Anbefaler færre undersøkelser hos gynekolog

Ferske helseatlas innen gynekologi og fødselshjelp viser at det er store geografiske forskjeller i helsetilbudet til norske kvinner.

– Noen områder utfører veldig mye diagnostikk, andre gjør veldig lite. Vi bør ikke ha en så stor variasjon i praksis, fastslår nestleder Stine Andreasen i Norsk gynekologisk forening (NGF).

Nå lanserer derfor Norsk gynekologisk forening ni anbefalinger om tester og undersøkelser som de mener gynekologene bør gjøre færre av. Anbefalingene er foreslått av erfarne spesialister, har blitt bearbeidet av styret i Norsk gynekologisk forening og vært på høring i foreningen.

– Skal ikke utredes for mye

– Vi vil gjøre pasientene trygge på at de får utredningene de behøver, og at de ikke utredes for mye. Dette er viktig både for pasienten og for samfunnet. Anbefalingene skal også gjøre legen trygg slik at det ikke tas unødvendige undersøkelser, sier Andreasen, som er seksjonsoverlege i generell gynekologi ved Nordlandssykehuset i Bodø.

Som Dagens Medisin tidligere har omtalt, viser statistikk at gravide kvinner i gjennomsnitt er i kontakt med spesialisthelsetjenesten fem ganger før fødsel, til tross for at myndighetene anbefaler kun én konsultasjon i løpet av svangerskapet. En av de nye anbefalingene går ut på at det kun bør tas én ultralydundersøkelse i svangerskapet.

– Vi sier ikke at det er feil å utføre mange ultralydundersøkelser. Vi vet at mange har behov for dette, men for friske gravide med ukompliserte svangerskap er det kun behov for én undersøkelse, sier Andreasen.

Tester for mannlige hormoner

– Jeg har sett mange eksempler på at det blir tatt for mange prøver, sier professor emerita og spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer Mette Haase Moen, som har utarbeidet anbefalingene for hormonprøver.

Eksempler på prøver som tas for ofte, er for eksempel prøver for mannlige hormoner og prøver for progesteron, hevder Moen.

– Progesteron som bekrefter at eggløsning har funnet sted, skal kun tas på et bestemt tidspunkt i syklusen. Har kvinnen normal syklus, kan man regne med at hun har eggløsning og progesteronproduksjon. Da er det unødvendig med prøvetaking. Det har heller ingen hensikt å måle progesteron hvis kvinnen ikke har hatt menstruasjon på flere måneder eller å ta hormonprøver hvis pasienten går på p-piller, sier Moen, som mener at også allmennleger har for høy testaktivitet.

Lærer ikke å bestille prøver

Moen tror manglende opplæring kan være en årsak til at gynekologene tester for mange.

– Det er lav kunnskap om hormoner blant gynekologer. Under spesialistutdanningen gis det opplæring i å operere, forløse, utføre ultralyd og å gi kreftbehandling, men det øves ikke på å rekvirere og tolke hormonanalyser.

Dette skyldes mest sannsynlig at hormonell utredning i hovedsak foretas hos de privatpraktiserende gynekologene og ikke på sykehus, der spesialistutdanningen foregår, mener hun.

– Når gynekologene er ferdig med utdanningen, er de dårlig rustet til å tolke prøvesvarene, men de opparbeider seg kunnskapen etter hvert, sier Moen.

– Følsomt tema

Utgangspunktet for anbefalingene har, ifølge Andreasen i Norsk gynekologisk forening, vært at anbefalingene skal bygge på en konsensus blant gynekologene.

– Noen anbefalinger er helt soleklare. Flere anbefalinger kunne ha vært med, men vi har lagt vekt på at anbefalingene ikke skal være omstridte, så om det har vært et tvilstilfelle, har vi ikke tatt det med, sier Andreasen.

– Tar gynekologer for mange tester av pasientene?

– Ja. For eksempel får mange pasienter tatt celleprøve årlig, til tross for at anbefalingen tilsier at prøven bare bør tas hvert tredje år. Dette er feil bruk av tid og ressurser.

– Hvis dette i stor grad er basert på retningslinjer og faglig enighet – hvorfor er det da så store sprik i dag?

– Det er følsomt tema. Det kan være flere årsaker til dette. Det kan for eksempel være tradisjoner som henger igjen eller at det tas prøver for sikkerhets skyld, sier Andreasen.

Hun tror også at pasientforventninger kan spille inn.

– Hvis en pasient har gått til kontroll en gang i året i 20 år og legen så sier at det holder å komme hvert tredje år, setter kanskje pasienten spørsmålstegn ved det.

Ønsker undersøkelse

Om anbefalingene fører til endringer, vil vise seg, mener Andreasen. Helst skulle hun sett at det ble gjennomført en egen undersøkelse av hvordan pasientene følges opp både på sykehus og hos de privatpraktiserende spesialistene når det gjelder ulike kontroller.

– Man burde gå inn og se på om vi tar de riktige pasientene inn til kontroll, og om de pasientene som bør sendes tilbake til fastlegene, blir sendt dit. Vi i Norsk gynekolog forening har ikke myndighet og midler til å gjøre dette og vi kan heller ikke kontrollere hvordan den enkelte gynekolog gjør jobben sin, men vi stiller gjerne som en faglig ressurs om noen vil gjennomføre en slik undersøkelse, sier Andreasen.