Fire år med handlingsplan – har fastlegene fått færre administrative oppgaver?

I 2020 kom handlingsplanen for allmennlegetjenesten. Tiltak 6 var å avlaste fastlegene for unødvendige oppgaver. Blant tiltakene som ble foreslått var å redusere mengden attester, forenkle arbeid med pasientreiser og innen sykmeldingsfeltet. Men fire år senere har konkrete forbedringer latt vente på seg. Tvert imot opplever fastlegene fortsatt en økning i administrative byrder, noe som spiser av tiden til pasientene.

Pasientreiser og attester – fortsatt fastlegenes ansvar

Fastlegene må fortsatt godkjenne hver eneste pasientreise, en oppgave som burde kunne håndteres enklere. Det burde vært nok at legen dokumentere behovet for transport i et gitt tidsrom, og deretter gitt pasienten muligheten til selv å bestille reisen. For de som klarer seg fint på egen hånd, kunne dette vært en enkel løsning som sparte tid både for fastlegekontorene og pasientene.

En annen utfordring som fremdeles gjenstår, er fraværsattester for elever i videregående skole. Dette er et klassisk eksempel på dårlig ressursbruk. Elever må oppsøke lege for å få attest på sykdom selv der det er forbigående tilstander som ikke krever medisinsk behandling. Hvorfor kreves det en legeattest for noe som ikke trenger legehjelp? Samtidig står vi overfor høye sykmeldingstall, og spørsmålet melder seg om vi ikke indirekte lærer en hel generasjon at fravær er greit – så lenge det er dokumentert? Fjern legeattesten slik at tiden heller kan brukes på pasientene som virkelig trenger det.

Oppgjør for koronavaksinering – løsningen som forsvant

En annen sak som kunne vært håndtert bedre, er takstene vi fikk å plass for koronavaksinering under pandemien. Fram til 30. juni i år var det forskriftsregulert et enkelt system for økonomisk oppgjør der fastlegene bistod kommunen med koronavaksinering. Legene kunne bruke egne vaksinetakster som de sendte inn sammen med øvrige takster til Helfo som stod for utbetaling. Deretter fakturerte Helfo hver kommune i én samlet regning. Men da forskriften i sommer ikke ble forlenget, ble situasjonen straks mer tungvint. Nå må hver fastlege sende separate fakturaer til sin kommune, noe som fører til merarbeid og unødvendig tidsbruk både for kommunene og legene. Her hadde vi en tidsbesparende løsning for alle parter som tross lovnader om å redusere administrativt merarbeid likevel ble fjernet.

Informasjonsutveksling med NAV – lovende prosesser

Når det gjelder sykmeldingsarbeidet og informasjonsutvekslingen mellom fastleger og NAV, har det heller ikke her skjedd betydelige endringer. Likevel er det god grunn til håp. Her er arbeidet i gang med å utvikle bedre løsninger som skal effektivisere sykefraværsarbeidet og gjøre dialogen mellom NAV og fastlegene enklere. Samarbeidet er konstruktivt, og legene har vært med fra starten av. Selv om det er et arbeid som vil ta noe tid, ser det ut til at vi vil få en lettelse på dette området etter hvert.

Vi må bruke de ressursene vi har best mulig

Fastlegene er kjent for sin evne til å håndtere komplekse problemstillinger raskt og effektivt. I løpet av én konsultasjon håndterer en fastlege i snitt tre til fire ulike problemstillinger eller helseplager. Det er derfor lite å hente på å overføre medisinske oppgaver til andre yrkesgrupper. Men når det kommer til administrative oppgaver er det et langt større potensial for avlastning. Til tross for handlingsplanens ambisjoner, har fastlegene så langt ikke opplevd noen reell reduksjon i administrative oppgaver. Snarere tvert imot.

Flere legemidler som før kunne forskrives direkte på blå resept, krever nå en søknad om individuell stønad. Fastlegen må fylle ut skjemaer for å få godkjent behandling som tidligere var langt enklere å håndtere. Dette stjeler tid – tid som kunne vært brukt til pasientbehandling.

Legemiddelmangel er ikke noe vi enkelt kan løse, men med stadig flere mangelsituasjoner går det med mye ekstra tid på å finne alternativer og endre resepter. Informasjon så tidlig som mulig med lett tilgjengelige råd om alternativer og hvordan bruke disse vil gjøre det lettere for legene.

Vekk med tidstyvene?

Helseministeren har flere ganger uttrykt ønske om å fjerne tidstyver i helsetjenesten. Eksemplene nevnt her som pasientreiser, fraværsattester og oppgjør for vaksinering – er alle tidstyver som kunne vært fjernet med relativt enkle grep.

Fire år etter lanseringen av handlingsplanen venter vi fortsatt. Hvis vi virkelig ønsker en bedre og mer tilgjengelig fastlegetjeneste, må også disse utfordringene tas på alvor. La oss slippe unødvendig merarbeid og heller få bruke mest mulig av tiden vår på de som virkelig trenger oss.

Ingen oppgitte interessekonflikter