RHF-ene er fornøyde med luftambulansetilbudet
En arbeidsgruppe fra de fire regionale helseforetakene har gått gjennom luftambulansetilbudet i Norge og funnet at det er tilfredsstillende, både når det gjelder dekningsgrad og kapasitet.
Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) ga i foretaksmøte 10. juni 2020 de fire regionale helseforetakene (RHF) i oppdrag å oppdatere rapporten fra 2018 om basestruktur for ambulansehelikopter. Rapporten «Gjennomgang av basestruktur for ambulansehelikopter» er klar og legges i dag frem for styret i Helse Nord.
Helse Sør-Øst RHF har koordinert arbeidet, som har vært utført av en arbeidsgruppe med deltakelse fra alle fire RHF.
Liten andel oppdrag
Luftambulansetjenesten HF utfører 2,5 prosent av det totale antall ambulanseoppdrag i Norge, med en variasjon regionalt fra 9 prosent i Helse Nord til 1 prosent i Helse Sør-Øst.
I 2019 ble 18 773 pasientoppdrag i Norge utført av luftambulansetjenesten, mot 741 624 oppdrag gjennomført av bilambulanser.
– Selv om volumet relativt sett er lavt, gir Luftambulansetjenesten HF et viktig bidrag til å oppfylle målet om likeverdige tjenester for befolkningen, understrekes det i rapporten, som du kan lese et sammendrag av her.
Når 90 prosent innen 45 minutter
Rapporten, som nå sendes til HOD, konkluderer med at målsetningen om å nå 90 prosent av landets befolkning med legebemannet ambulanse innen 45 minutter er oppnådd, vurdert ut fra kart over dekningsgrad.
– Et estimat viser at om lag 99 prosent av befolkningen kan nås med legebemannet ambulanse i løpet av 45 minutter. Nye redningshelikoptrene vil nå ut til en større del av landet innen 45 minutter, heter det videre.
Selv om volumet relativt sett er lavt, gir Luftambulansetjenesten HF et viktig bidrag til å oppfylle målet om likeverdige tjenester for befolkningen, Arbeidsgruppen
Reiseavstand vil øke for noen grupper
Nye og effektive behandlingstilbud på enkelte større sykehus kan føre til at reiseavstanden til behandlingsstedet for noen grupper av pasienter med akutte tilstander øker.
For eksempel ser man at antallet transporterte pasienter med hjernekarforstyrrelser synes å øke.
– Dette er en ønsket utvikling der blant annet befolkningsrettede opplysningskampanjer kan ha ført til en økt oppmerksomhet om hjerneslag og akutte behandlingstilbud som nå er etablert, med økt etterspørsel etter transport, skriver arbeidsgruppen.
– Antall transporterte pasienter med ischemisk hjertesykdom reduseres. Sannsynligvis er dette et uttrykk for den reduksjon i antall akutte hjerteinfarkt en har sett fra begynnelsen av 2000-tallet.
Tilfredsstillende dekningsgrad
Rapporten peker også på at oppdragsmengden nasjonalt er nærmest uendret siden 2018, med noen unntak.
– Ut fra datagrunnlaget, er det arbeidsgruppens oppfatning at kapasiteten til ambulansehelikoptrene i Norge er tilfredsstillende. Dekningsgraden nasjonalt vurderes også som tilfredsstillende.
Arbeidsgruppen fremhever videre nytten av at legebiler kan avlaste ambulansehelikoptertjenesten, dersom det skulle oppstå fremtidige kapasitetsproblemer. Legebiler er spesielt egnet i tettbebygde strøk.
Egen utredning i Helse Nord
Det er regionale og lokale forskjeller i bruk av luftambulanse. Slike forskjeller vil man nødvendigvis måtte ha på grunn av ulike geografiske forhold. Av den grunn vil Helse Nord vil gjøre egen utredning om helikopterbasestrukturen i egen region, sett i en helhetlig akuttmedisinsk sammenheng.
– Nye luftambulanseetableringer må sees opp imot helheten av alle
luftambulanseressurser i Helse Nord, og en slik gjennomgang vil påbegynnes vår en 2021, skriver Daae i innstillingen foran onsdagens styremøte, og inviterer styret til å slutte seg til rapporten.