– Leger er ikke gode nok til å oppsøke hjelp

SSAI, OSLO (Dagens Medisin): Karin Isaksson Rø, Erlend Hem og Marius Rehn stod for innleggene under sesjonen «Mental health, burnout, PTSD, suicide» på Scandinavian Society of Anaesthesiology and Intensiv care Medicine (SSAI) kongressens siste dag.

Fremdeles en utsatt yrkesgruppe

Leger er en yrkesgruppe som har høy selvmordsrate fortalte Erlend Hem, professor II ved avdeling for medisinsk atferdsvitenskap ved Universitetet i Oslo og instituttsjef ved Legeforskningsinstituttet, i innlegget med tittelen «Facing the facts: Suicide among anaesthetists».

Hem fortalte at temaet har blitt studert over lang tid og funnene har vært overraskende konsistente. Han viste også en figur hvor selvmordsraten blant leger er sammenlignet med andre yrkesgrupper.

Studier viser at anestesileger er en særlig utsatt gruppe, noe som blant annet kan skyldes lettere tilgang til og kunnskap om dødelige legemidler.

– Men det ser ut som at ratene går nedover, i hvert fall i Europa. Også i Norge. Det er det positive budskapet, sier Hem til Dagens Medisin.

– Hva kan du si om hvorfor det er slik?

– Det er det gode spørsmålet. Vi har ikke det fulle bildet og forstår det ikke fullt ut. Det er komplekst og mange faktorer virker sammen. Det er ikke én enkeltårsak.

Han viste til at mange har lurt på om forekomst av depresjon er høyere blant leger, om sårbare personer tiltrekkes av yrket eller at arbeidsstresset er spesielt høyt. Hem sier det ikke finnes solide data som støtter det.

En faktor han derimot trekker frem er at leger som gruppe synes det er vanskelig å søke hjelp.

– Det har vi snakket om i mange år, og prøvd å legge til rette for mindre stigma. Å ha lavterskeltilbud som støttekollegaordningen og Ressurssenter Villa Sana er viktig. Og det skal være trygt, flere leger er bekymret for konfidensialitet og redde for at andre får vite om at de har søkt hjelp.

Fra podiet sa Hem at det det hos mange leger eksisterer en oppfatning om at «vi hjelper andre, og skal ikke ha hjelp selv».

Utsatt yrkesgruppe. Foto: Michael Chr. A. Simonsen

– Er det rammeverk eller annet strukturelt som må på plass for å forhindre selvmord i legestanden?

– Det finnes retningslinjer som anestesileger selv har vært med på å lage, der er det mye fornuftig som både går på rammeverk og hva man som enkeltlege kan gjøre på egen arbeidsplass. Disse retningslinjene kan være nyttige å diskutere lokalt og vurdere hvordan de kan innpasses i egen avdeling. Da blir det mer jordnært og praktisk. Da kan man våge å ta det opp med kolleger og se at dette er noe som alle kan slite med.

– Vi er alle sårbare og kan trenge hjelp innimellom. Søk støtte hos kolleger, venner, familie eller fastlege.

Få på plass ordninger i hverdagen

Karin Isaksson Rø, lege og spesialist i arbeidsmedisin, fremhevet i sitt innlegg «Burnout and PTSD: What can we do to prevent and treat it?» viktigheten av å få på plass rom og ordninger på arbeidsplassen til å snakke om opplevelser og tanker.

– Det gir en trygghet på at dette er greit, man opplever å ikke stå helt alene med en følelse eller tanke rundt en situasjon eller opplevelse. Det er viktige fora å ha regelmessig i en hverdag.

Karin Isaksson Rø som også har også en bistilling som overlege og rådgiver ved ressurssenteret Villa Sana, Modum Bad holdt innlegget «Burnout and PTSD: What can we do to prevent and treat it?». Foto: Michael Chr. A. Simonsen

Rø sa også at hvis man opplever en alvorlig hendelse på jobb, er det viktig at det er en bevissthet om og rutiner på arbeidsplassen og blant kolleger for å ta vare på hverandre.

– Er man er gode nok på det?

– Det er nok mange som opplever at det kanskje finnes noen rutiner i et internkontrollsystem, men at de ikke er «levende» når ting skjer. Det er en felles erfaring for mange tror jeg. Det er en utfordring å holde disse rutinene levende, det er nok en lederoppgave å sørge for, sa Rø.

– Har du tips til hva man kan være oppmerksom på hos kolleger for å forebygge utbrenthet og stress?

– Jeg tror at å være obs på hva som kan skje i ulike situasjoner man står overfor, og det å spørre hverandre om hvordan man har det og opplevde en hendelse, er nyttig. Andre elementer å være litt obs på hos kolleger kan være hvis vedkommende sitter langt utover arbeidstid eller gjør feil man ikke har pleid å gjøre tidligere. Eller hvis de er kortere i tonen, mer konfliktfylt enn tidligere eller trekker seg vekk fra fellesskapet er det faresignaler. Det er typiske signaler, da kan det være lurt å spørre hverandre.

Arbeidsrutiner for å unngå stress

Marius Rehn, fagsjef for forskning i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, gikk i sitt innlegg, «Medical crew resource management» (CRM) inn på viktigheten av å aktivt bruke CRM-teknikker for å redusere stress i en akutt situasjon.

Rehn snakket blant annet om at det er viktig med tydeliggjøringen av ledelse, arbeidsdeling og rolleforståelse, og kommunikasjon i lagarbeidet når man arbeider.

– Det gjør at man opplever en større grad av kontroll. Det blir også mer effektivt og tryggere for pasienten.

Rehn ga eksempelet om verbal modell, der man forteller hva status er og hva ønsket er forut for gjennomføring av valg i behandling av pasient.

– Når jeg oppsummerer høyt hva status er og er åpen for at folk kan komme med informasjon til meg om at det man gjør er feil, unngår vi å mistolke informasjon eller overse noe. Tydeliggjøring reduserer stress.

– Da blir det færre feil og tryggere for pasienten. Mindre feil gir mindre stress for en selv som person.

– Hvor flinke er man til å bruke en slik teknikk for å forebygge feil i arbeidshverdagen?

– Jeg tror det varierer veldig. Vi som jobber i luftambulanseindustrien er heldig med tanke på at vi haiker litt på pilotene som har en veldig sterk kultur for dette i luftfart. Det gjør at vi i større grad også gjør det på medisinsk side. Vi gjør dette regelmessig, og jeg tror vi gjør det for lite. Derfor tror jeg det gjøres altfor lite internt ellers også.

Rehn sier han er personlig overbevist om at arbeidsteknikken har stor innvirkning på pasientutfallet.

– Det kan være vi hadde fått mer igjen for det hvis vi hadde investert i dette istedenfor avansert utstyr.

Fagsjefen tror det gjøres for lite forskning på dette feltet innenfor medisin.

– Innenfor psykologien tror jeg det finnes gode studier. Jeg tror vi kan lære av dem, de kan dette.