Fant ny genvariant som kan ha betydning for hundretusenvis av pasienter

Flere hundre tusen pasienter får resept på antidepressiver i Norge hvert år, men mange avbryter behandlingen fordi de ikke oppnår ønsket effekt. Årsaken til det kan være at pasienten har en genvariant som bryter ned legemiddelet altfor raskt.

Escitalopram, som blant annet selges under merkenavnene Cipralex og Lexapro, er et av de mest brukte antidepressivene. Men legemiddelet har også en betydelig variasjon i klinisk respons hos brukerne. 

Line Skute Bråten, stipendiat ved Senter for psykofarmakologi og OsloMet, har publisert funn om en ny genvariant og studert denne varianten i en stor pasientgruppe som fikk escitalopram. 

Resultatene viste høy forekomst av den undersøkte genvarianten og at disse pasientene kan ha behov for høyere doser av ulike legemidler for å få terapeutisk effekt.

CYP-testing

• En CYP-test avdekker genvariasjoner som kan ha avgjørende betydning for hvilken effekt pasienter har av legemidler som metaboliseres gjennom de ulike CYP-enzymene i leveren.
• Ved CYP-screening undersøkes det for variantalleller som gir økt (ultrarask) legemiddelomsetning via CYP2D6 og CYP2C19, eller langsom legemiddelomsetning via CYP2D6, CYP2C9 og CYP2C19.  
• 90 prosent av legemidlene som brukes til behandling av psykiske lidelser brytes ned gjennom CYP-enzymene.
• Men også legemidler til behandling av kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes påvirkes av den enkeltes gensammensetning.

Fant variant hos to av ti
Bråten har arbeidet med å øke nytteverdien av slike CYP-tester, ved å søke etter til nå ukjente varianter. Ved hjelp av gensekvensering ble det identifisert en ny genvariant som gikk igjen hos pasienter med lave nivåer av antidepressiver i blodet. Betydningen av denne genvarianten ble deretter undersøkt i mer enn tusen pasienter.

Det viser seg at 15-20 prosent av disse pasientene har den undersøkte genvarianten, og at betydningen er minst like stor som hos pasientene som til nå har blitt klassifisert med ultrarask enzymaktivitet.

Internasjonal oppmerksomhet
De nye funnene, publisert i Journal of Clinical Pharmacology & Therapeutics, har vakt internasjonal interesse og har potensial til å bedre presisjonen i gentester som utføres i store deler av verden, heter det i en pressemelding fra Diakonhjemmet.

Studien har lykkes med å anvende avansert genetisk metodikk og koble dette mot relevante pasientdata gjennom et samarbeid med Karolinska Institutet i Stockholm.

Forskningsgruppen ved Diakonhjemmet Sykehus er allerede i gang med å kvalitetssikre funnene ved å se på betydningen av denne genvarianten for andre legemidler. 

Helse Sør-Øst har finansiert arbeidet som ledes av Marianne Kristiansen Kringen, førsteamanuensis ved OsloMet og enhetsleder for farmakogenetiske analyser ved Senter for psykofarmakologi.   

– CYP-screening er fremtiden

Anbefaler ikke generell CYP-screening

Høie om CYP: – Jeg skal bidra til å få rammebetingelsene på plass