Apotekene ønsker mer ansvar for pasienter med type 2-diabetes

Medisinstart er en rådgivningstjeneste som tilbys i apotek og som per i dag omfatter blodtrykkssenkende, blodfortynnende og kolesterolsenkende statiner. Ordningen ble lansert  i mai 2018, og har vært omdiskutert,  men nå vil Apotekforeningen utvide den til flere pasientgrupper. 

Vil utvide tilbudet
«En evaluering av Medisinstart forteller om fornøyde pasienter, og flere pasientforeninger gir positive tilbakemeldinger», skriver Apotekforeningen på sine hjemmesider.

Evalueringen, som er gjennomført av Apokus, baserer seg på 51 pasienter som har svart på en undersøkelse. 

– Apotekforeningen mener det er på tide at Medisinstart blir et permanent, offentlig finansiert tilbud, etter tre år med prøvedrift. Det har vi formidlet til Helse- og omsorgsdepartementet.  Vi ønsker dessuten at tjenesten blir utvidet til å omfatte flere grupper med kroniske sykdommer, i første omgang pasienter med diabetes type 2, sier fagdirektør Hanne Andresen i Apotekforeningen, ifølge Apotekforeningen.no.

Ifølge Andresen er både Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), Norsk astma og allergiforbund (NAAF) og Diabetesforbundet positive til at Medisinstart kan gjelde for flere pasientgrupper. Det vises videre til at det i England og Danmark finansieres oppstartsveiledning for alle pasienter som starter ny legemiddelbehandling for en kronisk sykdom dersom de har behov.

Omdiskutert oppgaveoverføring
Det er imidlertid ikke alle som er like begeistret for at apotekene skal ta over oppgaver som tradisjonelt faller inn under legenes ansvarsområde.

Allerede før Medisinstart trådte i kraft trakk Norsk forening for allmennmedisin (NFA) seg fra samarbeidet fordi Stortinget gikk bort fra anbefalingen om at rådgivningssamtalene kun skulle gis etter henvisning fra lege og åpnet for at pasientene selv kunne be om det.

Og, som Dagens Medisin skriver, har flere fastleger nektet å forskrive influensavaksiner til pasienter som skal vaksineres i apotek. 

Kritisk 
Norsk forening for allmennmedisin (NFA) er enig i at en systematisk legemiddelgjennomgang hos pasienter som bruker mange medikamenter kan være er en god kvalitetssikring av behandlingen og en god oppfølging av den enkelte pasient.

Men leder Marte Kvittum Tangen er kritisk til Medisinstart generelt, og en utvidelse av ordningen spesielt.

– Det er uheldig at behandlingen av disse pasientene fragmenteres og NFA mener at det ikke blir bedre ivaretakelse av pasientene av at flere skal gjøre samme type vurderinger, sier hun til Dagens Medisin.

– Dette vil ikke avlaste fastlegene, heller motsatt, det vil heller generere nye spørsmål og avklaringer.

– En rask etablering av PLL: pasientens legemiddelliste vil ha mye større betydning for pasientene. Dette må prioriteres først.

Fastlegen har ansvaret
Kvittum argumenterer videre med at det er fastlegen som har hovedansvaret for pasientene på sin liste, jamfør fastlegeforskriften.

– I samarbeidet med andre yrkesgrupper må det fastholdes at legen har et udelt ansvar for legemiddelforskrivningen og beslutningene som fattes rundt dette. Fastlegen må være den sentrale instans i legemiddelgjennomganger, sier hun. 

– Det kan selvsagt også problematiseres at mange apotekkjeder måler sine ansatte på mersalg når de er i kontakt med pasientene, legger hun til. 

Tangen tror heller ikke Medisinstart er spesielt samfunnsøkonomisk lønnsomt, da prisen apotekene får refundert for hver veiledningssamtale de utfører, 225 kroner, er høyere enn prisen for en konsultasjon hos fastlegen.

– Hos fastlegen får man i tillegg avklart mange andre problemstillinger samtidig, argumenterer hun, og viser til en studie publisert i Tidsskriftet som viser at pasienter i snitt tar opp 2,1 problemstillinger i hver konsultasjon hos fastlegen.

– Kronikere, som for eksempel diabetespasienter, har behov for helhetlig ivaretakelse. Mange av dem har også flere sykdommer som må ses i sammenheng med enkeltdiagnosen.

Samles, ikke fragmenteres
Nils Kristian Klev, leder i Allmennlegeforeningen, er i likhet med Tangen opptatt av at tjenestene skal samles, ikke fragmenteres:

– Det er for dårlige samarbeidsløsninger mellom apotekene og fastlegene til at en slik oppgaveoverføring er hensiktsmessig. I dag kan for eksempel ikke apotekene sende informasjon til fastlegene elektronisk, men må bruke faks eller brevpost, sier han.

Heller ikke Klev tror Medisinstart, eller en utvidelse av ordningen, vil være avlastende for legene.

– Du får ikke begynt med en ny type medisin uten å ha konsultert en lege uansett. I tillegg kan det være en del ting som ligger bak den medisinske vurderingen som legen gjør som ikke apoteket har tilgang til, for eksempel når det gjelder interaksjoner, noe som tvert imot kan føre til merarbeid og føre til utsatt behandling. Og ingen spør om hva dette koster. Er det riktig bruk av helsekroner? Spør han seg.

Forstyrrende for pasientene
Apotekforeningen viser til en spørreundersøkelse svart ut av 51 pasienter som sier de er fornøyde med Medisinstart. Klevs opplevelse er det motsatte. 

– Tilbakemeldingene fra pasientene er at det er forstyrrende at flere skal blande seg inn i medisineringen. Farmasøyter har også ulik type kompetanse og selv om de er gode på legemidler har de ikke medisinsk kunnskap, påpeker han.

Klev understreker at han ikke er imot samarbeid mellom farmasøyter og leger, men sier man heller bør se på andre løsninger enn Medisinstart.

– Som en kommunefarmasøyt eller lignende, foreslår han.