Økt sjanse for bruk av bredspektret antibiotika etter innleggelse
– Det er ganske markante funn, hvor vi også hadde justert for kroniske sykdommer, sier forsker og barnelege Christian Thaulow.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
I en studie nylig publisert i tidsskriftet Pharmacoepidemiology and Drug safety har forskere sett på antibiotikabruk hos barn.
– I denne studien ser vi på større barn og sammenhengen mellom bruk av antibiotika på sykehus, samt i tiden før og etter sykehusinnleggelse, sier forsker og barnelege Christian Thaulow.
Nylig omtalte Dagens Medisin en studie som viser at spedbarn som får antibiotika ved livets start endrer sannsynligheten for senere behandling med antibiotika.
Bredspektret antibiotika
Nå har forskerne sett på innvirkningen hos eldre barn.
De fant at de som hadde fått antibiotika på sykehus, hadde seks ganger større sannsynlighet for å ha fått bredspektret antibiotika før innleggelse og nesten fem ganger større risiko etter innleggelse.
Blant annet så de at pasienter som hadde fått antibiotika for urinveisinfeksjon på sykehus, hadde større risiko for å få antibiotika utenfor sykehus.
Forskeren sier at det markante funn, og påpeker at de også hadde justert for kroniske sykdommer.
– Vi ser at bruken av bredspektret antibiotika var temmelig høy blant studiegruppen, men akkurat hvorfor kan vi ikke gi et fullgodt svar på.
Thaulow mener at det er viktig å se på antibiotikabruk hos pasienter over tid, særlig hos barn, slik at man kan se det faktiske mønsteret.
De fulgte dermed all antibiotikabruk hos barna et helt år gjennom reseptregisteret før de var innlagt på sykehus og deretter ett år etter innleggelsen.
– Vi kunne se om en innleggelse førte til endring i antibiotikabruk. Vi sammenlignet med en kontrollgruppe fra normalpopulasjonen, som ikke hadde fått antibiotika på sykehus, og vi justerte analysen for komorbiditet i begge gruppene.
Etterlevelse
Thaulow forklarer at den største forskjellen mellom denne studien og den forrige er at de nå fulgte barna også før sykehusinnleggelse og dermed får beskrevet dynamikken i antibiotikabruken i større grad.
Deltakerne i studien var fra 3 måneder og opp til 18 år. Det var 187 studiepasienter fra Møre og Romsdal og 1870 kontroller.
Når det gjelder antibiotikabruk hos barn er etterlevelse særlig viktig, understreker Thaulow.
Noe av forklaringen på bruken av bredspektret antibiotika kan være utfordringer med å få i barnet de smalere typene, som ikke finnes i drikkeform.
– Enkelte finnes bare i tablettform. Det kan være ganske vanskelig for barn å få i seg, selv om man knuser dem. Enkelte av de som finnes i drikkeform, smaker veldig bittert. Brede antibiotikatyper smaker ironisk nok mye bedre.
Avansert metode
Thaulow trekker fram at de har laget en ny metode for å overvåke bruken ved å kombinere data fra sykehus og fra allmennpraksis.
Tidligere studier har stort sett brukt data enten fra sykehus eller allmennpraksis.
– Det unike i denne studien er at vi har kombinert disse dataene, noe som gjør metoden ganske avansert. Det er veldig viktig for å kunne følge bruken for hvert enkelt barn over tid og da trenger du informasjon både fra sykehus og fra reseptregisteret.
Han mener at en innleggelse på sykehus er en god mulighet til å studere antibiotikahistorikken til barnet og lage en grundig plan for videre bruk når barnet skrives ut.
– Vi har identifisert en mulighet til å kunne lage en mer individuell og målrettet plan for de barna som bruker mye og bredspektret antibiotika.
Han peker på at sykehusene gjerne har mer kompetanse og ressurser og derfor bør man også bruke muligheten på sykehuset til å ta mer aktivt tak i antibiotikabruken.
I tillegg burde det være bedre samarbeid mellom sykehus og fastleger og de som forskriver antibiotika utenfor sykehus.