Oppdaterer retningslinjer for feber hos pasienter på cellegift

Nøytropen feber, er feber som oppstår hos pasienter som har lavt antall nøytrofile granulocytter (hvite blodceller).

Arbeidet er en del av oppdatering av 8 kapitler i retningslinjene for bruk av antibiotika ved sykehus.

– På grunn av lav forekomst av antibiotikaresistente Pseudomonas-bakterier i Norge, har vi godt grunnlag for å anbefale mindre bredspektrede antibiotikaregimer, enn andre land, sier overlege Per Espen Akselsen ved Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten.

Han er redaktør for oppdateringen av Helsedirektoratets retningslinje for antibiotikabruk i sykehus.

Viderefører behandling
Akselsen opplyser at Norge, til forskjell fra andre land, anbefaler penicillin og gentamicin som standardbehandling ved nøytropen feber.

– Dette er en videreføring av behandlingstradisjon. Vi har støtte for at den fungerer fra norske studier med denne pasientgruppen, sier Akselsen.

Stina Jordal ved Haukeland universitetssjukehus har ledet arbeidet som er gjort i samarbeid med fagnettverk med ulike spesialister fra alle helseregionene.

Cellegift-pasienter
Akselsen forklarer at retningslinjene for nøytropen feber i praksis gjelder for alle pasienter som er under behandling med cellegift, og som får akutt oppstått feber.

– Cellegift slår ned blodcellene, og fører særlig til lavt antall hvite blodceller (nøytrofile granulocytter). Derfor er disse pasientene mer utsatte for alvorlige infeksjoner, spesielt blodbaneinfeksjoner. Da gjelder det å gi riktig type antibiotika, så raskt som mulig

Han peker på at ikke alle pasientene får påvist en bakteriell infeksjon, og sier at antibiotika må gis på mistanke – det vil si feber – til denne pasientgruppen.  

– For noen vil det være livreddende behandling som må gis raskt.

– Betydelig forenkling
I en pressemelding om retningslinjene, skriver Helsedirektoratet at de er betydelig forenklet.

Retningslinjene består nå av kun to anbefalinger: «Febril nøytropeni, høy risiko for alvorlig forløp» og «Febril nøytropeni, lav risiko for alvorlig forløp».

– Vi bruker et standardisert skåringsverktøy for å avgjøre høy og lav risiko, opplyser Akselsen.

Han forklarer at man ved mistanke om Pseudomonas, eller andre antatt antibiotikaresistente bakterier, vil ha andre behandlingsalternativer enn hva som er oppgitt som standardbehandling.

De oppdaterte retningslinjene kan du lese her.  

Pågående arbeid
Helsedirektoratet skriver i pressemeldingen at oppdateringen av retningslinjearbeidet er et pågående arbeid som består av 8 kapitler og 160 diagnoser og indikasjoner, med underliggende anbefalinger.

– Riktig bruk av antibiotika er viktig for å gi pasienten god behandling og for å motvirke utvikling av antibiotikaresistens. Jeg er glad for oppdateringen og vil takke engasjerte fagfolk for jobben de gjør i dette prosjektet, sier helsedirektør Bjørn Guldvog, i pressemeldingen fra Helsedirektoratet.

De oppdaterte retningslinjene er åpne for faglige innspill frem til 1. februar 2022.

En oversikt over tidsfrister og innspill, finner du her.