Reagerer på spørsmål om fastleger kan stole på farmasøyter i apotek

Lege og forfatter Kaveh Rashidi uttalte i en kronikk i NRK at han skulle ønske man kunne gå på et apotek og bli spart for kvakksalveriet.

Tor Atle Rosness, lege og seniorrådgiver ved Folkehelseinstituttet (FHI), skriver i en kronikk i DM at apotekene forveksler pasienter med kunder når de tilbyr flere oppgaver som tradisjonelt har vært tilknyttet leger. 

Oppklare tvil og misforståelser

Rosness understreker at det er stor forskjell mellom å være pasient og kunde, og at alle leger skal ha et uhildet forhold til industrien. 

Apotekene forveksler pasienter med kunder når de tilbyr flere oppgaver som tradisjonelt har vært tilknyttet leger, ifølge Rosness. 

«Vi ble ganske paffe da vi leste at en lege – og ansatt ved FHI – kan spørre om fastlegene kan stole på farmasøyter i apotek», svarer blant andre Hilde Ariansen, seniorrådgiver i Apotekforeningen, i en kronikk i DM.

I kronikken reagerer de på Rosness' uttalelser og presiserer at det ikke skjer en forvandling til et mersalgsobjekt idet pasienten kommer til apoteket. 

Det er helsefaglige råd som følger legemiddelpakningen, ikke humbug, forsikrer de. 

«Gagner ingen»

Ariansen understreker at de er opptatt av å forsterke den informasjonen legen har gitt om legemiddelbruken, og å oppklare eventuell tvil, misforståelser eller spørsmål pasienten har. 

I motsetning til Rosness hevder de at veiledningstjenesten Medisinstart ikke er en tradisjonell legeoppgave, men snarere en utvidelse av farmasøytens oppgaver.

Det gagner ingen, og i hvert fall ikke pasienten, at farmasøyter og leger mistenkeliggjør hverandres faglighet og integritet, fastslår forfatterne, og tilføyer at det ikke er grunn til å mistenkeliggjøre hele legestanden.

Basert på egne erfaringer

– Det er viktig å understreke at dette var mine egne meninger. At jeg jobber i FHI var ikke av betydning for innholdet som var fremmet i kronikken, svarer Tor Atle Rosness, og legger til at det var basert på egne erfaringer som pasient, kunde og tidligere fastlege. 

Han påpeker at det ikke handler om å mistenkeliggjøre noen.

– Det å være tydelig på hva som drives av virksomhet i apotekene og at man kaller en spade for en spade, synes jeg at apotekene må tåle å høre.

Rosness sier at dersom man klarer å fortsette med en god debatt kan tillitsforholdet mellom fastleger og apotekfarmasøyter styrkes.

– Men da må også de som jobber i apotekene og Apotekforeningen være villig til å ta selvkritikk.

Avlaste fastlegene

Helene Gombos, stipendiat ved OsloMet og førsteamanuensis Tonje Krogstad uttaler i en kronikk i DM at i en ideell verden kan fastlegen sette seg ned med pasienten og gi grundig informasjonen, og viser til at fastleger har mange oppgaver og lite tid til rådighet. 

Dersom farmasøytene kan bruke sin kunnskap til å avlaste fastlegene og rådgi pasientene slik at de bruker sine medisiner riktigere, er dette til det beste for alle, konkluderer de. 

De viser til studier som slår fast at pasienter som har fått oppfølging i oppstarten av nye medisiner, oftere bruker disse som forskrevet, og uttaler at Medisinstart vil gi pasienten nøytral og faglig informasjon. 

Gombos forteller at har startet et forskningsprosjekt hvor de skal se på informasjon som gis rundt reseptfrie legemidler i apotek, og hvordan apotekvesenet kan utvikles. 

– Bakgrunnen for prosjektet er at det over tid har blitt stilt spørsmål om kvaliteten på veiledning og råd som gis om reseptfrie legemidler i norske apotek, og det er gjort få studier på dette i Norge.

Hun forteller at flere studier fra andre land har vist at kunnskap de ansatte sitter på, ikke blir benyttet på best mulig måte i praksis. 

– Vi ønsker derfor å undersøke hvordan situasjonen er i apotekene i Norge i dag, både fra apotekansatte og kunders perspektiv. 

Målet for prosjektet er å få en forståelse for hvordan apotekansatte bruker sin kunnskap, og å påvirke hvordan apotekene jobber for å øke kompetansen rundt rådgivning og kommunikasjon.

– Dette vil igjen kunne gi en positiv helsegevinst for kundene, og potensielt bedre folkehelsen.