Antirasisme og inkluderingsarbeid - to sider av samme sak

Forfattere: 

Hanne Ochieng Lichtwarck, lege og postdoktor ved Avdeling for Samfunnsmedisin og Global Helse, UiO

Davina Kaur Patel, lege og stipendiat ved Avdeling for Samfunnsmedisin og Global Helse, UiO

Emma Joanna Lengle, lege og stipendiat ved Avdeling for Samfunnsmedisin og Global Helse, UiO

Mohammed Almashhadani, medisinstudent ved det Medisinske Fakultet, UiO

Amanda Hylland Spjeldnæs, medisinstudent ved det Medisinske Fakultet, UiO

Anne Kveim Lie, lege og professor ved Avdeling for Samfunnsmedisin og Global Helse, UiO

Vi leser med interesse intervjuet i Dagens Medisin med Jarle Breivik og hans debattinnlegg i Tidsskriftet som svar på Amanda Hylland Spjeldnæs’ og Mohammed Almashhadanis kronikk om rasisme i medisinerutdanningen.

Det er gledelig at vår arbeidsgruppes arbeid rundt rasisme og diskriminering i medisinutdanningen, og i samfunnet generelt, mottas med interesse og nysgjerrighet både av avdelingsledere og fakultetet. Videre er vi glade for å se et ønske om å bidra til mer og bedre inkluderingsarbeid. Breivik setter også søkelys på utfordringer medisinstudentene har problematisert i artikkelen og deler på lang vei vår problembeskrivelse slik vi ser det. Det er likevel noen presiseringer og nyanser vi mener det er viktig å få frem i debatten. Det er riktig at inkluderingsarbeid ikke bare handler om antirasisme. For eksempel er det et viktig perspektiv at inkludering også har som mål å bidra til samhold og mangfold på tvers av ulike sosiale karakteristika som f.eks. kjønn, funksjonsnedsettelser, sosioøkonomiske status, seksualitet, i tillegg til etnisitet eller hudfarge. Likevel, et inkluderingsarbeid som ikke også er antirasistisk, er mangelfullt. Et godt inkluderingsarbeid må også, som mange har pekt på, ta utgangspunkt i at vi anerkjenner at forskjeller mellom mennesker er en styrke, ikke trussel - samt at vi som er privilegert, enten det gjelder hudfarge, sosial status eller kjønn, anerkjenner det privilegiet.

Kan tilsløre rasisme

Som forskere som Sara Ahmed (i boka «On Being Included: Racism and Diversity in Institutional Life», 2012) har dokumentert, kan språket og praksisen rundt mangfold og inkludering ved universitetsinstitusjoner også bidra til å tilsløre rasisme fordi man blir mer opptatt av å feire mangfold enn å korrigere urettferdighet. Vi har valgt en antirasistisk tilnærming som aktivt tar avstand fra og fordømmer rasisme, og mener det bør være del av inkluderingsarbeidet. Vår oppfatning er at dette er den beste måten å redusere forskjellsbehandlingen som skjer i medisinsk utdanning på. Til vår store glede er også Fakultetsledelsen i Aftenposten 04.12 tydelig på at rasisme og diskriminering må bekjempes. I arbeidet for et antirasistisk fakultet jobber vi i tråd med Verdens legeforenings (WMA) erklæring om rasisme i medisin som blant annet oppfordrer til å jobbe for nettopp antirasistisk praksis.

Antirasistisk arbeid handler blant annet om å ta tak i ofte ubevisste og for mange «usynlige» strukturer og holdninger som bidrar til urettferdig forskjellsbehandling på bakgrunn av hudfarge, religion eller etnisitet. Det betyr med andre ord at selv om det skulle finnes få, ja forhåpentligvis ingen, uttalte rasister på vårt fakultet, vil mange av oss ha ubevisste holdninger, såkalt implisitt bias, som kan skape situasjoner der mennesker blir utsatt for rasisme. Psykologiprofessor Dovidio har i årevis forsket på rasisme og beskriver at det finnes en type rasisme som i motsetning til åpenbar «gammeldags» rasisme, også gjenfinnes hos de som i utgangspunktet identifiserer seg med rettferdighetsprinsipper og ser på seg selv som ikke fordomsfulle, men som likevel har fordommer (gjerne ubevisste) knyttet til minoriteter. Denne formen for rasisme vil kunne få negative utslag, og vi ser det som sannsynlig at mange av historiene beskrevet i kronikken i Tidsskriftet er et uttrykk for nettopp dette. Breiviks diagnose om at det heller handler om utenforskap og språkutfordringer enn rasisme, stemmer ikke overens med mange av de studentopplevelsene vi har hørt om, selv om inkluderingsarbeidet selvsagt også må ta tak i slike fenomener.

Arbeidsgruppen mener derfor at det er nødvendig med et arbeid som spesifikt setter søkelys på rasisme og antirasistisk arbeid, da dette har vært et neglisjert felt ved medisinsk fakultet ved UiO, samtidig som man fortsetter arbeidet med mangfold- og inkluderingsarbeid. Dette gir oss det beste håpet for et mer rettferdig medisinsk fakultet.

Ingen oppgitte interessekonflikter