Anbefaler både UVA- og UVB-beskyttelse
Etter måneder med kulde og inneliv er endelig sommeren her. Nordmenn kaster klærne, klatter på litt faktor og fyller lagrene med sunn og viktig D-vitamin. Men pass opp; bakom lurer farene.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
- Bruk faktor 15, det er ikke så mye mer å hente ved å bruke høyere faktor. Det er viktig at man påfører et relativt tykt lag - og at kremen beskytter mot både UVA- og UVB-stråler, sier overlege Per Helsing ved Hudavdelingen på Rikshospitalet (bildet).
Ifølge Kreftregisteret får i underkant av 10.000 nordmenn hudkreft hvert år. Av dem får om lag ett tusen personer den alvorligste av den; malignt melanom. Den største risikofaktoren for hudkreft er eksponering for ultrafiolett stråling (UV) fra sollys.
Ulike stråler
Den mest veldokumenterte positive effekten av UVB-stråling er danning av D-vitamin, men man trenger kun kort tid med soling for å få tilstrekkelig av vitaminet. Om sommeren mellom klokken 9 og 16 er femten minutter med daglig soling av hender, armer og ansikt nok. Store soldoser som gjør oss solbrente, bryter ned D-vitaminet, ifølge Kreftforeningen. UV-strålingen deles gjerne inn i UVA, UVB og UVC. Sistnevnte finnes knapt ved jordoverflaten fordi disse blir absorbert at ozon og andre gasser i jordens atmosfære. Ozonlaget hindrer også opptil 90 prosent av UVB-strålingen i å nå jordoverflaten. UVB når ned i overhuden, stimulerer produksjonen av melanin i huden og fører til solbrenthet. UVA-strålene kan gå ned i lærhuden. Strålene bruner huden via allerede eksisterende melanin. Beskytter også mot UVA
Frem til 1990-tallet inneholdt solkremene kun UVB-absorberende substanser. I 1992 påviste Setlow at UVA kunne gi melanom på fisk. Forskerne trodde da at man ved å hindre solforbrenning ved UVB, eksponerte seg desto mer for UVA og dermed økte faren for kreft. - I dag tror de fleste at UVB er viktigst for alle typer hudkreft, men alle solkremer med respekt for seg selv inneholder også substanser som absorberer UVA-strålene, sier Per Helsing. Solkrem med UVB-filter har eksistert i flere tiår og er svært gode. UVA-filtrene er såpass ferske at man internasjonalt ikke er blitt enige om hvilke induserte UVA-reaksjoner man skal måle. EU jobber med standarder innen feltet som også vil gjelde for Norge. Legemidler og sol
Det er også viktig å merke seg at flere legemidler kan gjøre huden ømfintlig for sol. Dette gjelder spesielt enkelte blodtrykksmedisiner, visse antibiotika, midler mot sukkersyke, vanndrivende, p-piller, kortison, malariamidler, noen antidepressiva og en del NSAIDs. Her skilles det mellom to typer reaksjoner; fototoksiske og fotoallergiske. Fototoksiske reaksjoner opptrer like etter at pasienten har eksponert seg for sollys, og reaksjonene ses bare på de stedene som er eksponert. I første omgang blir stedet rødt, men det kan utvikle seg vabler og pasienten kan få feber. Reaksjonene varer i ett til to døgn. Fotoallergiske reaksjoner er immunologiske og opptrer ikke første gang pasienten eksponeres for sollys, men etter andre gang når immunforsvaret er aktivert. Reaksjonen vil vises over hele kroppen - uavhengig av hvilke deler som er eksponert for sollys. Fordi reaksjonene er de samme som ved fototoksiske reaksjoner, kan de være vanskelig å skille fra hverandre. Reaksjonene kan også komme ved lavere doser enn de fototoksiske. Spør pasienten
- Mange legemidler kan gi disse bivirkningene når pasienten eksponeres for sollys. Men pasientene responderer ulikt på dem, og de aller fleste får ikke disse reaksjonene. Huden er mest utsatt, men det kan oppstå i øyne, hår og negler, noe som skjer sjeldent, sier professor dr. Hanne Hjorth Tønnesen ved Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo. For helsepersonell som møter disse pasientene, er det viktig å få vite hvilke medisiner som er tatt. - Dersom man tar feil; behandler dette som eksem og gir pasienten kortison, kan det bare forsterke skaden, påpeker Hjorth Tønnesen. Pasienten bør oppfordres til å vise forsiktighet ved soling, bruke høy solfaktor, lette klær eller avstå fra soling. Kilder: Kreftforeningen, Statens strålevern Opphav:
Den mest veldokumenterte positive effekten av UVB-stråling er danning av D-vitamin, men man trenger kun kort tid med soling for å få tilstrekkelig av vitaminet. Om sommeren mellom klokken 9 og 16 er femten minutter med daglig soling av hender, armer og ansikt nok. Store soldoser som gjør oss solbrente, bryter ned D-vitaminet, ifølge Kreftforeningen. UV-strålingen deles gjerne inn i UVA, UVB og UVC. Sistnevnte finnes knapt ved jordoverflaten fordi disse blir absorbert at ozon og andre gasser i jordens atmosfære. Ozonlaget hindrer også opptil 90 prosent av UVB-strålingen i å nå jordoverflaten. UVB når ned i overhuden, stimulerer produksjonen av melanin i huden og fører til solbrenthet. UVA-strålene kan gå ned i lærhuden. Strålene bruner huden via allerede eksisterende melanin. Beskytter også mot UVA
Frem til 1990-tallet inneholdt solkremene kun UVB-absorberende substanser. I 1992 påviste Setlow at UVA kunne gi melanom på fisk. Forskerne trodde da at man ved å hindre solforbrenning ved UVB, eksponerte seg desto mer for UVA og dermed økte faren for kreft. - I dag tror de fleste at UVB er viktigst for alle typer hudkreft, men alle solkremer med respekt for seg selv inneholder også substanser som absorberer UVA-strålene, sier Per Helsing. Solkrem med UVB-filter har eksistert i flere tiår og er svært gode. UVA-filtrene er såpass ferske at man internasjonalt ikke er blitt enige om hvilke induserte UVA-reaksjoner man skal måle. EU jobber med standarder innen feltet som også vil gjelde for Norge. Legemidler og sol
Det er også viktig å merke seg at flere legemidler kan gjøre huden ømfintlig for sol. Dette gjelder spesielt enkelte blodtrykksmedisiner, visse antibiotika, midler mot sukkersyke, vanndrivende, p-piller, kortison, malariamidler, noen antidepressiva og en del NSAIDs. Her skilles det mellom to typer reaksjoner; fototoksiske og fotoallergiske. Fototoksiske reaksjoner opptrer like etter at pasienten har eksponert seg for sollys, og reaksjonene ses bare på de stedene som er eksponert. I første omgang blir stedet rødt, men det kan utvikle seg vabler og pasienten kan få feber. Reaksjonene varer i ett til to døgn. Fotoallergiske reaksjoner er immunologiske og opptrer ikke første gang pasienten eksponeres for sollys, men etter andre gang når immunforsvaret er aktivert. Reaksjonen vil vises over hele kroppen - uavhengig av hvilke deler som er eksponert for sollys. Fordi reaksjonene er de samme som ved fototoksiske reaksjoner, kan de være vanskelig å skille fra hverandre. Reaksjonene kan også komme ved lavere doser enn de fototoksiske. Spør pasienten
- Mange legemidler kan gi disse bivirkningene når pasienten eksponeres for sollys. Men pasientene responderer ulikt på dem, og de aller fleste får ikke disse reaksjonene. Huden er mest utsatt, men det kan oppstå i øyne, hår og negler, noe som skjer sjeldent, sier professor dr. Hanne Hjorth Tønnesen ved Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo. For helsepersonell som møter disse pasientene, er det viktig å få vite hvilke medisiner som er tatt. - Dersom man tar feil; behandler dette som eksem og gir pasienten kortison, kan det bare forsterke skaden, påpeker Hjorth Tønnesen. Pasienten bør oppfordres til å vise forsiktighet ved soling, bruke høy solfaktor, lette klær eller avstå fra soling. Kilder: Kreftforeningen, Statens strålevern Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Hudkreft Hudkreft deles vanligvis inn i tre grupper: - Basalcellekarsinom, som oppstår i basalcellene og utgjør den største gruppen. Spredning er svært sjelden, og sykdommen regnes som helbredet når svulsten er fjernet. Cirka 3000 menn og 3500 kvinner får sykdommen i Norge hvert år. - Plateepitelkarsinom er en mer alvorlig kreftsykdom, men spredning er sjeldent. Femårsoverlevelsen er på cirka 90 prosent. 550 menn og 480 kvinner rammes årlig. - Malignt melanom (føflekkreft) utvikles fra de pigmentdannede celler i huden, og er den hyppigste kreftformen blant kvinner mellom 15 og 29 år, og menn mellom 30 og 54 år, og også den mest alvorlige. 542 kvinner og 466 menn rammes årlig i Norge. Femårsoverlevelsen er på 80 prosent hos menn og på 90 prosent blant kvinner. Kilde: Kreftregisteret |
| Når skaden har skjedd... Solforbrenning, som klassifiseres som førstegrads forbrenning, er den vanligste akutte effekten av UV-stråling på hvit hud. Dette er en betennelsesaktig reaksjon med blodkarutvidelse i huden, hevelse, kløe og svie, og den avtar gradvis i løpet av noen dager. Ved eksponering av ytterligere sol vil skaden forverres og gi sterk solforbrenning; andre- og tredjegradsforbrenning. Medikamentell behandling av solforbrenning og soleksem med hydrokortison har i noen studier vist effekt, mens andre rapporter om manglende effekt sammenlignet med placebo. Ved bruk av hydrokortison er det viktig å informere pasienten om riktig bruk; påføres i tynt lag, forsiktig rundt øyet og eventuelt bruke salve i stedet for krem, men må ikke brukes i lengre perioder. Omega-3 tilskudd er veldokumentert. Det er vist forebyggende effekt for både solforbrenning og soleksem, men det må kombineres med solfaktor høyere enn 15. Det er ikke klinisk dokumentert effekt for naturmidler som aloe vera, tetreolje eller havreekstrakt, men alle disse kan ha en kjølende effekt på forbrenningen og dermed virke lindrende. Kilde: Relis Midt-Norge |
Temabilag: Livsstil, Dagens Medisin 12/06
Kristin Henriksen
