Reagerer på mistenkeliggjøring

Som Dagens Medisin skriver, reagerer leger ved akuttmedisinsk klinikk ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) på hvordan Stiftelsen norsk luftambulanse (SNLA) markedsfører seg. 

Hans Morten Lossius, generalsekretær i SNLA kan ikke forstå hvorfor enkelte miljøer har behov for å mistenkeliggjøre organisasjonen.

– Akuttlegene i sykehusene «reklamerer» ikke med at de redder liv?

–  Luftambulansetjenesten er offentlig finansiert, men vi bidrar med 250 ekstra millioner kroner til staten fordi vi kommuniserer om stiftelsens bidrag ut. Det er sammen vi blir sterke og det er samarbeidet mellom staten og oss som gjør at dette blir bra. Det at 300.000 mennesker velger å støtte oss, det tar vi som en tillitserklæring og et tegn på at vårt arbeid er viktig, sier han.

Han understreker at det er staten som eier tjenesten, og at han er enig i at det ikke skal være private kommersielle som skal drive ambulansehelikoptertjenester.

– Men vi gjør staten bedre gjennom innsamlede midler. Folk gir til oss selv om de vet at det er staten som har ansvaret og som finansierer.

Mener liv reddes
– Hva tenker du om at dere i markedsføringer selger et budskap om at dere redder liv, når anestesilegen om bord er ansatt i helseforetaket?

– Det er vår forskning og utvikling som vi mener redder liv. Og den implementerer vi sammen med helseforetaket i tjenesten. Det er helt umulig å isolere bidraget forskning og utvikling. 

Lossius har arbeidet i tjenesten i 30 år, også som forsker, og mener de har full dekning for å si at tjenesten redder liv. Han viser studien «Prehospital advanced life support provided by specially trained physicians: is there a benefit in terms of life years gained?», der han selv var førsteforfatter og utførte sammen med blant andre Hotvedt, når han sier at:

– Luftambulansetjenesten er en viktig del av den offentlige helsetjenesten. Det å frakte en spesialutdannet lege ut, fremfor å ta pasienten direkte til sykehuset utgjør en forskjell i vunnet leveår på mellom fem og 15 prosent. Det er høyt sammenlignet med andre spesialisthelsetjenester og på samme nivå som for eksempel et traumeteam ved et sykehus, sier han.

Mye ressurser til FoU
Lossius har lest kronikken fra Filseth, men vurdert at han ikke vil svare på den.

– Jeg ønsker Filseth velkommen til et dypere innblikk i hvordan vår organisasjon jobber.

Han sier videre at stiftelsen bruker mye ressurser på forskning og utvikling og at dette arbeidet henger tett sammen med den operative delen av tjenestene.

– Men det er en utfordring å være en ideell stiftelse med et datterselskap som må konkurrere i anbudskonkurranser, Mange har et inntrykk av at vi er kommersielle, at vi har et profittmotiv, men det har vi altså ikke.

I stiftelsens vedtekter heter det at SNLA skal fremme prehospital avansert akuttmedisin. Det gjør de gjennom modellen «Formula of survival», som kombinerer fremming av viten, undervisning av personell og implementering av prosedyrer.

– Om vi bare skulle konsentrert oss om en av de tingene, kunne vi risikert å ikke få effekt. Sånn tenker i alle fall vi.  

Forskning eies av helseforetakene
Han understreker at det er helseforetakene og universitetene som eier forskningen, men at forskerne som hovedregel er ansatt 50 prosent i stiftelsen.

– Dermed blir det feil å kalle det for oppdragsforskning. Vi lønner og sørger for infrastruktur, men universitetene eller helseforetakene eier forskningen. Det gjør vi for å skjerme forskningstiden, fordi vi har sett at denne tiden lett «spises opp» av klinisk virksomhet dersom vi kun bidrar med penger.