Slik fikk Babcock smittefly-kontrakt verdt 600 millioner

Det var Babcock som fikk i oppdrag å etablere et ambulansefly for transport av pasienter med alvorlige smittsomme sykdommer i EU gjennon rescEU-programmet. Selskapet fikk oppdraget uten konkurranse, fordi Luftambulansetjenesten HF (LAT) heller utvidet avtalen med Babcock, som allerede leverer ambulanseflytjenester i Norge.

«Å gjennomføre en ordinær anskaffelse har vært vurdert å ta for lang tid både for å gjennomføre anskaffelsen og tiden potensielle tilbydere trenger fra kontrakt er tildelt til de skal være operative», forklarte administrerende direktør i Luftambulansetjenesten, Øyvind Juell, på spørsmål om hvorfor de valgte å ikke legge oppdraget ut på anbud.

• Forskrift om offentlige anskaffelser åpner for å utvide eksisterende avtaler dersom det gjelder «endringer som er nødvendige som følge av omstendigheter som en aktsom oppdragsgiver ikke kunne forutse». Dette gjelder bare når «prisøkningen ikke overstiger 50 prosent av den opprinnelige kontraktsverdien».

Ingen kunne forutse koronapandemien og kontrakten på 60 millioner euro, eller omtrent 600 millioner kroner, er godt under de 2,6 milliardene norske kroner, som er verdien på kontrakten mellom Luftambulansetjenesten og Babcock om ambulanseflytjenester i Norge.

Likevel var det flere aktører som henvendte seg til Sykehusinnkjøp HF, som administrerer denne typen innkjøp for helsevesenet, etter at intensjonskunngjøringen å utvide avtalen med Babcock ble lagt ut på Doffin og den internasjonale kunngjøringsdatabasen TED. Dette ifølge dokumenter som Dagens Medisin har fått innsyn i.

Blant dem som henvendte seg var Widerøes Flyveselskap AS.

Mener anbud hadde vært bedre
Administrerende direktør Stein Nilsen (bildet) viser i brev til Sykehusinnkjøp til at kravene i intensjonskunngjøringen avviker fra kravene i en markedsundersøkelse som Luftambulansetjenesten gjennomførte for tilsvarende anskaffelse allerede i mai 2020:

Stein Nilsen, adm.dir, Widerøe

«Vi tror at man ville kunne fått en bedre, mer effektiv og rimeligere tjeneste dersom anskaffelsen gjennomføres med konkurransegrunnlag/ kravspesifikasjoner tilsvarende beskrivelsene i markedsundersøkelsen», skriver han.

Det er Hege Pedersen, prosjektleder, divisjon nasjonale tjenester i Sykehusinnkjøp som svarer på henvendelsen fra Widerøe.

«Markedsundersøkelsen var ment å kaste lys over løsningsmuligheter potensielle leverandører kunne tilby, men forplikter ikke Luftambulansetjenesten til å gjennomføre en etterfølgende anskaffelse», skriver hun.

Hastverk
Luftambulansetjenesten fikk først det formelle oppdraget med å etablere tjenesten i midten av desember 2020, og med oppstart i løpet av 2021, anså de det som urealistisk for andre operatører å tidsmessig kunne etablere en operativ jetflytjeneste innenfor fristen Helsedirektoratet har i sin avtale med EU.

I utvidelseskontrakten mellom Luftambulansetjenesten og Babcock, som Dagens Medisin har fått innsyn i, trekkes den pågående koronapandemien frem som et forhold som har «forsterket behovet for ressursen og innskrenket tidsperspektivet for når en skal være ferdig etablert».

Samtidig har det, siden 24. mars i fjor, stått et ombygd Widerøe-fly med transportkuvøser og smitteteam i beredskap i Bodø.  Arbeidet med å bygge om flyet ble påbegynt i begynnelsen av mars og flyet sto klart og i beredskap til å kunne transportere covid-19-pasienter 24. mars.

Flyet ble ikke brukt så mye som man hadde antatt, og ble en kostbar beredskap for Helse Nord. Som Dagens Medisin omtalte i begynnelsen av desember, har det ombygde Widerøe-flyet, med EpiShuttle-kuvøser og mannskap, kostet 45 millioner kroner siden det sto i beredskap i mars. I perioden mars til og med oktober hadde det seks oppdrag.

Hvorvidt EpiShuttle-kuvøsene, som kostet Helse Nord nærmere to millioner kroner da de ble kjøpt inn, vil bli gjenbrukt i det nye EU-flyet, er ikke tatt stilling til ennå. 

Dagens Medisin har bedt om innsyn i et vedlegg til kontrakten mellom Luftambulansetjenesten og Babcock, om nettopp bruk av EpiShuttle-kuvøsene, men har fått avslag på innsynsbegjæringen. 

Vil ikke bruke smitteflyet
Avtalen med Widerøe ble besluttet sagt opp av de fire regionale helsedirektørene før jul, men har vært i beredskap ut oppsigelsestiden og til og med 31. januar 2021. I møtet mellom helsedirektørene ble det imidlertid åpnet for at Widerøe-flyet kunne stå i beredskap inntil en permanent ressurs var på plass. 

Ifølge kontraktsutvidelsen mellom Luftambulansetjenesten og Babcock, skal ambulansejetflyet være operativt før jul.

Stein Nilsen skriver til Sykehusinnkjøp at uavhengig av om Luftambulansetjenesten lyser ut anskaffelsen eller utvider dagens avtale, har Widerøes Flyveselskap AS muligheter til å stille med kapasitet for rescEU programmet.

«Flyet som ble brukt til beredskap for transport av covid-19 pasienter fram til 31.01.2021 vil være godt egnet som en interimsløsning fram til permanent beredskap er på plass. Dersom dette er av interesse, imøteser vi gjerne en henvendelse vedrørende dette», skriver han.

Sykehusinnkjøp svarer med at «Widerøe har vært en god samarbeidspartner gjennom beredskapen som ble stilt for smittetransport, dersom slikt behov melder seg framover vil vi ta kontakt».

Det gjorde de ikke.

Tar det til etterretning
Widerøe har ikke formelt bedt om at kontraktsinngåelsen med Babcock stanses.

– Vi hadde heller ingen innsigelser mot den, men valgte å svare på den fordi vi mener at vi også kan levere den tjenesten de etterspurte. Luftambulansetjenesten valgte å gå en annen vei og det tar vi til etterretning, sier han videre.

– Det blir vektlagt – både i intensjonskunngjøringen og i kontrakten med Babcock – at tidsfaktoren er kritisk. Hadde dere klart å levere innen fristen?

– Det mener vi at vi hadde klart og vi hadde også skissert overfor Luftambulansetjenesten hvilke flytyper vi så for oss å kunne sette inn. Men vi har ingen forutsetninger for å vurdere, ettergå eller motgå de vurderingene som helsevesenet gjør.

– I mars i fjor kastet dere dere rundt og fikk bygget om et fly som sto i beredskap på under en måned. Hva skjer med dette flyet nå?

– Vi stilte flyet til disposisjon så lenge helsevesenet ønsket det og kontrakten hadde ingen sluttdato. Når de valgte å terminere kontrakten, ble flyet bygget om igjen og satt tilbake i passasjertrafikk, sier han, men understreker:

– Det tar oss ikke mer enn et par-tre uker å bygge det om igjen, dersom det blir behov.

– Widerøe-flyet tilfredsstiller ikke alle kravene i avtalen med EU. Det er for eksempel ikke et jetfly slik EU har krevd at flyet skal være. Øvrige spørsmål rundt krav til EU-jeten må du rette til Helse Nord RHF som er den som leder dette prosjektet, skriver Per Magne Tveitane, operativ rådgiver/fagleder i Luftambulansetjenesten HF, i en epost til Dagens Medisin.  

Føler seg ikke snytt
Stein Nilsen føler ikke at Widerøe har tapt noe i denne prosessen:

– Vi syns det er viktig å bidra til god beredskap i samfunnet. Dette var en morsom prosess i en kritisk situasjon der flere aktører gikk sammen og fant en løsning. En skikkelig dugnad.

– Så ble ikke flyet brukt så mye som vi hadde trodd, men det må ses i lys av den smittekunnskapen vi hadde den gangen, avslutter han.

Også franske Dassault Aviation og danske SmuuthCare A/S har meldt interesse for smitteflyet til Sykehusinnkjøp. Ingen av disse har formelt bedt om at kontraktsinngåelsen med Babcock stanses.