Tause om lederverv

Til sommeren skal Legeforeningen velge sin 43. president. Det skjer etter planen på landsrådsmøtet som arrangeres i Lillestrøm utenfor Oslo 1. til 3. juni. Dagens leder for foreningen, Marit Hermansen, har da hatt vervet i seks år.

Hun har blitt gjenvalgt tre ganger, og sittet så lenge som vervet tillater. Men så langt har ingen meldt sitt kandidatur.

Flere Dagens Medisin har snakket med sier at pandemien har satt sitt preg på prosessen på grunn av mangelen på fysiske møter og uformelle møteplasser. Det er imidlertid noen navn som peker seg ut som spesielt aktuelle.

Avviser president-planer

Legeforeningen består av en rekke underforeninger. De største av dem er Overlegeforeningen (OF), Allmennlegeforeningen (AF) og Yngre legers forening (Ylf), som organiserer henholdsvis overleger, allmennleger og leger i spesialisering.

Det er tradisjon for at lederne i disse foreningene sitter i sentralstyret til Legeforeningene, og – selv om dagens leder er et unntak – har det over tid vært vanlig at én av dem innehar presidentvervet.

Lederen for Allmennlegeforeningen avviser overfor Dagens Medisin at han kommer til å stille til valg.

– Jeg har ikke tenkt til det. Jeg er leder av AF, og har bare vært det en periode, og har fokuset mitt fortsatt der, sier Nils Kristian Klev til Dagens Medisin.

Han har ingen kommentar til hvem han kunne tenke seg i sjefsstolen.

– Jeg har ikke noen kommentar til det nå. Vi må først få høre hvem som vil stille og så må vi behandle det i styret. Det har ikke vært noen tydelige kandidater som har gått ut, så langt.

Ikke bekymret

Valgkomite-leder Ivar Halvorsen tar den tilsynelatende mangelen på kandidater til toppvervet med stor ro. Valgkomiteens innstilling skal ikke være klar før på selve landsmøtet. Halvorsen mener det ikke er uvanlig at ingen har meldt sitt kandidatur noen måneder før presidentvalget, og viser til organiseringen av valgprosessen.

– Alle organisasjonsleddene avholder sine årlige møter i april/mai, hvor de velger sine ledere og styrer. I etterkant av møtene foreslår foreningene sine kandidater til sentralstyret. Det er tradisjon for at lederne i de store yrkesforeningene blir foreslått og velges inn som sentralstyremedlemmer, sier Halvorsen, som er fastlege i Stavanger og nestleder i Allmennlegeforeningen.

– Siden det skal avholdes ledervalg, er det ingen som kan vite på forhånd at de vil bli foreslått til sentralstyret. Lederen av en yrkesforening kan tenke at vedkommende blir gjenvalgt, men det er ikke selvsagt.

– Da Hermansen stilte til valg forrige gang, meldte hun sitt kandidatur i september året før?

– Det hender at noen flagger sitt kandidatur og håper å bli valgt. Der velger personer litt forskjellig. Marit Hermansen kom også fra fagaksen og var ikke yrkesforeningsrepresentant, derfor trengte hun ikke koblingen til et valg. Det er også naturlig å melde fra tidlig om man kan ta gjenvalg.

Vil jobbe med sentral politikk

Anne-Karin Rime utpekes av flere kilder som den mest sannsynlige til å ta over president-vervet.

Rime er mangeårig tillitsvalgt i Legeforeningen og tidligere overlege ved Anestesiavdelingen ved Sykehuset Østfold. Hun har ledet Overlegeforeningen siden 2019 og er visepresident i Legeforeningen i dag.

– Det jeg vet, er at jeg har lyst å jobbe med sentral politikk i to år til, svarer Rime på spørsmål om hun vil bli ny president i Legeforeningen.

Presidenten i Legeforeningen velges inn i perioder på to år av gangen.

– Valgkomiteen har også nettopp startet sitt arbeid og det har, som overalt ellers, hovedsakelig vært digitale møter i foreningen, noe som gjør dette arbeidet annerledes enn tidligere år, sier Rime.

– Men har du, personlig, lyst til å bli president i Legeforeningen?

– Jeg mener at dette ikke dreier seg om personlige lyster. Det er noe medlemmene skal bestemme. Jeg vil diskutere med mitt landsråd om jeg skal stille som kandidat. Det er et tillitsverv og en skal ha tillit fra sitt landsråd, og til slutt tillit fra landsstyret i Legeforeningen.

Overlegeforeningen holder sitt landsrådsmøte 15. april.

– Hvordan påvirker dette avgjørelsen om å stille eller ikke stille som lederkandidat?

– Jeg vet ikke om det påvirker avgjørelsen, men som alle andre også har merket, er det annerledes å møtes digitalt. Man får ikke sett hverandre og snakket uformelt sammen. I en pandemi er det digitale det beste, men en går glipp av personlige møter og den viktige uformelle praten.

Rime vil ikke kommentere om hun har sett seg ut noen hun ønsker at skal inneha ledervervet, eller være med i et nytt styre av foreningen.

Ordknapp Ylf-leder

Like lenge som Anne-Karin Rime har ledet Overlegeforeningen, har Kristin Kornelia Utne ledet Yngre legers forening. Som leder for en av de største foreningene, er hun også en mulig kandidat.

Utne har i likhet med Rime, bakgrunn fra Sykehuset Østfold, hvor hun var foretakstillitsvalgt for Yngre legers forening. Utne har en doktorgrad innen hematologi.

Hun stilte som kandidat til visepresident-vervet under valget i 2019, en avstemning som Rime gikk seirende ut av.

Ylf-lederen er imidlertid like ordknapp som sin overlege-kollega.

– Vil du bli president i Legeforeningen?

– Jeg har ikke lyst å si så mye om dette nå, utover at jeg er interessert i å jobbe sentralt med politikk også i de neste to årene, men jeg har ikke noe endelig svar på hvilket verv det blir.

Utne sier hun «ikke er helt sikker på nåværende tidspunkt» når det gjelder hvilket verv det blir aktuelt å ta på seg.

– Er det noen du ser for deg at er aktuelle presidentkandidater?

– Ja, det er det, men det er ikke noe jeg vil gå ut med foreløpig.

– Tror du det kan komme flere kandidater?

–  Foreløpig er jeg litt usikker. Jeg er ikke kjent med at det er mange kandidater til vervet.

Også Utne trekker frem at årets prosess preges av pandemien.

– Det er litt spesielt i år, med færre møter. Det betyr at valgkomiteen får en viktig rolle, sier Utne.

– Jeg tror og håper det er noen som er interesserte i å stille, men som sagt har vært et veldig spesielt år.

Peker på Rime

En av annen som er nevnt som en aktuell kandidat, er Ole Johan Bakke. Han er ikke leder for noen av de største foreningene, men er styremedlem i sentralstyret i Legeforeningen i dag.

 – Jeg har ikke lansert meg selv som kandidat, sier Bakke, som er kommuneoverlege i Holmestrand kommune.

– Jeg har hatt møte med valgkomiteen, hvor det har vært drøftet, men jeg kommer fra et lite foreningsledd, LSA [Leger i samfunnsmedisinsk arbeid] og jeg tenker at det er viktig at en president har en solid støtte blant sine egne for å fungere godt som president – selv om det ikke er en absolutt nødvendighet, for blir man valgt så blir man valgt. Men det er en annen kandidat jeg tenker på til vervet.

– Hvem da?

– Jeg tenker at Anne-Karin Rime vil være en god kandidat.

På spørsmål om han vurderer å stille som kandidat, sier Bakke:

– Hvis Rime stiller, så tenker jeg vel at det er et veldig godt alternativ. Om hun ikke stiller, så må jeg tenke nærmere over det.

– Folk snakker

Selv om det ikke er noen som tydelig har flagget at de vil ta over sjefsrollen, betyr ikke det at ingenting foregår, ifølge Ivar Halvorsen i valgkomiteen.

– Det er selvfølgelig sånn at folk tenker og snakker, selv om det ikke fremmes et kandidatur på en måte som kan virke låsende for senere prosesser.

– Man kan sende noen signaler på forhånd?

– Ja. Signalene kan være at «om jeg får tillit i egen forening, så kan det nok tenkes at jeg blir president i Legeforeningen». For noen er det den naturlige måten å gjøre det på.

– Anne-Karin Rime sier at hun «vil holde på med sentral politikk i to år til», noe som jo kan tilsvare en presidentperiode. Er hun en aktuell kandidat til å bli ny president?

– Selvfølgelig er hun det. Legeforeningen har mange gode kandidater.

– Hva med Kristin Utne, som også gir uttrykk for at hun vil jobbe med «sentral politikk»? 

– Hun er selvfølgelig også godt kvalifisert.

– Og Ole Johan Bakke?

– Dette er slike kabaler som valgkomiteen jobber med. Det er naturlig for valgkomiteen å holde rede på mulige kandidater, snakke med dem og la Legeforeningens øverste organ gjøre et godt valg til slutt.

Les mer om valgkomiteens vurderinger i denne saken.