Bør kiropraktikk fortsatt være en del av det autoriserte helsevesenet?

Aller først, mange takk for flere spennende svar på det forrige innlegget mitt. Det er veldig spennende å se at det er så mange ildsjeler som er villige til å svare, og til og med tilby seg å undervise meg litt.

Dessverre føler jeg meg ikke overbevist av motargumentene, heller mer bekymret for at dette er det faglige nivået debatten legges på. Mye legges frem uten evidensgrunnlag eller kjennskap til evidenshierarkiet, noe jeg tror de fleste leserne vil se rett gjennom.

Dette føler jeg er veldig spesielt når det er akkurat dette som det stilles spørsmål ved i innlegget mitt. Det blir til og med påpekt at jeg har valgt mine kilder godt, som riktignok var det jeg prøvde på, men brukes ingen kilder eller bevis for de fleste motargumentene.

Kommer i veien for gode helsevalg

Jeg vil gjerne peke til en tidligere debatt omkring kiropraktikk og dens plass i helsevesenet, (1) hvor det blant annet påpekes at en utvikling der vitenskapens rolle nedtones til fordel for selvopplevde anekdoter, grumser til den informasjonen folk trenger for å kunne foreta gode helsevalg.

Det påpekes at kiropraktikk er en del av det autoriserte helsevesenet, som er riktig, men jeg forsøker å stille spørsmål ved om dette er greit. Hvilket grunnlag er det basert på, og er dette godt nok til å få en autorisasjon, eller fører dette til ytterligere forvirring blant befolkningen og deres evne til å ta best mulig helsevalg.

Feil i grunnmuren

Det forsøkes i ett av svarene å sidestille kiropraktikk med fysioterapi, og her har jeg selvsagt mye bias, da jeg selv er utdannet fysioterapeut. Det er helt riktig at det er mye grums i fysioterapien også, og jeg har tidligere kommentert på dette i offentlige forum. Men jeg føler fremdeles at selve grunnlaget, tankemåten og utviklingen er forskjellig, og at det er denne grunnmuren som blir feil i kiropraktikken.

Kiropraktikk er basert på flere ubeviste eller utdaterte modeller, som iboende intelligens og å kunne sette skivene i ryggen på plass igjen, og andre manipulasjoner og manuelle teknikker. Og selv om det mulig er bevegelse innen kiropraktikk som bort ifra dette, vil dette antagelig forme mye av deres fremgangsmetode. Videre, dersom man går bort ifra alle de motbeviste eller ubeviste påstandene, hva er det igjen? Er det nok til å være grunnlaget til et helt fag? Eller er det i det hele tatt noe som er igjen som enten kan eller allerede dekkes av fysioterapi og andre behandlingsmetoder?

Jeg vil gjerne stille noen spørsmål, og jeg skal ta med meg de svarene jeg får og virkelig bruke tid på å vurdere og tenke over dem for å se om det kan få meg til å ombestemme meg angående dette.

• Hva er det minste evidensgrunnlaget vi kan basere en tilnærming og behandling på?
• Hva skal til for at en slik tilnærming skal få en offentlig godkjenning som helsepersonell eller en medisinsk retning?
• Har kiropraktikk oppnådd dette?
• Hvordan er dette dokumentert?
• Hva skal skje, dersom en tilnærming ikke oppnår dette?

Har kiropraktikk en plass i helsevesenet?

Har da kiropraktikk en plass i helsevesenet, eller bør det holdes utenfor. Hvordan kan pasientene som går inn for denne type behandling vite at det de får har god vitenskapelig basis, er trygt og vil hjelpe. Hvordan kan vi sikre at de som trenger får behandling av andre. Hvordan kan alle som betaler skatt, vite at det vi betaler går til slik behandling, og ikke «knekk-knekk-kom tilbake neste uke».

Dersom vi skal godta slike ting på anekdoter og meninger, hvorfor kan ikke en homeopat være medisinsk ansvarlig på et sykehus? Jeg har møtt mange flinke homeopater med en god BPS tilnærming og pasienter som sverger til at det virker. Eller snåsamannen?

Selv føler jeg at kiropraktikk ikke har oppnådd dette, men igjen er dette min private mening. Jeg vil gjerne oppfordre til å lese (1,2), høre Gunnar R. Tjomlid og Kristian Gundersen sine kommentarer omkring kiropraktikk, få med seg saken mot Simon Singh i 2008, og stille kritiske spørsmål til alt omkring kiropraktikk i Norge og dens fremtid.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kilder:

1: Gran, E. (2013, November 11). Mener Universitetet i Oslo mangler ryggrad. Fri Tanke - Nettavis for Livssyn Og Livssynspolitikk. 

2: Kritikken mot kiropraktikk – hva består den av? - Helsemagasinet vitenskap og fornuft. (n.d.). vof.no.