttet Oslo universitetssykehus (OUS), i et innspill til Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget meldt bekymring for at de ikke lenger får lov til å forskrive de to legemidlene man har dokumentert effekt av og mest erfaring med til barn med MS. Disse er fingolimod (Gilenya) og natalizumab (Tysabri).

Nå krever Sveinung Stensland (H) medlem i helse- og omsorgskomiteen, handling:

– Denne pasientgruppen fortjener at man snarest tar en ny vurdering av beslutningen. Dette er pasienter som kan oppleve stor forbedring i livskvalitet med en bedre terapi, innleder Stensland.

Vil ha ny vurdering
Han var blant dem som var til stede på frokostmøtet der disse bekymringene ble tatt opp, og var en av dem som fikk utlevert brevet signert Harbo og Celius. 

– Samtidig må prinsippene for prioritering ligge til grunn. Jeg vil oppfordre Beslutningsforum til å gjøre en slik vurdering på nytt med bakgrunn i nyere kliniske funn og mulighetene for bedre priser, fortsetter han.

Han viser til at det er de regionale helseforetakene som har ansvar for beslutninger om hvilke metoder og legemidler som skal brukes i spesialisthelsetjenesten. Gjennom systemet for Nye metoder skal man sikre mest mulig likeverdig tilgang til nye medisiner og behandlingsmetoder.

Stensland understreker at han ikke kan instruere Beslutningsforum om å gjenoppta saker, men at dette må anses som en «tydelig oppfordring» fra hans side.

– Dersom ikke det skjer noe, vil jeg ta saken opp med helseministeren, sier han.

«Ikke kostnadseffektivt»
Beslutningsforum behandlet 24. februar 2020 en sak om behandling med fingolimod av relapserende remitterende MS hos barn og unge. Beslutningsforum vedtok at det ikke skal startes ny behandling med fingolimod hos barn og unge 10 år og eldre. Bakgrunnen for vedtaket var en fullstendig metodevurdering av legemidler til bruk ved relapserende remitterende multippel sklerose som viste at fingolimod ikke er et kostnadseffektivt behandlingsalternativ.

Metodevurderingen inkluderte imidlertid studier på voksne over 18 år, mens forbudet gjelder alle, uansett alder.

– Men det er viktig å understreke at Beslutningsforum kan revurdere sine beslutninger om det skulle tilkomme nye opplysninger, for eksempel nye forskningsresultater eller ny pris fra produsenten, påpeker Stensland. 

Fingolimod fikk i 2018 markedsføringstillatelse for pasienter fra 10 år og oppover.

– Men det er ikke slik at barn og unge med MS ikke fikk noen form for behandling før dette, eller per i dag ikke får noen form for behandling. Det er etablert bruk av utprøvende (off-label) behandling for barn og unge. For flere MS-preparater gis det i preparatomtalen informasjon om bruk hos barn og ungdom. For andre preparater er det ikke anbefalt bruk hos barn under 12 år eller barn og ungdom under 18 år, sier han videre.

– En utvikling som ikke er bra
Tuva Moflag, som sitter i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget for Ap, var også til stede på nevnte frokostmøte. 

– Dette er en utvikling som ikke er bra. Beslutningsforum sine avgjørelser må bygge på faglige innspill, og det er en urovekkende utvikling at faglige innspill ser ut til å få mindre betydning enn pris.

Hun viser til at rituksimab kan brukes off label, mens man har satt foten ned for legemidler som er skreddersydd MS-behandling.

– Det er for så vidt greit å bruke noe off label som faktisk virker. Men man må også ha handlingsrom for å kunne tilby alternativer til dem som trenger det, særlig til pasienter som ikke har effekt av rituksimab.

Ser fram til evaluering
Hun håper evalueringen av Beslutningsforum vil sørge for mer fleksibilitet i MS-behandlingen.

– Vi kan ikke ha et system som er så rigid at leger ikke kan sette i gang den behandlingen de synes er det beste alternativet for pasienten. Jeg forstår at man må ha en form for prioritering, men det må være en grense. Og når pris trumfer faglighet, har man trådt over den grensa.

Selv om Moflag peker på evalueringen som den langsiktige løsningen, vil hun følge opp saken med helse- og omsorgsminister Bent Høie løpende.

–  Når Hanne Flinstad Harbo skriver at «vi ikke lenger kan benytte de to eneste medikamentene vi har dokumentasjon for effekten av og erfaring med hos barn», så er det sterke ord og vi må spørre oss om hva som har skjedd og stille spørsmål om denne beslutningen var riktig. Det er hårreisende at pasienter vi vet vil få store kostnader knyttet til hjelpemidler og nedsatt arbeidsevne ikke skal få tilgang til medisiner som har vært godkjent og som har effekt.

– Pris ikke i forhold til nytte
Dagens Medisin har spurt Beslutningsforum om de vil vurdere å ta en ny vurdering av de to MS-legemidlene fingolimod (Gilenya) og natalizumab (Tysabri), som Sveinung Stensland sterkt oppfordrer til. 

Sekretariatet i Beslutningsforum henviser til Bestillerforum for å besvare henvendelsen. Leder i Bestillerforum, Geir Tollåli, skriver i en e-post at Systemet for nye metoder skal vurdere nye medikamenter og metoder i et prioriteringsperspektiv. 

– Folkehelseinstituttet (FHI) har gjennomført en fullstendig metodevurdering av tilgjengelige MS-legemidler der konklusjonen er at noen legemidler har en pris som ikke står i forhold til nytten. Dette er basert på de prinsipper for prioritering som Stortinget sluttet seg til ved behandling av Prioriteringmeldingen.

Venter på nytt pristilbud
Han skriver videre at i forbindelse med den siste anbudskonkurransen hadde medisinfirmaene full anledning til  legge inn pristilbud som kunne vurderes.

– Men de valgte heller å ikke gi et tilbud.

– Beslutningsforum kan ta opp enhver sak dersom det kommer nye opplysninger.  Dette kan være nye pristilbud som kan være egnet til å gi en annen beslutning, oppsummerer Tollåli.