Mener antibiotika ved blindtarmbetennelse er helt feil vei å gå

Kent Lundholm, professor i kirurgi ved Göteborgs universitet, argumenterer overfor svenske Dagens Medicin at man bør behandle appendicitt med antibiotika først, ikke operasjon. 

Dette har flere norske leger reagert på, med henvisning til nasjonale faglige retningslinjer som tilsier at man skal bruke minst mulig bredspektret antibiotika, som er den typen som brukes mot appendicitt. 

– Operasjon et godt alternativ
En av dem er Torbjørn Folstad, som er overlege i gastrokirurgi ved Hamar sykehus:

– Dette temaet dukker opp med jevne mellomrom, men jeg ser aldri at man problematiserer antibiotikabruken dette ville medføre. Appendicitt er en svært hyppig forkommende diagnose og en omlegging av behandlingen fra kirurgi til antibiotika, ville jo medføre en enorm økning i antibiotikabruken og dermed resistensutvikling. I tillegg ville man måtte ta mange flere CT-undersøkelser for å diagnostisere, sier han til Dagens Medisin. 

For sykehusene er målet 30 prosent reduksjon i antibiotikabruk innen 2020 og Folstad snur hele problemstillingen på hodet:

– I en tid hvor vi bør tilstrebe oss å bruke så lite antibiotika som mulig, har vi som alternativ en veletablert operasjon som tar kort tid, er enkel å utføre og særdeles trygg og uten økt morbiditet enn antibiotika. Hvorfor i alle dager ville man ønske seg vekk fra det? Er det for å kutte bemanning av operasjonsstuer på nettene og spare penger? Hva er motivasjonen? spør han seg, og peker særlig på galleblærebetennelse, der man går motsatt vei; opererer flere akutt for å slippe langvarige og repeterende antibiotikakurer.

Står på sitt
Professor Kent Lundholm i Sverige har fått forelagt innvendingene fra sine norske kolleger, men står på sitt i at antibiotikabehandling er et evidensbasert alternativ til kirurgi. Han mener indikasjonene for valg av behandlingsmetode ikke skal styres av annet enn pasientens ønske eller et medisinskfaglig passende alternativ etter vurdering av pasientens tilstand.

– I de studiene som vi har gjort, fikk opererte pasienter også signifikante mengder antibiotika på grunn av etablerte rutiner for antibiotikaprofylakse før operasjon, samt langvarig antibiotikaprofylakse og antibiotikabehandling «for sikkerhets skyld» og ved mistanke om komplikasjon etter operasjonen, for eksempel ved feber, begynnende sårinfeksjon og lignende. Dette er velkjent for de fleste kirurger, men blir ofte glemt når man diskuterer prinsipielle spørsmål, argumenterer han. 

Lundholm peker videre på at appendektomi er forbundet med alvorlige komplikasjoner både på kort og lang sikt: for eksempel brokk, sårinfeksjoner og tarmvridninger.

– Det er også grunnen til at kirurgi bare skal utføres hvis pasientens tilstand krever det. Det bør ikke være andre grunner eller argumenter for å velge behandlingsalternativer, fastholder han.

Lite interessant
Dagens Medisin har bedt Helsedirektoratet om en kommentar, men de henviser videre til Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten (KAN).

Per Espen Akselsen er overlege og faglig leder i KAN. Han mener diskusjonen om antibiotika versus kirurgi ved blindtarmbetennelse er lite interessant satt opp mot ønsket om mindre bruk av antibiotika.

– Pasientene skal få den beste behandlingen og hvilken behandling det er, må kirurgene selv ta stilling til. Dersom det er gode indikasjoner på bruk av antibiotika og en slik behandling vurderes som bedre enn kirurgi, skal pasientene få det. Operasjoner kan jo også gi komplikasjoner og i mange tilfeller er konservativ behandling å foretrekke. Jeg har ikke satt meg veldig godt inn i kunnskapsgrunnlaget, men dersom flere og flere studier viser at antibiotika kan være et godt alternativ, vil det nok også etter hvert komme inn i både nasjonale og internasjonale retningslinjer, sier han.

Akselsen understreker at målet om 30 prosent reduksjon peker på den unødvendige og bredspektrede bruken. 

– Vi vet at det fremdeles brukes for lenge, i for store doser og for bredspektret og det tallet vil vi ha ned. Men antibiotika er fortsatt svært viktig i medisinen og skal fortsatt brukes på de gode indikasjonene.

Et politisk mål
Han understreker videre at 30 prosentmålet er et politisk bestemt mål, ikke et kunnskapsbasert.

– Likevel er jeg imponert over reduksjonen i bruken, både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Dette viser at vi er på rett vei, men vi må fokusere mer på kvalitet, ikke bare på reduksjon.

Neste uke er det antibiotikauken, og Akselsen kan fortelle at bruken har gått ned.

– Men det at pasienter ligger stadig kortere tid på sykehuset, forkludrer tallene og påvirker statistikken og man får relativt sett et lavere resultat når man korrigerer for liggetid.

Liggetiden i norske sykehus har gått ned med 8 prosent siden 2012. Reduksjonen i antibiotikabruk i sykehus er derfor bare på 16 prosent, altså langt fra målet.

– Uten å korrigere for liggetid ligger vi godt an med en reduksjon på 23 prosent fra 2012 til 2019.