Regjeringen vil avvikle støtten til Hjernerådet : – Man tar livet av organisasjonen

I statsbudsjettet for 2023 foreslås å avvikle det øremerkede tilskuddet til Hjernerådet på to millioner kroner. 

Formålet med tilskuddet til Hjernerådet har vært å styrke deres arbeid for å samordne informasjons- og opplysningsarbeid på nevrologifeltet og videreutvikle samarbeidet med brukerorganisasjoner, fagmiljøer og fagforeninger. 

– Det er alvorlig for oss og det er et tap for samfunnet fordi Hjernerådet er den viktigste partneren for myndighetene i arbeidet med Nasjonal hjernehelsestrategi, sier styreleder Magne Wang Fredriksen, til Dagens Medisin.

– Vi er det første landet i verden som har en egen hjernehelsestrategi og den har kommet etter initiativ fra Hjernerådet, legger han til. 

– Tar livet av organisasjonen

I kjølvannet av Hjernehelsestrategien ble det etablert en ordning hvor Hjernerådet fikk to millioner kroner i grunnfinansiering for å dekke driften av organisasjonen.

– Når man nå foreslår å avvikle vår driftsstøtte, betyr det i praksis at man tar livet av organisasjonen – alle inntektene forsvinner.

Paraplyorganisasjonen har 67 medlemmer, en blanding av fag- og forskningsmiljøer fra universiteter og sykehus, i tillegg til brukerorganisasjoner.

– Gjennom våre medlemmer representerer vi over 200 000 pasienter og pårørende og flere tusen fagpersoner. 

Fordi organisasjonen representerer både fag- og brukerperspektiv har de ikke tilgang til driftsmidler gjennom andre etablerte støtteordninger, ifølge Fredriksen. 

Må trekke seg fra samarbeid

Styrelederen forteller at de kun har tre ansatte, nær 2,5 millioner i faste driftsinntekt og at to millioner fra statsbudsjettet tilsvarer nærmere åtti prosent av økonomien. 

– Vi er fast representert i Helsedirektoratets partnerskap, men har nå varslet om at vi er nødt til å trekke oss fra samarbeidet hvis statsbudsjettet blir slik som det er foreslått.

Styrelederen forteller at dersom de nå mister midlene må de vurdere om de i det hele tatt kan drive videre.

– Hjernerådet som paraplyorganisasjon gjør et viktig arbeid med å forene brukere og fagmiljø for felles innsats for sykdommer som rammer hjernen som organ. Vi bidrar til kunnskapshevning om hjernehelse, og til forskning og utvikling rundt hjernesykdommer. 

Skal man lykkes med å møte morgendagens helseutfordringer er man avhengig av en helhetlig tilnærming til feltet, understreker Fredriksen, og legger til at samfunnet trenger mer kunnskap om hjernesykdommer.

– Regjeringen foreslår å avvikle driftsstøtten raskere enn oppsigelsestiden vi har på våre ansatte. Vi har egentlig ikke penger til å dekke lønn i oppsigelsestiden en gang, det er fullstendig krise.

– Ingen mulighet til dialog

Styrelederen sier at de ikke har fått tilbakemelding på vurderingen som ligger til grunn for avviklingen. 

– For meg ser det ut som en tabbe, en utilsiktet hendelse fra regjeringen. Helse- og omsorgsdepartementet har ikke svart på våre henvendelser. Per telefon blir vi bare møtt med at saken ligger til behandling i Stortinget.

– Det gir oss ingen mulighet til dialog. Om det er slik at denne regjeringen mener at Hjernerådet ikke er en viktig aktør for samfunnet, så burde de kommunisere hva som er årsaken til kuttet slik at vi vet hva vi har å forholde seg til, legger han til. 

Fredriksen sier at basert på samarbeidet med Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, har de inntrykk av at alle partiene ser nytten av, og setter pris på arbeidet deres innenfor hjernehelseområdet.

– Derfor var dette totalt uventet da vi åpnet statsbudsjettproposisjonen.

Åpne søknadsprosesser

I statsbudsjettforslaget viser regjeringen blant annet til formålet om å styrke organisasjonens arbeid for å samordne informasjons- og opplysningsarbeid på nevrologifeltet. I forslaget står det om Hjernerådet:

«Rapportering viser høy aktivitet og måloppnåelse i 2020. Det foreslås å avvikle den øremerkede bevilgningen til Hjernerådet i 2023. Samtidig foreslås det å styrke tilskuddsordningen Informasjons- og kontaktskapende arbeid (...) Forslaget er en del av, og må sees i sammenheng med, områdegjennomgangen av enkeltstående tilskudd til navngitte mottakere (...).»

– Vi vil bort fra en ordning hvor enkeltmottakere får øremerket store beløp, sier statssekretær Ellen Moen Rønning-Arnesen, i Helse- og omsorgsdepartementet. 

– Vi vil ha åpne søknadsprosesser og tilskuddsordninger som alle aktuelle søkere kan søke fra. Vårt klare utgangspunkt er at alle bør ha lik anledning til å søke om tilskuddsmidler. 

Rønning-Arnesen sier at de i hovedsak flytter pengene inn i relevante søknadsbaserte tilskuddsordninger som de tidligere øremerkede virksomhetene i utgangspunktet kan søke på. 

– Departementet jobber nå for å ferdigstille relevante tilskuddsregelverk i samarbeid med Helsedirektoratet. Vårt mål er å utlyse tilskudd så fort som overhodet mulig.

Hun sier at de ønsker dialog med organisasjonene om hvordan de kan sørge for at tilskuddsordningene treffer best mulig, og at det blir både enkelt og ubyråkratisk å søke.  

– Jeg forstår at de navngitte mottakerne i statsbudsjettet helst skulle hatt beskjed om endringene i god tid i forveien. Dagens system er imidlertid at regjeringen presenterer statsbudsjettet i sin helhet, og vi legger det fram for Stortinget først.

Det er derfor krevende med en åpen dialog i forkant, sier Rønning-Arnesen.

– Vi ser på hvordan vi kan bedre dette. På grunn av stort påtrykk av saker har vi dessverre ikke fått besvart henvendelsen fra Hjernerådet. Vi vil gjøre dette så fort som mulig.