Refusjonskuttet hos kiropraktorer er umulig å forsvare

Tidligere statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt argumenterte i fjor for at fastleger, spesialisthelsetjenesten og fysioterapeuter kan være gode alternativer til kiropraktorer for pasienter med muskel- og skjelettplager (MSK-plager). Men dette er ikke en profesjonskamp; mange pasienter med alvorlig komorbiditet og uavklarte lidelser bør følges opp hos spesialister i allmennmedisin, mens pasienter som eksempelvis trenger postoperativ oppfølging prioriteres med rette hos fysioterapeuter med offentlig tilskudd. Regjeringen ønsker derimot en mer helhetlig og samhandlende helsetjeneste for alle. Dette innebærer at pasienters valgfrihet og preferanser må respekteres. Dette er ikke bare det riktige samfunnsøkonomisk, men også vitenskapelig dokumentert som beste pasientbehandling. 

Samfunnsøkonomiske konsekvenser ved refusjonskuttet

En ny norsk studie viste at kostnadsreduksjon i spesialisthelsetjenesten gir størst samfunnsøkonomisk gevinst fremfor i primærhelsetjenesten hvor kiropraktorer opererer [1]. Kuttet som regjeringen foreslår medfører en anslått økonomisk besparelse på statsbudsjettet på skarve 0.0071 prosent. Potensielt kan økte kostnader forbundet med sykefravær, uførhet og belastning på offentlig helsevesen ha motsatt effekt, og skape merkostnader i milliardklassen.

Primærhelsetjenestens oppgave er å utrede godt for nettopp å avlaste spesialist- og sykehustjenesten og dermed spare kostnader. Majoriteten av MSK-plager er uspesifikke, komplekse lidelser som ikke hører hjemme i, blir bedre av, eller er ønsket videreført til, en allerede presset spesialisthelsetjeneste. Kiropraktorene har i snart 20 år hatt henvisnings- og sykmeldingsrett, og i SINTEFs rapport “Evaluering av Henvisningsprosjektet” konkluderte man med bedre ressursutnyttelse og samarbeid i helsevesenet, mer fornøyde brukere og en statistisk lavere vekst i totale utbetalte sykepenger på en og to prosent i forsøksfylkene [2]. Kiropraktorer viste i denne rapporten et edruelig og kunnskapsbasert forhold til sykmelding, som i tillegg medførte store statlige besparelser. Med sykemeldingsutgifter på 61 milliarder i 2023, vil en 2% besparelse utgjøre 1,2 milliarder, altså fem ganger mer enn hva refusjonsordningen kostet Staten på det meste. Refusjonskuttet medfører også at Staten, sannsynligvis uvitende, fjerner muligheten for å bruke dataene fra KUHR-registeret til å forske videre på MSK-pasienter i norsk kiropraktorpraksis. Sistnevnte er så alvorlig at Regjeringen umulig kan ha blitt tilstrekkelig opplyst om dette.

Konsekvensene ved dette kuttet kan derfor bli at a) de 255 mrd kronene MSK-plager årlig koster vil øke; b) ventelistene i det offentlige vil øke; c) sykemeldingene vil øke; d) sosial ulikhet i tilgang til behandling vil øke; e) presset på fastleger vil øke; f) sykefravær og uførhet blant arbeidstakere vil potensielt øke; og g) regjeringen fjerner muligheten til å forske på registerdata

Økt press på offentlig helsevesen

Ventelistene i offentlig helsevesen (fastlege og fysioterapeut med driftstilskudd) er lang, og mange har prioriteringsnøkler som ikke nødvendigvis gjør at MSK-pasienter kan få rask og effektiv hjelp. Det er samtidig viktig at vi adresserer elefanten i rommet: det at det offentlige plukker opp regningen betyr ikke at behandlingen er mer effektiv eller samfunnsøkonomisk fordelaktig. “Gjør Kloke Valg”-kampanjen er full av eksempler på astronomiske offentlige utgifter til utredninger og behandlinger som har tvilsom, hvis noen, klinisk nytteverdi. Effektiv førstelinjebehandling kan derfor være viktige virkemidler for å forebygge langvarig og kostbart sykefravær [3,4]. Kiropraktorer dokumenterer sin effektivitet i KUHR-registeret via statsbudsjettet. Med et allerede presset offentlig helsevesen gir det ingen mening at pasienter som allerede har blitt effektivt ivaretatt skal belaste det offentlige ytterligere. At det som fremstår som et lite gjennomtenkt refusjonskutt kommer fra en sosialistisk regjering er urovekkende lite pasientsentrert og det faktum at det ikke medfører mer enn et arrogant skuldertrekk fra regjeringen er betegnende. 

Refusjonskuttet hviler ikke på logiske slutninger og kan ikke forsvares med annet enn politisk tåkeprat og bortforklaringer. Dessverre for samfunnsøkonomien, pasientene og helsepersonellet, så vil denne ideologiske overbevisningen slå sprekker når sannheten kommer for en dag: det var visst ikke vanlige folks tur likevel.

Ingen oppgitte interessekonflikter. 

Referanser: 

[1] Amundsen O. et al. Combination of health care service use and the relation to demographic and socioeconomic factors for patients with musculoskeletal disorders: a descriptive cohort study.BMC Health Serv Res. 2023 Aug 14;23(1):858. 

[2] Lippestad JW. et al. "Selv om vi ikke kom dit vi skulle, er vi i hvert fall ikke der vi var". Evaluering av Henvisningsprosjektet. Sluttrapport 2003. Les fulltekst: https://hdl.handle.net/11250/2466664 

[3] Ekhammar A. et al. The PREVSAM model, “prevention of sickness absence through early identification and rehabilitation of at-risk patients with musculoskeletal disorders”, is seen as beneficial for patients risking persistent musculoskeletal disorders but may be difficult to implement – a focus group study. Disabil Rehabil. 2024 May 27:1-11. 

[4] Helsedirektoratet. Sykemelderveileder. Tiltak og virkemidler for å forebygge og følge opp sykefravær. Les fulltekst: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/sykmelderveileder/tiltak-og-virkemidler-for-a-forebygge-og-folge-opp-sykefravaer