Fra MS-revolusjonen til Alzheimer: En ny æra for behandling

Multippel sklerose (MS) er en autoimmun sykdom som rammer hjernen og ryggmargen, og gir skade av nervetråd-isolasjonen (myelinet) med følgeskade av nervecellen. Skaden forstyrrer nerveimpulsledningen og kan gi forstyrrelse av syn, følesans, koordinasjon eller lammelser. Norge er et av landende i verden med høyest forekomst; omkring 500 får diagnosen per år og mer enn 13000 lever med sykdommen. Heldigvis har Norge også verdens mest offensive behandlingsstrategi for MS. Som hovedregel mottar alle norske pasienter den mest effektive MS-behandlingen fra sykdomsstart, noe som i stor grad hindrer nye episoder med forverring av sykdommen.

Ingen behandling

De som har arbeidet en stund med nevrologi, husker MS som en av de mest alvorlige sykdommene man kunne diagnostisere. Det var ingen behandling, og det var vanlig at pasienter raskt utviklet alvorlig funksjonssvikt – noen døde i ung alder. Den første forskningsrapporten om en ny behandling som kunne bremse sykdomsutviklingen kom i 1995, og den første MS-medisinen ble godkjent i USA to år senere. Det er i år derfor 30-års jubileum for starten av en revolusjon innen MS-behandlingen. Universitetet i Bergen (UiB) sammen med Haukeland universitetssjukehus (HUS) har vært viktige bidragsytere i denne utviklingen. Helt fra starten har vi i samarbeid med alle nevrologiske avdelinger i Norge deltatt i over 50 behandlingsstudier med bidrag fra mer enn 1200 norske pasienter. Disse studiene, både initiert av norske forskere i nært samarbeid med pasienter og MS-forbundet i Norge, og som en del av internasjonale multisenterstudier drevet av legemiddelindustrien, har vært helt avgjørende. I dag er det et samstemt fagmiljø i Norge hvor alle ny-diagnostiserte pasienter tilbys den mest effektive behandlingen – en praksis som har vist seg å hindre ny betennelsesaktivitet og betydelig bedre prognosen. Samtidig er det en anerkjennelse av at selv om vi har nådd langt, opplever enkelte pasienter en gradvis forverring og lever med plagsomme symptomer som ennå ikke kan lindres fullstendig. 

Da de første MS-behandlingene kom på markedet for 30 år siden var behandlingseffekten moderat, med omkring 30 prosent reduksjon i risiko for nye foverringsepisoder. Mange var skeptiske til at behandlingen i det hele tatt var nyttig, og man ventet ofte så lenge med medikamentoppstart til at pasientene hadde fått irreversible skader. Gradvis har utvikling gitt fremskritt. Utviklingen skyldes ikke en enkelt hendelse, men en gradvis bedring i både behandling og tidlig diagnostikk. Vi står nå i starten av et mulig lignende utviklingsmønster innen forskning på Alzheimer-sykdom. Alzheimers sykdom er den vanligste formen for demens og det er beregnet at omtrent 80 000-100 000 personer lever med sykdommen i Norge i dag. Sykdommen fører til gradvis tap av hukommelse og kognitive evner, og medfører betydelige utfordringer for både pasienter og pårørende. Her har de første medisinene nettopp blitt godkjent. Selv om den foreløpige effekten av disse medisinene ikke er like markant som man kanskje hadde håpet, kan dette være begynnelsen på en ny æra. Akkurat som MS-behandlingen utviklet seg fra en start med en moderat reduksjon i ny sykdomsaktivitet til tilnærmet fullstendig kontroll på sykdommen, kan de tidlige Alzheimer-medisiner representere det første skrittet mot en framtidig revolusjon, forutsatt videre satsing fra både industrien og forskningsmiljøene.

Nye svar om Alzheimers?

Vi vet nå at MS er en svært sjelden komplikasjon til infeksjon med kyssesykeviruset (Epstein-Barr-virus) og forskere ved UiB og HUS leder nå et internasjonalt EU-prosjekt med deltakelse fra norske sykehus og pasienter. Vi studerer hvordan viruset i sjeldne tilfeller leder til utvikling av MS, og om det er mulig å påvirke sykdommen gjennom å behandle EBV-infeksjonen. Fremtidshåpet er at vi kanskje en gang også kan vaksinere mot viruset og på den måten forebygge MS. Det har også begynt å komme data som antyder en mulig viral sammenheng mellom Alzheimers sykdom og virusinfeksjon, blant annet viser nyere data at vaksinasjon mot vannkoppeviruset (varicella zoster-virus) reduserer risikoen for senere utvikling av Alzheimers demens. Det er i dag usikkert om dette skyldes en direkte antiviral effekt, eller om vaksinasjonen gir en stimulering av immunsystemet, og dermed den positive effekten. 

Vi mener at utviklingen innen MS illustrerer viktigheten av tidlig og offensiv behandling og at Alzheimers-feltet kan stå overfor en liknende revolusjon som MS-feltet sto i for 30 år siden. Erfaringene fra MS-forskningen gir håp om en liknende utvikling, der en målrettet innsats fra industri og forskere kan komme til å forandre behandlingslandskapet og forbedre livskvaliteten for tusenvis av mennesker.

Begge kronikkforfatterne har vært involvert i legemiddelstudier fra alle firma som driver med kliniske studier på MS, og leder et EU-prosjekt på sammenhengen mellom EBV og MS. Utover dette er det ikke oppgitt interessekonflikter.