Vil ha nordisk vaksine- og antibiotikasamarbeid: – Dette må skje raskt

I sin risikoanalyse for 2019 identifiserte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) legemiddelmangel og pandemier som scenariene med høyest risiko; scenarier som både har høy sannsynlighet for at det oppstår og store konsekvenser når det inntreffer.

Året etter inntraff begge.

Siden Verdens helseorganisasjon (WHO) erklærte koronapandemien 11. mars 2020, har flere og flere organisasjoner og politikere tatt til orde for at Norge i større grad må produsere og ha et beredskapslager med kritiske legemidler og vaksiner.

Ingeniørorganisasjonen NITO, som er Norges største organisasjon for ingeniører og teknologer med bachelor, master og høyere grad, stiller seg nå bak et slikt initiativ.

Vil ha nordisk samarbeid
Organisasjonen mener de nordiske regjeringene nå bør etablere en felles plattform for produksjonskapasitet av vaksiner og andre kritiske medisiner og utstyr.

– Det vil gi felles kapasitet innen helseforsyninger, tilgang til medisiner og utvikling av en industri. Norden er kjent for sitt samarbeid og dette vil kunne unngå sårbarhet, mener Trond Markussen, som er president i NITO.

– Det er helt nødvendig at innsatsen mot legemiddelmangel styrkes og det må legges til rette for produksjon av kritisk viktige legemiddel i Norge, slik som antibiotika og utvikling av vaksiner, fortsetter han.

– Dette må skje raskt, og et nordisk samarbeid er hensiktsmessig.  Med felles plattform, menes felles enighet om å bygge nordisk produksjon av medisiner, eventuelt en arbeidsdeling slik at de nordiske landene ikke konkurrerer med samarbeider.

Markussen mener bioingeniørene er særlig egnet til å bidra innenfor dette arbeidet.

– De har bred kompetanse innenfor medisin og teknologi. Både i grunnutdanningen og via yrkespraksis har bioingeniørene kunnskap om genteknologiske metoder. Man kan derfor i mye større grad utnytte denne yrkesgruppens egnethet til å drive forskning og utvikling av nye legemidler og metoder. I dag finnes ikke tilstrekkelig med slike arbeidsplasser i Norge.

Ser på mulighetene
Helsedirektoratet jobber, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), med en mulighetsstudie på industriell antibiotikaproduksjon i Norge.

– Vi vurderer muligheter for internasjonalt samarbeid, herunder nordisk, bekrefter prosjektleder Arne-Petter Sanne i Helsedirektoratet, og fortsetter:

– Prosjektgruppen har deltakelse både fra offentlig og privat sektor. Vi er i gang med å definere hvilke antibiotika som eventuelt bør produseres i Norge basert på kriterier som forbruk, historiske mangler og forsyningssårbarhet. I utvalgskriteriene ligger også markedsmuligheter og produksjonsmuligheter og - begrensninger. Juridiske og regulatoriske forhold utredes sammen med vurdering av ulike eierskapsstrukturer og offentlige støtteordninger.

Studien skal leveres HOD innen utgangen av året.

Karita Bekkemellem, administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI), legger til at det også etableres en produksjonsenhet for bakteriofager på Leknes i Lofoten.

– Bakteriofager kan utgjøre en alternativ behandling av infeksjoner til klassiske antibiotika, og kan bli et veldig viktig verktøy i kampen mot antibiotikaresistens, sier hun.

Vaksinekappløpet
«Vi er vitne til et internasjonalt kappløp om effektive og trygge vaksiner. Samtidig har vi opplevd brudd i forsyningslinjer og mangel på viktige legemidler».

Ordene er hentet fra en rapport, utformet av LMI, NHO, LO, Norsk Industri, Industri Energi og KLP, som beskriver hvordan vaksineproduksjon i Norge kan gjøres, hvorfor det er realistisk og at momentet er nå.

– Der foreslås det at vi etablerer «Senter for norsk vaksineproduksjon og innovasjon» (SEVI) for beredskapsproduksjon, pre-kommersiell og kommersiell produksjon av vaksiner, sier Bekkemellem til Dagens Medisin.

– Vi ser at der er aktører som jobber for å starte opp vaksineproduksjon i Norge nå. Dette er veldig spennende initiativer. Vi ser at produksjonskapasiteten for covid-19 vaksiner ikke dekker behovet, hverken lokalt eller globalt, så vi har sterk tro på at disse initiativene vil føre til bærekraftige, langsiktige produksjonsmiljøer med stor betydning for Norge, fortsetter hun.

Utålmodig
Arbeidet med å få etablert vaksineproduksjon i Norge, er imidlertid ikke fritt for kompliserende elementer.

– Det er mange prosesser som henger sammen, og som det må jobbes med parallelt. I vårt offentlige helsevesen er det veldig viktig at det trekkes opp klare og ryddige ansvarsforhold blant de ulike offentlige aktørene som er involvert. Noen må kartlegge og overvåke hva som er kritiske mangler, og samtidig ha mandat til å bestille eller handle på bakgrunn av informasjonen. Man må ha verktøy for anskaffelse og dialog med leverandører tilpasset en beredskapssituasjon, noe som manglet i starten av covid-19-krisen. Rapporter peker som sagt på disse tingene, og vi vet at det jobbes med det, men vi er litt utålmodige etter resultater, sier hun.

– Stort potensial for vekst
Helsenæringen eksporterte i 2018 for mer enn 23 milliarder kroner, og organisasjonene bak rapporten «Norsk vaksineproduksjon for beredskap og verdiskaping» mener det ligger et stort potensial for vekst, blant annet gjennom vaksineproduksjon.

«Arbeidsplasser i helseindustrien er blant de mest høyproduktive - etter oljeindustrien. Vaksineproduksjon er en av de bransjene som er ventet å vokse mest globalt de neste årene. Norge må være med på denne reisen, og gripe mulighetene. For å lykkes må vi jobbe sammen. Det krever felles innsats», argumenteres det.

Bekkemellem viser til at LMI har produsenter som kan levere produkter til beredskapsbehov i Norge, men at man ikke klart å ta disse ressursene godt nok i bruk.

– For å akselerere utvikling og produksjon av vaksiner mot covid-19, var den europeiske vaksinestrategien som ble vedtatt i juni 2020 veldig viktig. Her brukte man forhåndskjøpsavtaler for vaksiner i direkte forhandlinger med vaksineprodusenter, noe som har bidratt til den raske utviklingen og produksjonen vi har sett. Slike avtaler utløser investeringer fra både investorer og bedrifter, noe som også vil være et viktig instrument for Norge å ta i bruk. Slike langsiktige avtaler gir stabiliteten og tryggheten private investorer trenger og det er vinn-vinn, sier hun.

– Er tanken om et nordisk samarbeid om vaksiner og kritiske legemidler en god idé?

– Vi tror at bærekraftig legemiddelproduksjon må baseres på konkurransedyktige kommersielle produsenter som har et globalt markedspotensial. Når det gjelder produkter vi trenger, men som det ikke er kommersielt lønnsomt å drive, må det incentivordninger på plass, som på antibiotika-feltet. Her kan den nasjonale, statlige risikoen reduseres ved et større samarbeid på nordisk nivå. LMI er veldig positive til dialogen norske myndigheter har startet med våre naboland, samt med EU om slike samarbeid, oppsummerer hun.

Fire til fem år
«Et optimistisk anslag fra vedtak til produksjon, er en tidsbruk på minimum 3,5 år, mens et mer nøytralt anslag er at det trolig vil ta fire til fem år», ifølge rapporten, som også Den norske legeforening, Forskningsrådet og Innovasjon Norge, samt Pharmaq, Universitetet i Oslo, SINTEF, The Life Science Cluster, Catapult Life Science, og CEPI har bidratt til.

Organisasjonene erkjenner at selv med et politisk hastevedtak betyr dette at det er lite sannsynlig at en ny norsk vaksinefabrikk kan spille noen betydelig rolle i vaksineproduksjon for å få kontroll på covid-19-pandemien, men argumenterer:

«Vi bør imidlertid stå best mulig rustet neste gang Norge og verden står overfor en lignende situasjon, gjennom beredskapsproduksjon»

Dagens Medisin har bedt om en kommentar fra Folkehelseinstituttet (FHI) om status for et eventuelt nasjonalt vaksinesenter og et eventuelt nordisk samarbeid. FHI skriver at dette er et politisk spørsmål og henviser til Helse- og omsorgsdepartementet.