Feilsteg i diagnostikk og behandling av Alzheimers sykdom

Ifølge den dominerende amyloid-hypotesen fra 1980-tallet, fører opphopning av proteinet beta-amyloid til nervecelleskade i hjernen. Forskning viser at ved Alzheimers sykdom er det ofte reduserte nivåer av beta-amyloid i spinalvæske og blod.

Mange studier på vaksiner og antistoffer som effektivt fjerner beta-amyloid fra hjernen, har imidlertid ikke bedret kognitiv funksjon, og påført hjerneblødning og hjerneinfeksjon. Mange med normal kognitiv funksjon, og som aldri får Alzheimers sykdom, har dessuten opphoping av beta-amyloid i hjernen og reduserte nivåer av beta-amyloid i spinalvæske og blod. 

Usikker diagnostikk 

PET-undersøkelse, billeddiagnostikk for påvisning av beta-amyloid i hjernen, er upålitelig siden de radioaktive sporstoffene binder seg til myelin og andre proteiner enn beta-amyloid, og bildene har for lav oppløsning. Blodprøver som kan påvise redusert nivå av beta-amyloid og forhøyet nivå av proteiner fra skadde nerveceller er også upålitelige, blant annet fordi det ikke er dokumentert at beta-amyloid har en viktig kausal rolle i Alzheimers sykdom. 

Svært dyrt, usikker effekt og farlige bivirkninger 

Legemiddelet lecanemab ble etter uenighet godkjent i november 2024 av det europeiske legemiddelverket for behandling av Alzheimers sykdom. Det er et antistoff som fjerner beta-amyloid i hjernen. Det kan koste 270 000 kr årlig per pasient, og like mye for oppfølging i sykehus. Effekten på kognitiv funksjon i en randomisert kontrollert studie publisert i november 2022, er klart mindre enn det som vurderes som klinisk meningsfylt, ifølge en kritisk artikkel som også hevder at studien har metodologiske svakheter som manglende blinding. Blinding innebærer at deltakeren ikke vet om han får legemiddel eller placebo. Mange fikk symptomer av lecanemab-infusjon, og trengte behandlingspauser og ekstra MR-undersøkelser på grunn av hjerneblødning og hevelse i hjernen. Deltakere og pårørende som bedømte behandlingseffekt, kunne da skjønne at deltakeren ikke fikk placebo. Langt flere lecanemab-deltakere enn placebo-deltakere avbrøt studien, og kan også ha påvirket resultatet. 

Kjøp av innflytelse og interessekonflikter 

Multinasjonale legemiddelselskaper planlegger og utfører de randomiserte kontrollerte studiene som kreves for godkjenning av nye legemidler, utvikler blodprøver for diagnostikk, har stor innflytelse på diagnostiske kriterier, kjøper innflytelse i form av møte- og foreleserhonorarer til ledende fagpersoner, og argumenterer for at disse ledende fagpersonene skal ha større innflytelse i Nye metoder og Beslutningsforum som godkjenner hvilke legemidler som skal finansieres av skattepenger i sykehusene.

Den internasjonale arbeidsgruppen som definerer kriterier for diagnosen Alzheimers sykdom, har flere tilknytninger til multinasjonale legemiddelselskaper som produserer antistoffer som fjerner beta-amyloid i hjernen. En tredjedel er direkte ansatt av legemiddelindustrien, og en annen tredjedel har tilknytninger. Arbeidsgruppen foreslår nå å omdefinere Alzheimers sykdom som en unormal opphopning av beta-amyloid i hjernen, uavhengig av nåværende eller fremtidig kognitiv funksjon. Alzheimers sykdom kan da inndeles som asymptomatisk og symptomatisk. 

I et nylig innlegg i legetidsskriftet av ledende fagpersoner, der flere oppgir interessekonflikter, argumenteres det for godkjenning av lecanemab-behandling i sykehusene. Jeg mener det er en trussel mot legers tillit og troverdighet at legeforeningen i for liten grad regulerer kjøp av innflytelse, blant annet fordi ingen uavhengig tredjepart kontrollerer legemiddelselskapenes honorarer til legene. Jeg mener derfor at legeforeningen setter egne fagforeningshensyn foran hensynet til pasienter og samfunn, og at godkjenning av lecanemab-behandling i sykehusene vil representere et gjennombrudd for multinasjonale legemiddelselskaper, på bekostning av pasienter, stat og vanlige skattebetalere. 

Kronikkforfatter presiserer at synspunktene er hans egne, og ikke arbeidsgivers. Det er ikke oppgitt interessekonflikter.