Å flytte blodprøvetaking til apotekene er en dårlig idé

Onsdag 9.10.2024 fortalte Erlend Svardal Bøe, helsepolitisk talsperson for Høyre, til TV2 hvordan han ser for seg at apotekene kan bidra med både foreskriving av resepter og blodprøvetaking.

NITO Bioingeniørfaglig institutt stiller seg bak allmennlegeforeningens leder Nils Kristian Klev i bekymringen rundt overforbruk av antibiotika og laboratorieanalyser som går imot strategiene i Kloke Valg, samt at flere av de foreslåtte oppgavene som er foreslått til apotekene gjøres av blant andre bioingeniører og helsesekretærer i dag.

Faglig forsvarlighet i blodprøvetaking 

Forslaget om blodprøvetaking på apotek bringer oss tilbake til utfordringene rundt faglig forsvarlighet rundt blodprøvetaking, som NITO BFI har påpekt allerede i august 2024, knyttet til at blant annet portører skulle overta blodprøvetaking.

Avdekker store geografiske forskjeller: – Mange blodprøver som tas, er ikke nyttige for pasienten

Farmasøyter har en bred og god helsefaglig utdanning som kvalifiserer dem til flere medisinske oppgaver, som for eksempel vaksinering. Men blodprøvetaking og andre laboratorieorienterte oppgaver krever mer enn bare teknisk opplæring. Vedlikehold og oppfølging av kompetansen rundt preanalytiske faktorer, som kan påvirke prøvenes kvalitet, er avgjørende. Vi vet at opptil 15 prosent av sykehusenes budsjetter brukes til å rette opp feil, og at 70 prosent av alle feil ved laboratorieprøver skyldes preanalytiske feil. I en tid hvor vi må effektivisere ressursbruken og få mer ut av pengene vi investerer i helsetjenester, hvorfor innføre tiltak som sannsynligvis vil øke kostnadene og gi pasientene lengre ventetider?

Laboratoriesvar er en flaskehals 

Laboratoriesvar er en av de store flaskehalsene i helsesektoren, nettopp fordi to av tre medisinske avgjørelser tas på bakgrunn av et laboratoriesvar. I dag brukes store ressurser på å rette opp preanalytiske feil, og pasienter må ofte levere prøver på nytt, noe som fører til ytterligere ventetid før medisinske beslutninger kan tas. Et annet viktig aspekt som ofte glemmes i diskusjonen om oppgavedeling, er behovet for logistikk, budtjenester og IKT-løsninger i en mye større skala enn det apotekene besitter i dag. IKT-løsningene i helsesektoren er allerede en utfordring, spesielt mellom legevaktstjenester, fastleger og sykehus. Disse grunnleggende infrastrukturene må være på plass før man overfører medisinske oppgaver på tvers av avstander.

Samhandling og tverrfaglig samarbeid er ønskelig 

Større samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten er ønskelig, og samarbeid som utnytter tverrfaglig kompetanse på flere nivåer er nødvendig for å opprettholde en bærekraftig helsetjeneste. Det er imidlertid viktig at fagfolk med kjernekompetanse blir inkludert i den politiske diskusjonen før det legges føringer som kan øke utgiftene og forringe kvaliteten på medisinske tjenester.

Erfaringer fra Storbritannia, Irland og Canada viser at laboratoriefaglig kompetanse og grunnleggende infrastrukturer som logistikk, IKT-løsninger og felles journalsystemer ofte glemmes i politiske debatter om helsetjenester, oppgavedeling og helseteknologiske nyvinninger. Dette gjelder spesielt ved planlegging for laboratorierelatert oppgavedeling.

Det er avgjørende at vi setter pasientenes sikkerhet og kvaliteten på helsetjenestene først. Å fragmentere oppgaver ytterligere uten en grundig vurdering av konsekvensene, kan føre til økte feilmarginer, lengre ventetider og høyere kostnader.

Ingen oppgitte interessekonflikter

– Blir stående igjen med fertilitetsproblemer for lenge og blir ikke tatt på alvor