Studie på anbudsmodell for legemidler: – Viser hvor lojale norske leger er til tiltak som kan styrke fellesskapet

Studien viser at det i perioden 2010 til 2019 ble antallet registrerte pasienter doblet, mens gjennomsnittprisen for å behandle en pasient med biologisk medisin gikk ned med 47 prosent.

– Den aller viktigste observasjonen var at kostnadsendringer er observert uten forverring i sykdomsaktivitet blant pasientene i studien, sier Alen Brkic, forsker ved Sørlandet sykehus og doktorgradsstipendiat ved NTNU.

Studien inngår i Brkic sitt doktorgradsarbeid og er publisert i BMC Health Services Research.

– Selv om dem som jobber i kulissene for dette anbudssystemet, også kjent som LIS eller Divisjon Legemidler fra Sykehusinnkjøp, har gjort en fenomenal jobb med å stimulere til konkurranse, faller mye av æren også på legene som har fulgt anbefalingene som er gitt.

Tydelig reduksjon i 2014 og 2016
Brkic sier at den første tydelige reduksjonen av gjennomsnittskostnad per medikament per pasient ble observert etter 2014 og deretter 2016, hvor det i begge tilfeller ble introdusert nye biotilsvarende legemidler i anbudssystemet.

– Vi ser at kurven faller betraktelig når disse legemiddelene begynte å konkurrere mot de originale legemidlene og mot hverandre om etterfølgende plasser i anbudet. Studien følger 13 dyre medisiner som faller under fellesgruppen betegnet som biologiske og målrettet syntetiske sykdomsmodifiserende antirevmatisk legemiddel (b/tsDMARD), hvor tre av dem er biotilsvarende legemidler.

– Ettersom tilbudene er konfidensielle kan vi ikke vise tall for det enkelte medikament, men analyserer gjennomsnittskostnader på disse legemidlene og ser hvor stor kostnaden er i gjennomsnitt for å behandle en pasient per år i perioden.

Forskeren forteller at de i studien ser at gjennomsnittskostnad for pasienter som stod på b/tsDMARD gikk ned fra rundt 115 000 kroner i 2010 til omtrent 60 000 kroner i 2019.

– Snedig virkemiddel
– Å få inn konkurranse er et snedig virkemiddel i et offentlig helsevesen som mer er planstyrt, sier Glenn Haugeberg som er medforfatter og hovedveileder for Brkic sitt doktorgradsarbeid.

– I Norge har vi en sterk samfunnskontrakt, en kollektiv tankegang rundt dette med helsegoder. Vi vil at alle skal ha del i dette godet som er av stor samfunnsmessig betydning. Intensjonen fra LIS er ikke at det skal brukes mindre penger på medikamenter, men at flest mulig skal få tilgang til effektiv behandling.

– Man kan ikke bruke de samme pengene flere ganger, det handler om å få mest mulig ut av dem. Anbud er et tiltak for nettopp det. Det er nyttig når vi ser på kostnadsutviklingen for legemidler de senere år, en utvikling som jeg tror vil fortsette i årene som kommer.

Haugeberg sier artikkelen ser tilbake og prøver å evaluere effekten av tiltaket.

– Alen viser resultater av dette på en fin måte, hva tiltaket oppnår på gruppenivå.

– I artikkelen knyttes dette opp mot hvordan det går med pasienter. Det er viktig å få med, tiltaket ville ikke vært en suksess hvis det ikke gikk bra med pasientene. Og det er det fine her, funnene viser at det går bedre og bedre med pasientene underveis.

– Det er også interessant at pasientene begynner med b/tsDMARDs starter på lavere og lavere sykdomsbyrdenivå. Det er mye lavere i 2019 enn i 2010.

– Vi vet at biologiske medisiner eller b/tsDMARD har god effekt når det kommer til å redusere sykdomsaktiviteten, men det er vanskelig å få tilgang til dem fordi de koster mye. Sosial ulikhet i helse kommer veldig til uttrykk på dette området rundt om i verden, sier Brkic.

Vil undersøke hva legemiddelselskapene får ut av modellen
– Det systemet gjør er å ta ned kostnaden og dermed gjør det mer tilgjengelig for alle. Fra et overordnet perspektiv så kan vår studie derfor også være av interesse for andre land. Men det er viktig å påpeke at bare fordi det fungerer i Norge, er det ikke gitt at det kan fungere i andre land med annerledes helse- og politisk infrastruktur, sier Brkic.

Haugeberg mener modellen ser ut til å ha noe for seg.

– Systemet er uavhengig av regjeringer, og pasientene har ikke lidd noen overlast ved at storsamfunnet går inn og legger føringer, sier Haugeberg og poengterer at det er viktig å validere resultatene av tiltak som settes i gang.

– En ting er hva man tror, en annen ting er hva man har tall på. Det som vises med denne kvalitetsundersøkelsen av et etablert tiltak, er hva man har klart å oppnå på denne tilstanden gjennom å følge LIS-anbud i oppfølging av pasienter med kronisk leddgikt (revmatoid artritt).

Brkic forteller at hans neste artikkel vil handle om hvordan legemiddelselskapenes markedsandeler påvirkes avhengig av hvor de havner på LIS listen.

Haugeberg sier det er interessant at man på LIS-møte i 2019 begynte å spørre om man hadde gått for langt med anbudsordningen.

– Hva skjer hvis ingen byr lenger? Vil vi da bli sårbare i forhold til leveranse? Man begynte å se konturene av det og man har senere gått inn og differensiert det litt, vinneren får ikke alt.

– Går det for langt er det ikke lenger interessant for tilbyderne. Da ender vi opp med at det er noen medisiner som blir veldig billige mens mange medikamenter blir veldig dyre fordi det ikke er interessant for tilbydere å være med i LIS anbudet, sier Brkic.

– I neste artikkel vil jeg undersøke hvordan LIS anbudet har vært fra tilbyders side med tanke på hvilke markedsandeler de har oppnådd for deres medikament.

– Vi treffer på målsetningen
– Det er spennende at det forskes på effekten av offentlige anskaffelser, og vi ønsker slik forsking velkommen. Studien viser at vi treffer på målsetningen om mer og bedre pasientbehandling gjennom gode innkjøp av legemidler. Andel pasienter i remisjon har økt, og med lavere priser har legemidlene blitt tilgjengelig for mange flere pasienter enn tidligere. Vi har gått fra å behandle 4000 pasienter med dem i 2006 til 50 000 i 2021, uttaler Bente Hayes, administrerende direktør i Sykehusinnkjøp HF til egen nettside som omtalte studien først.