– Skummel signaleffekt

Dagens Medisin har tidligere omtalt at Sykehusinnkjøp våren 2021 inngikk en rammeavtale for operasjonsprodukter til helseforetakene i Helse Sør-Øst (HSØ).

En av produsentene hadde introdusert et nytt materiale for dekkestykker, og byttet en betydelig del av syntetisk materiale med biobasert materiale. Oppdekkingsprodukter utgjorde en stor del av anskaffelsen i volum.

Dekkestykker er duker som brukes til å dekke pasient når man opererer. Dukene beskytter mot mikrobielle forflytninger, bakterier skal for eksempel ikke kunne trekke gjennom dem. Dette skal redusere faren for infeksjoner.

Det biobaserte materialet reduserer produktenes CO2-ekvialenter. I anskaffelsen ble miljø vektet 40 prosent.

Kostnad for anskaffelse ble 15 prosent høyere enn tilbud fra tidligere leverandør. Det gjelder to delleveranser av totalt 41 delkontrakter.

Utblåsning

På styrets juni-møte valgte styreleder Svein Gjedrem på eget initiativ å kommentere anskaffelsen.

– Vi er ikke forelagt at vekting av miljø kan bringe kostnadene opp 15 prosent.

Styreleder var tydelig misfornøyd med at anskaffelsen ble 15 prosent dyrere enn billigste tilbyder og uttalte blant annet:

– Det er mange haier der ute som gjerne selger seg inn med gunstige miljøprofiler.

Gjedrem etterlyste bedre kostnadskontroll og var tydelig opptatt av signaleffekten han mener anskaffelsen kan gi:

– Signaleffekten ut til leverandørene når det gjelder kostnadskontroll og kostnadseffektivitet er skummel.

Han sa at man ikke skal pådra seg kostnader uten at de er godt forankret hos helseforetakene (HF).

– Det er derimot ikke gitt at miljøvektingen er driveren for prisøkningen, sier Administrerende direktør i Sykehusinnkjøp HF, Bente Hayes til Dagens Medisin.

Les flere av Hayes svar lengre ned i saken.

– Har tillit til Sykehusinnkjøp

Gjedrem sier til Dagens Medisin at anskaffelsen ble tatt opp av to grunner; at saken ble klaget inn til Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) og prisforskjellen.

Dagens Medisin har tidligere omtalt at Sykehusinnkjøp ble klaget inn til KOFA av en av tilbyderne, som mente at miljøkriteriene for to delleveranser var uforholdsmessig konkurransevridende.

Ingen av klagers anførsler førte frem. Sykehusinnkjøp omtalte saken som «Miljøseier i KOFA».

– Resultatet i KOFA viste at prosessen er velutviklet; klagen ble ikke tatt til følge. Når det gjelder prisforskjell så kom anbudet ut med en forskjell på 15 prosent. Det er en ganske heftig forskjell.

– Du uttalte på møtet at det bør stilles «er det denne verdenen dere har tenkt å leve i»-spørsmål til Sykehusinnkjøp, kan du utdype hva du mener med det?

– Med det mener jeg at 15 prosent kostnadsøkning er mer enn alminnelig økning. Over et bredt spekter vil det være et kostnadssjokk for helseforetakene som ville ramme pasientbehandlingen.

– I hvilken grad har du tillit til de beslutninger som tas i Sykehusinnkjøp HF?

– Stor tillit. Det viser de blant annet gjennom KOFA-behandlingen; det er dokumentert at det ikke er noe å si på anbudsinnbydelsen og måten de har håndtert anbudet på. Men de avveiingene de gjør, må være godt forankret i helseforetakene.

Generelt synspunkt om haier og grønnvasking

– Du presiserer under styremøtet at du synes femten prosent kostnadspåslag for vekting av miljøkriteriet er høyt, hva er et akseptabelt kostnadspåslag for deg og HSØ for å velge miljøvennlig?

– Jeg kan ikke angi en prosentsats. Det må gjøres konkrete kost-nytte-vurderinger i forbindelse med anbudene; hvor mye får man igjen i miljøeffekt forhold til kostnadene. Det er viktig at en velger områder der miljøgevinster er størst i forhold til eventuelle ekstra kostnader.

–  Offentlige innkjøpere har blitt kritisert av Riksrevisjonen for å ikke gjøre nok når det gjelder å stille miljøkrav, Sykehusinnkjøp HF er blant landets største offentlige innkjøpere, hvorfor skal ikke de stille slike krav?

– De må stille slike krav. Og kravene må avveies og forankres godt i helseforetakene først.

– Har du eksempler på haier som selger inn med gunstige miljøprofiler, som du refererer til under styremøtet?

– Det er et mer generelt synspunkt. Dette med grønnvasking har vært en utfordring for internasjonale selskaper og noe vi må være oppmerksomme på.

Administrasjonen i Helse Sør-Øst har nå henvendt seg til Sykehusinnkjøp og spurt om et notat fra styret i Sykehusinnkjøp om prioriteringer av samlede kostnader i anskaffelsen og forklarer hvordan de jobber med miljø i et bredt perspektiv og innenfor ulike områder.

Terje Rootwelt, administrerende direktør i HSØ sier i en kommentar til Dagens Medisin at miljøvekting er en viktig problemstilling.

– Nå følger vi opp dialogen med Sykehusinnkjøp HF. Jeg har ikke mer å legge til.

– Klar beskjed: reduser utslippene

– Styreleder i HSØ står fritt til å ta opp det han mener er relevant for styret og det han skulle ha en mening om.

Det svarer Bente Hayes, administrerende direktør i Sykehusinnkjøp HF på spørsmål om hva hun tenker om at anskaffelsen ble tatt opp på HSØ RHF sitt styremøte.

Hun sier det er gjort en kost-nytte-vurdering i anskaffelsen.

Om redegjørelsen HSØ nå ber om fra styret i Sykehusinnkjøp sier hun:

– Det er helt uproblematisk. RHF-ene både eiere og er kunder av Sykehusinnkjøp HF.

Hayes sier miljø og det samfunnsansvaret helsetjenesten har er noe hele spesialisthelsetjenesten er opptatt av, hun viser til oppdragsdokumentener fra Helse- og omsorgsdepartementet og felles miljø- og klimamål i spesialisthelsetjenesten: 40 prosent av CO2-utslipp skal kuttes innen 2030.

Norge har også forpliktet seg gjennom COP 26 til å ha en klimanøytral drift i helseforetakene innen 2045.

– Det er klar beskjed. Vi må se på hele verdikjeden. Innkjøp er blant de største driverne når det gjelder CO₂, dermed må vi se hvordan vi kan bidra best mulig. Kravet om reduksjon av utslipp er også videreført til oss.

Vurdering var forelagt HF-ene

Hun sier det er berettiget at styreleder i HSØ er opptatt av miljøvekting, men at alle anskaffelser Sykehusinnkjøp HF gjør er i overenstemmelse med prosjekt- og styringsgrupper hvor både HF og RHF-ene er representert.

– Det er slik det er organisert- og nødt til å være. Vi gjennomfører over 1000 anskaffelser på vegne av spesialisthelsetjenesten i året. Denne anskaffelsen omfatter en rammeavtale med 41 delkontrakter. I prosjektgruppen var det 13 representanter fra åtte HF i HSØ.

– Hvordan rettferdiggjør dere en økning på 15 prosent?

– Økte kostnader er noe som må vektes i alle anskaffelser. I denne anskaffelsen var vi klar over at det muligens ble økt kostnad i delkontrakter, det var signalisert i markedsdialog med leverandør.

Direktøren sier at med pandemi og logistiske utfordringer var de klar over at det kunne bli økte kostnader.

– Dette har igjen vært forelagt til prosjekt- og styringsgruppen. Innkjøpssjefer i HF-ene i HSØ har vært involvert og presisert at de ønsker å være med på denne vektingen.

Hayes sier at det i dette tilfelle er en økning på 15 prosent i pris på to delkontrakter hvor miljøkrav er vektet høyt.

– Det er derimot ikke gitt at miljøvektingen er driveren for prisøkningen.

Tilsvarer 300.000 kilometer med bil

– På disse to delanskaffelsene har vi fått 20 prosent lavere CO2-utslipp.

Hayes forteller at eksternt firma har vurdert reduksjon i utslipp til å tilsvare rundt 300.000 kilometer med bilkjøring.

Direktøren sier Sykehusinnkjøp vet at andre leverandører nå endrer sin materialbruk til å bli mer miljøvennlig som følge av anskaffelsen.

– I kost-nytte-vurdering er det vurdert som viktig, og økt kostnad stipulert til 1,5 millioner kroner er verdt det.

– Hvor godt anser dere at deres miljøkriterier er forankret hos helseforetakene?

– Vi må finne de områdene med best effekt og bidrar ved å redusere utslipp gjennom anskaffelser. Det gjøres som sagt sammen med prosjekt- og styringsgruppe hvor både HF-ene og RHF-ene er representert. Sammen med prosjektgruppene utarbeides konkurransegrunnlaget og evalueringskriteriene, dernest godkjennes det av styringsgruppen.

Hun peker på at en anskaffelse ikke blir gjennomført uten at RHF-ene og HF-ene er kjent med dette.

– Hvordan vil denne saken påvirke hvordan dere vekter miljøhensyn/kriterier i fremtidige anskaffelser?

– Det vil være en løpende diskusjon i, og med den enkelte prosjekt- og styringsgruppe. I forskrift om offentlige innkjøp står det at hvis miljø skal brukes som tildelingskriterium bør det som hovedregel vektes minst 30 prosent. Det må vi forholde oss til. Men det er mange nye veier som sammen med leverandørmassen skal gås opp i tiden som kommer.

Hayes sier at leverandøren som meldte Sykehusinnkjøp til KOFA, nå er i gang med å «serve» dem med det foretaket skal lyse ut anbud på i neste omgang.

– Slik virker markedet; noen starter en positiv utvikling og flere melder seg på konkurransen. Slik kan vi få ned prisen i fremtiden.

«Lavthengende frukt»

I styremøtet viste Gjedrem til at det ikke er råd til femten prosent av et prosjekt på 40-50 milliarder kroner. Han sier problemstillingen også gjelder andre, store prosjekter og for eksempel bygg.

– Det er viktig å finne miljøvennlige løsninger, men det må ligge kost-nytte-vurderinger til grunn. Det er retningslinjer fra staten om hvordan det skal gjøres, for eksempel hvordan en skal verdsette reduksjon i CO2-utslipp.

Han sier det finnes utallige muligheter for å bedre miljøstandarder samtidig som kostnadene holdes i sjakk, slik at det ikke går utover pasientbehandlingen og gir tre eksempler:

Reduksjon av matsvinn og annet svinn, gjenbruk av gammelt- men brukbart utstyr i nye bygg, og digitale verktøy som kan redusere transportkostnader.

– Det er som sagt viktig å gå etter lavthengende frukt først.

Han mener det er viktig at klima- og miljøtiltak gjennomføres på best mulig måte, hvis ikke tror han ikke at man får folk med seg.

– For sykehusene er det viktig å ivareta evnen til pasientbehandling.

Bente Hayes sier det er ikke realistisk med en 15 prosent kostnadsøkning på hele porteføljen.