«Alzheimer light» - eller normalt dårlig hukommelse?
- En vesentlig målsetting for helsetilbudet til eldre må være at et langt liv også er forbundet med høy livskvalitet. Her vil mental helse være et sentralt aspekt, og demens kan utgjøre den avgjørende forskjellen mellom en passiv pleiesituasjon og aktiv deltakelse i samfunnslivet, skriver artikkelforfatterne.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
LEIF GJERSTAD er professor ved nevrologisk avdeling på Rikshospitalet/Universitetet i Oslo.
IVAR REINVANG er professor i nevropsykologi ved psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.
ANDERS DALE er professor i radiologi ved Harvard Medical School og ved NTNU
DEN ÅTTENDE internasjonale kongressen om Alzheimers sykdom og lignende demensformer ble nylig avholdt i Stockholm. Her ble det lagt frem en rekke nye og viktige forskningsresultater blant annet når det gjelder å avsløre begynnende tegn på demens.
På kongressen var Norge svakt representert. Det gjenspeiler at i motsetning til blant andre Sverige, er forskning om årsaker til demens ikke høyt prioritert i Norge. Dette er betenkelig på bakgrunn av den store betydningen ulike demensformer har - og vil få - for norsk helsevesen.
Spesielt vil det, på et tidlig stadium, bli viktig å kunne finne frem til personer som er i ferd med å utvikle demens, og skille dem fra den normale gruppe av eldre.
Den avgjørende forskjellen
Om noen år vil det sannsynligvis være mulig å sette inn tiltak som kan bremse opp eller i beste fall reversere sykdomsutviklingen. Det er en økende andel av eldre i den totale befolkningen i vestlige land. De eldre lever lengre, og selv om de ikke deltar i arbeidslivet, må de forholde seg til et samfunn som stiller krav til å bruke ny teknologi, til å oppfatte trafikksituasjoner og forholde seg til mediene. En vesentlig målsetting for helsetilbudet til eldre må være at langt liv også er forbundet med høy livskvalitet. Her vil mental helse være et sentralt aspekt, og demens kan utgjøre den avgjørende forskjellen mellom en passiv pleiesituasjon og aktiv deltakelse i samfunnslivet. I en slik situasjon vil mange være interessert i å vite noe mer om demens, og hvordan det er mulig å forhindre utviklingen av en slik sykdom. Langsom utvikling
Hva er demens og hvordan kan man påvise de første tegn på dette? Demens er betegnelsen på en sykdomstilstand der mentale funksjoner er redusert i forhold til tidligere nivå, og på en slik måte at dette skaper problemer i yrkesmessig og/eller sosial sammenheng. Derfor er det i begynnelsen ofte ingen absolutt grense for når man kan si at det foreligger en demens - ettersom kravene til den enkelte varierer når det gjelder yrke og sosiale aktiviteter. Dette gjør at det blir viktig, på en objektiv måte, å kunne påvise de første tegn til én av de mange ulike typene av demenssykdommer som forekommer. De vanligste formene for demens; Alzheimers sykdom, frontotemporal demens, Lewy legeme demens og noen former for vaskulær demens, utvikler seg langsomt. Alzheimers sykdom, som utgjør cirka 70 prosent av demenstilfellene, skyldes mest sannsynlig opphoping av stoffet beta-amyloid i hjernen, og den påvirkningen av hjernecellene dette medfører. Genetiske forhold
Det finnes noen arvelige former for Alzheimers sykdom der det er påvist at spesifikke gener er årsaken. Disse formene utgjør bare noen få prosent av alle tilfellene med denne sykdommen, men i mange tilfeller vil genetiske forhold likevel virke inn. Vi kjenner eksempelvis i dag et stoff (ApoE) som forekommer i tre varianter og som påvirker utviklingen av Alzheimers sykdom i positiv eller negativ retning. Det er genetisk bestemt hvilke varianter av dette stoffet som finnes i kroppen. Frontotemporal demens er fellesbetegnelse på en gruppe demenssykdommer som særlig skyldes en primær opphoping av proteinet tau i fosforylert form, og også ved disse demensformene er genetiske forhold av betydning. Lewy legeme demens skyldes opphoping av stoffet synuclein og kjennetegnes av et sykdomsbilde som kan minne om en kombinasjon av Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom. Det har i økende grad blitt klart at forstyrrelser i hjernens blodtilstrømning spiller en større rolle enn tidligere antatt for utvikling av demens (vaskulær demens). Det ser også ut til at forandringer i blodgjennomstrømningen i hjernen kan bidra til å utvikle Alzheimers sykdom. Blant annet ved hjelp av ulike undersøkelser har vi i dag relativt gode muligheter for å avgjøre om det foreligger en sikker demens - og også hvilken hovedtype av demens det dreier seg om. «Alzheimer light»
Et sentralt spørsmål har derimot lenge vært om det på et tidlig tidspunkt kan avsløres tegn til begynnende demens - og hva som da eventuelt kan gjøres. Lett kognitiv svikt; mild cognitive impairment (MCI) er et begrep som nå står sentralt. Det kan med visse forbehold sies å være den korrekte betegnelse på det som blant enkelte populært kalles «Alzheimer light». Hva innebærer kognitiv svikt, hvordan forholder dette seg til demens og hva kan gjøres for å avklare om det er begynnelsen på en demenssykdom? Kognitiv funksjon omfatter et spekter av funksjoner hvor det inngår hukommelse, oppmerksomhet, språk, romorientering og problemløsning. Psykologisk forskning har vist at endringer i kognitiv funksjon skjer gjennom livsløpet, og at i høy alder er det særlig tempo i kognitive prosesser samt hukommelse og fleksibel problemløsning som viser en gradvis reduksjon. Variasjonene er store mellom enkeltindivider. Det er mange eksempler på at man kan opprettholde høyt funksjonsnivå langt opp i årene, men det er også mange eksempler på at reduksjon er såpass merkbar at den krever omstillinger i forhold til vante aktiviteter og arbeidsoppgaver hos friske middelaldrende og eldre. Forstadier
Hva er grunnen til denne store variasjonen, og i hvilken grad er sykdom i form av forstadier til demens inne i bildet? Den gradvise utviklingen av demens betyr at det finnes forstadier hvor det har skjedd en endring i mentale funksjoner som er større enn det man ser ved normal aldring. Det er denne tilstanden som i fagkretser kalles lett kognitiv svikt (MCI). Lett svikt i mentale funksjoner kan forekomme uten at det trenger å være starten på en demens. I noen tilfeller kan dette være en forbigående tilstand, forårsaket av en generell sykdom som for eksempel anemi eller forstyrrelse i stoffskiftet eller forårsaket av medikamenter. I andre tilfeller vil en lett mental svikt være forårsaket av en påvirkning av hjernen som ikke utvikler seg videre, for eksempel et lite slag eller en annen isolert hjerneskade. Det viser seg likevel at hos eldre mennesker er lett kognitiv svikt ofte starten på en demensutvikling. Siden kognitiv svikt er et sentralt kjennetegn på Alzheimers sykdom, kan man bruke psykologiske tester på hukommelse til å kartlegge lettere grader av svikt. Det er først når endringene klart overskrider dem man ser ved normal aldring, at man kan snakke om mulige sykdomstegn. Dette er vanskelig for personen selv å vurdere, og alle sentra som påtar seg slike vurderinger, erfarer en pågang fra «bekymrede friske» der utreding ikke viser noen svikt. Avansert analyse av hjernesvinn
Det sentrale problemet er å identifisere hvem som har en sikker og objektivt påvisbar kognitiv svikt og hvem som unødvendig bekymrer seg for å ha en slik svikt. Hos dem som har en sikker lett kognitiv svikt, er oppgaven å kunne forutsi hvem som sannsynligvis vil utvikle en demenssykdom som for eksempel Alzheimers sykdom, og hvem som har en lett kognitiv svikt av mer uskyldig art. Her kan forskjellige spesialiserte undersøkelser bidra; både slike som viser hjernens anatomi og dem som kan vise hjernens aktivitet eller lokaliseringen av spesielle substanser. Blant annet ved Harvard Medical School er det utviklet metoder for avansert analyse av hjernesvinn i ulike områder av hjernen, blant annet dem som har betydning for hukommelse. Slike metoder for å påvise svinn i kritiske hjerneområder, kan hjelpe til å avgjøre om det foreligger pågående endringer som ledd i en sykdomsprosess - og om utviklingen av hjernesvinn eventuelt kan bremses opp ved behandling. På kongressen i Stockholm i sommer ble det dessuten for første gang presentert undersøkelser som viste hvordan stoffet beta-amyloid kunne påvises i hjernen hos personer som var i ferd med å utvikle Alzheimers sykdom. Dette kan også bli et viktig hjelpemiddel både når det gjelder å påvise sykdommen på tidlig stadium, men også som ledd i å følge behandling som påvirker denne opphopingen. Studier og medikamenter
Betydningen av å avdekke begynnende demens, vil være å kunne gripe inn i utviklingen av sykdommen på et så tidlig stadium at vesentlige mentale funksjoner ikke er blitt varig svekket. Det er grunn til å tro at vi om noen år kan ha medikamenter som ikke bare gir en symptomatisk effekt slik som dagens medisiner, men også behandlingsformer som bremser, stopper eller kanskje til og med reverserer sykdomsutviklingen. Det er i tillegg et stort behov for opplysning om mulige forebyggende tiltak som omfatter alt fra riktig kosthold og sunne levevaner til god kontroll av blodtrykk, høyt kolesterol og diabetes. Den praktiske utfordringen vil være å finne frem til tester som kan anvendes hos større grupper - og som på en enkel måte kan avsløre dem som har lett kognitiv svikt og er i fare for å utvikle en demens som Alzheimers sykdom. Studier for å finne frem til en samling av slike tester, er i gang flere steder, blant annet også her i Norge og i samarbeid med MR-sentret ved Harvard. Ved slike undersøkelser kan det i dag ikke gis sikre svar, men forskningen er på rask fremmarsj, og denne forskningen må omfatte både en bedre forståelse av normal aldring og av grunnene til avsporing i retning demens. Mer enn en spøk
«Alzheimer light», eller rettere sagt lett kognitiv svikt (MCI), er derfor ikke en spøk, men en alvorlig utfordring. Det vil ha store konsekvenser både for den enkelte det angår, familien og samfunnet, om vi kan påvise og dernest behandle begynnende Alzheimers sykdom og andre demenssykdommer på et så tidlig tidspunkt som mulig. Derfor er det viktig å sette i gang studier som gir oss mer kunnskap om hvordan demens kan oppdages på et tidlig tidspunkt, slik at vi kan sette i gang behandling før det er for sent. Her vil det kunne være mye å vinne for både pasient, familie og samfunn. Opphav:
Om noen år vil det sannsynligvis være mulig å sette inn tiltak som kan bremse opp eller i beste fall reversere sykdomsutviklingen. Det er en økende andel av eldre i den totale befolkningen i vestlige land. De eldre lever lengre, og selv om de ikke deltar i arbeidslivet, må de forholde seg til et samfunn som stiller krav til å bruke ny teknologi, til å oppfatte trafikksituasjoner og forholde seg til mediene. En vesentlig målsetting for helsetilbudet til eldre må være at langt liv også er forbundet med høy livskvalitet. Her vil mental helse være et sentralt aspekt, og demens kan utgjøre den avgjørende forskjellen mellom en passiv pleiesituasjon og aktiv deltakelse i samfunnslivet. I en slik situasjon vil mange være interessert i å vite noe mer om demens, og hvordan det er mulig å forhindre utviklingen av en slik sykdom. Langsom utvikling
Hva er demens og hvordan kan man påvise de første tegn på dette? Demens er betegnelsen på en sykdomstilstand der mentale funksjoner er redusert i forhold til tidligere nivå, og på en slik måte at dette skaper problemer i yrkesmessig og/eller sosial sammenheng. Derfor er det i begynnelsen ofte ingen absolutt grense for når man kan si at det foreligger en demens - ettersom kravene til den enkelte varierer når det gjelder yrke og sosiale aktiviteter. Dette gjør at det blir viktig, på en objektiv måte, å kunne påvise de første tegn til én av de mange ulike typene av demenssykdommer som forekommer. De vanligste formene for demens; Alzheimers sykdom, frontotemporal demens, Lewy legeme demens og noen former for vaskulær demens, utvikler seg langsomt. Alzheimers sykdom, som utgjør cirka 70 prosent av demenstilfellene, skyldes mest sannsynlig opphoping av stoffet beta-amyloid i hjernen, og den påvirkningen av hjernecellene dette medfører. Genetiske forhold
Det finnes noen arvelige former for Alzheimers sykdom der det er påvist at spesifikke gener er årsaken. Disse formene utgjør bare noen få prosent av alle tilfellene med denne sykdommen, men i mange tilfeller vil genetiske forhold likevel virke inn. Vi kjenner eksempelvis i dag et stoff (ApoE) som forekommer i tre varianter og som påvirker utviklingen av Alzheimers sykdom i positiv eller negativ retning. Det er genetisk bestemt hvilke varianter av dette stoffet som finnes i kroppen. Frontotemporal demens er fellesbetegnelse på en gruppe demenssykdommer som særlig skyldes en primær opphoping av proteinet tau i fosforylert form, og også ved disse demensformene er genetiske forhold av betydning. Lewy legeme demens skyldes opphoping av stoffet synuclein og kjennetegnes av et sykdomsbilde som kan minne om en kombinasjon av Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom. Det har i økende grad blitt klart at forstyrrelser i hjernens blodtilstrømning spiller en større rolle enn tidligere antatt for utvikling av demens (vaskulær demens). Det ser også ut til at forandringer i blodgjennomstrømningen i hjernen kan bidra til å utvikle Alzheimers sykdom. Blant annet ved hjelp av ulike undersøkelser har vi i dag relativt gode muligheter for å avgjøre om det foreligger en sikker demens - og også hvilken hovedtype av demens det dreier seg om. «Alzheimer light»
Et sentralt spørsmål har derimot lenge vært om det på et tidlig tidspunkt kan avsløres tegn til begynnende demens - og hva som da eventuelt kan gjøres. Lett kognitiv svikt; mild cognitive impairment (MCI) er et begrep som nå står sentralt. Det kan med visse forbehold sies å være den korrekte betegnelse på det som blant enkelte populært kalles «Alzheimer light». Hva innebærer kognitiv svikt, hvordan forholder dette seg til demens og hva kan gjøres for å avklare om det er begynnelsen på en demenssykdom? Kognitiv funksjon omfatter et spekter av funksjoner hvor det inngår hukommelse, oppmerksomhet, språk, romorientering og problemløsning. Psykologisk forskning har vist at endringer i kognitiv funksjon skjer gjennom livsløpet, og at i høy alder er det særlig tempo i kognitive prosesser samt hukommelse og fleksibel problemløsning som viser en gradvis reduksjon. Variasjonene er store mellom enkeltindivider. Det er mange eksempler på at man kan opprettholde høyt funksjonsnivå langt opp i årene, men det er også mange eksempler på at reduksjon er såpass merkbar at den krever omstillinger i forhold til vante aktiviteter og arbeidsoppgaver hos friske middelaldrende og eldre. Forstadier
Hva er grunnen til denne store variasjonen, og i hvilken grad er sykdom i form av forstadier til demens inne i bildet? Den gradvise utviklingen av demens betyr at det finnes forstadier hvor det har skjedd en endring i mentale funksjoner som er større enn det man ser ved normal aldring. Det er denne tilstanden som i fagkretser kalles lett kognitiv svikt (MCI). Lett svikt i mentale funksjoner kan forekomme uten at det trenger å være starten på en demens. I noen tilfeller kan dette være en forbigående tilstand, forårsaket av en generell sykdom som for eksempel anemi eller forstyrrelse i stoffskiftet eller forårsaket av medikamenter. I andre tilfeller vil en lett mental svikt være forårsaket av en påvirkning av hjernen som ikke utvikler seg videre, for eksempel et lite slag eller en annen isolert hjerneskade. Det viser seg likevel at hos eldre mennesker er lett kognitiv svikt ofte starten på en demensutvikling. Siden kognitiv svikt er et sentralt kjennetegn på Alzheimers sykdom, kan man bruke psykologiske tester på hukommelse til å kartlegge lettere grader av svikt. Det er først når endringene klart overskrider dem man ser ved normal aldring, at man kan snakke om mulige sykdomstegn. Dette er vanskelig for personen selv å vurdere, og alle sentra som påtar seg slike vurderinger, erfarer en pågang fra «bekymrede friske» der utreding ikke viser noen svikt. Avansert analyse av hjernesvinn
Det sentrale problemet er å identifisere hvem som har en sikker og objektivt påvisbar kognitiv svikt og hvem som unødvendig bekymrer seg for å ha en slik svikt. Hos dem som har en sikker lett kognitiv svikt, er oppgaven å kunne forutsi hvem som sannsynligvis vil utvikle en demenssykdom som for eksempel Alzheimers sykdom, og hvem som har en lett kognitiv svikt av mer uskyldig art. Her kan forskjellige spesialiserte undersøkelser bidra; både slike som viser hjernens anatomi og dem som kan vise hjernens aktivitet eller lokaliseringen av spesielle substanser. Blant annet ved Harvard Medical School er det utviklet metoder for avansert analyse av hjernesvinn i ulike områder av hjernen, blant annet dem som har betydning for hukommelse. Slike metoder for å påvise svinn i kritiske hjerneområder, kan hjelpe til å avgjøre om det foreligger pågående endringer som ledd i en sykdomsprosess - og om utviklingen av hjernesvinn eventuelt kan bremses opp ved behandling. På kongressen i Stockholm i sommer ble det dessuten for første gang presentert undersøkelser som viste hvordan stoffet beta-amyloid kunne påvises i hjernen hos personer som var i ferd med å utvikle Alzheimers sykdom. Dette kan også bli et viktig hjelpemiddel både når det gjelder å påvise sykdommen på tidlig stadium, men også som ledd i å følge behandling som påvirker denne opphopingen. Studier og medikamenter
Betydningen av å avdekke begynnende demens, vil være å kunne gripe inn i utviklingen av sykdommen på et så tidlig stadium at vesentlige mentale funksjoner ikke er blitt varig svekket. Det er grunn til å tro at vi om noen år kan ha medikamenter som ikke bare gir en symptomatisk effekt slik som dagens medisiner, men også behandlingsformer som bremser, stopper eller kanskje til og med reverserer sykdomsutviklingen. Det er i tillegg et stort behov for opplysning om mulige forebyggende tiltak som omfatter alt fra riktig kosthold og sunne levevaner til god kontroll av blodtrykk, høyt kolesterol og diabetes. Den praktiske utfordringen vil være å finne frem til tester som kan anvendes hos større grupper - og som på en enkel måte kan avsløre dem som har lett kognitiv svikt og er i fare for å utvikle en demens som Alzheimers sykdom. Studier for å finne frem til en samling av slike tester, er i gang flere steder, blant annet også her i Norge og i samarbeid med MR-sentret ved Harvard. Ved slike undersøkelser kan det i dag ikke gis sikre svar, men forskningen er på rask fremmarsj, og denne forskningen må omfatte både en bedre forståelse av normal aldring og av grunnene til avsporing i retning demens. Mer enn en spøk
«Alzheimer light», eller rettere sagt lett kognitiv svikt (MCI), er derfor ikke en spøk, men en alvorlig utfordring. Det vil ha store konsekvenser både for den enkelte det angår, familien og samfunnet, om vi kan påvise og dernest behandle begynnende Alzheimers sykdom og andre demenssykdommer på et så tidlig tidspunkt som mulig. Derfor er det viktig å sette i gang studier som gir oss mer kunnskap om hvordan demens kan oppdages på et tidlig tidspunkt, slik at vi kan sette i gang behandling før det er for sent. Her vil det kunne være mye å vinne for både pasient, familie og samfunn. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Fag og utvikling, Dagens Medisin 02/03
Leif Gjerstad / Ivar Reinvang / Anders Dale
