Stabilt salg av angstdempende legemidler under korona

Dagens Medisin har fått utlevert salgstall fra Farmaloggs legemiddelstatistikk og Apotekforeningen, på fire vanlige legemidler som brukes i behandlingen av angst og søvnproblemer: diazepam (Valium), oxazepam (Sobril) zolpidem (Stilnoct) og zopiclone (Imovane).

I ukene 10-14 under ett, ser det ikke ut til å være veldig store forskjeller mellom samme periode i fjor og i år for disse legemidlene: 

– Det var imidlertid en økning – men omsetningen i uken etterpå, i uke 13, gikk ned. Dette kan indikere at mange «fylte opp lagrene» i uke 11 og 12, kommenterer Apotekforeningens Jostein Soldal.

–  I dagene etter 12. mars var det ekstreme utslag i omsetningene av veldig mange legemidler, og har nok mer å gjøre med frykt for ikke å få tak i medisinene sine, enn frykt som måtte behandles medikamentelt, sier Soldal, som er kommunikasjonssjef i Apotekforeningen.

At det er litt utslag når man ser på de fire virkestoffene, kan muligens forklares med at det har vært av og på med mangel på oxazepam (Sobril) i lengre tid, peker Soldal på.

Den 20. mars ble det innført rasjonering av oxazepam, noe som antakelig forklarer hvorfor det er lavere salg av dette de siste ukene, viser han til.

Mens det i ukene fra og med uke 10 til og med uke 14 ble solgt 7 700 672 definerte døgndoser (DDD), ble det i de samme ukene i 2020 solgt 8 0 58 799 DDD.

• Tallene gjelder antall solgte definerte døgndoser (DDD). DDD er en måleenhet som brukes ved estimering av legemiddelforbruk for internasjonale sammenligninger og bruk, over tid. Den antatt gjennomsnittlige døgndosen brukt ved preparatets hovedindikasjon for voksne.
  

– Kan bety at folk holder seg unna
President i Psykologforeningen, Håkon Kongsrud Skard, sier til Dagens Medisin at tallene tyder på at fastlegene er restriktive til å forskrive denne typen legemidler.

– Jeg er generelt positiv til at dette tyder på at norske fastlegers holdning til forskrivning av angstdempende legemidler er at de er restriktive.

Men han peker også på at det kan være nyttig å se på de samme tallene om et par måneder.

– Man viser til at det blir etterslep i somatikken, og det blir det også i psykisk helsevern. Men at dette nå ikke gir seg utslag i økt forskrivning av disse legemidlene tror jeg også skyldes at folk holder seg unna helsevesenet, også innen psykisk helsevern, sier han.

– Når det gjelder hva vi vet om hva denne typen situasjoner skaper i befolkningen, så er det ikke uten grunn at vi varsler helsemyndighetene om at det vil bli økt behov for hjelp fra psykisk helsevern i etterkant av koronakrisen, sier Skard, som i et intervju med Dagsavisen nylig understreket at denne type situasjoner vil føre til økt behov for psykiske helsetjenester i etterkant.

–  Dette er ikke bare knyttet til pandemien, men også til usikkerhet rundt økonomi, jobbsituasjon, den mest sårbare populasjonen, og familier og sårbare grupper som har mistet mye oppfølging, sier han til Dagens Medisin.

Kan åpne igjen
Regjeringen varslet at blant andre psykologer, som ikke har kunnet drive fullt ut, kan åpne fra 20 april. Men først må det utvikles en bransjestandard, noe som Psykologforeningen er med på å utarbeide nå.