Hvorfor dekkes ikke acetylsalisylsyre på blå resept?

Albyl var med i den første gruppa av legemidler som ble registrert i Norge i 1930. Albyl hadde spesialitetsnummer 45. For å beskytte mageslimhinnen fikk Albyl-tablettene etterhvert et magesaftresistent overtrekk og fikk da navnet Albyl-E (E for entero). Albyl inneholdt 500mg acetylsalisylsyre, ASA, og ble brukt mot smerte og feber, men Globoid var nok lenge mest brukt på dette området. Etterhvert oppdaget man at ASA i høyere doser hadde effekt mot reumatiske lidelser, f.eks Bechterew. Hvis pasienten fikk øresus, så var døgndosen for høy, og man reduserte litt. Albyl-E 500mg hadde sin storhetstid på slutten av 70-tallet. Det var før vi fikk andre preparater, og begreper NSAID.

Få virkestoffer har flere virkningsmekanismer og bivirkninger enn ASA. På 80-tallet var det dokumentert at ASA i lavdose hadde god effekt som tromboseprofylakse. Nå har denne bruken ført ASA opp på andreplass over Norges mest brukte preparater, bare slått av atorvastatin mot høyt kolesterol. ASA-bruken ligger på ca 60 DDD/1000innbyggere, altså ca 6 prosent eller over 300.000 daglige brukere.

Lang historie

Så kommer omsider spørsmålet; Hvorfor dekkes ikke ASA på blå resept? Dette spørsmålet har jeg fått jevnlig eller ofte i 30 år, og jeg forstår virkelig ikke hvorfor.

I paragraf 1 i Blåreseptforskriften står det: "Folketrygden yter stønad etter §2 og §3 til dekning av utgifter til legemidler som skal brukes til behandling av alvorlige sykdommer eller av risikofaktorer som med høy sannsynlighet vil medføre eller forverre alvorlig sykdom." ASA er definitivt innafor her. Så det må antagelig foreligge et vedtak om å holde ASA utenfor blåreseptsystemet.

Er det for billig?

Noen lurer på om det er fordi ASA er så billig, at det ikke vil spille så stor rolle for pasienten om hen må betale det selv. Men lav pris er ikke noe argument mot blåresept - tvert imot. Her får man mye for pengene. Det er bare for svært dyre preparater at pris bør stå i veien for blåreseptdekning. Men selv om ASA er billig blir det store tall. Vi snakker om rundt 100 millioner kroner årlig. Men beløpet var mye lavere da behandlingen ble etablert, og refusjonsunntaket ble vedtatt.

Helfo har en fin ordning hvor man kan søke om individuell refusjon for legemidler for legemidler som ikke står på refusjonslisten. Men søknader på ASA blir avslått, og følgelig blir det heller ikke søkt. Jeg kunne ønske meg et ras av søknader.

Blåreseptordningen og refusjonslisten blir jevnlig revidert og justert. Men ASA mot blodpropp ser ut til å være svært revisjonsresistent.

Ingen oppgitte interessekonflikter