STOR OMSTILLING: I vår intervjuet Dagens Medisin fastlege Torunn Bjerve Eide, som da hadde sine aller første videokonsultasjoner hjemmefra. Her fra legekontoret på Majorstua, hvor hun snakker med kollega og legesekretær Maryam Bibi.

Foto: Brynjar Reberg

Fastleger har gjennomført 46.000 e-konsultasjoner utenfor arbeidstid under pandemien

For første gang kan konsultasjonene fastlegene gjør utenfor arbeidstid måles. Under pandemien har andelen e-konsultasjoner som gjøres etter klokken 16 eller i helgene skutt i taket:– Dette synliggjør denne delen av arbeidet bedre, sier Nils Kristian Klev, leder i Allmennlegeforeningen.

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Helsedirektoratet lanserte denne uken fem nye statistikker for fastlegenes aktivitet innen utvalgte områder under pandemien.

Blant dem er en oversikt over antall og andel telefon- video- og SMS-konsultasjoner som landets fastleger har utført på kveldstid eller i helg.

I april 2020 ble det innført to midlertidige takstkoder: takst 2aek, som dekker e-konsultasjoner foretatt etter klokken 16 og takst 2af for tverrfaglig e-konsultasjon via video og/eller telefon hvor både annet helsepersonell og pasient er til stede.

I statistikken over e-konsultasjoner utenfor arbeidstid, takst 2aek, peker pilene rett opp fra taksten ble innført i april.

Se statistikken E-konsultasjoner utenfor vanlig arbeidstid (takst 2aek) her. 

Den nye taksten åpner for muligheten til å taksere for e-konsultasjoner utført etter ordinær arbeidstid. Nils Kristian Klev, leder Allmennlegeforeningen

15 prosent utenfor normal arbeidstid
Totalt har fastlegene i Norge brukt denne taksten 45.911 ganger. Det utgjør nesten 15 prosent av det totale antallet e-konsultasjoner i perioden april til og med oktober 2020.

Aller størst andel hadde fastleger i Innlandet fylke, med 20 prosent, eller nærmere 3000 e-konsultasjoner, utenfor arbeidstid. Det er tre ganger så mange som i april måned.

Lavest andel hadde fastleger i Nordland fylke, som gjennomførte ti prosent av e-konsultasjonene utenom arbeidstid, eller 539 konsultasjoner. Dette er nesten en dobling i forhold til april måned.

Statistikken viser aktivitet utført av fastleger i sin ordinære praksis og inkluderer altså ikke arbeid i legevakt eller på feberpoliklinikker.

Synliggjør kveldsarbeid bedre
– Den nye taksten åpner for muligheten til å taksere for e-konsultasjoner utført etter ordinær arbeidstid. Denne statistikken synliggjør nok denne andelen av arbeidet bedre, sier Nils Kristian Klev, som er leder for Allmennlegeforeningen.

IKKE OVERRASKET: Nils Kristian Klev, leder i Allmennlegeforeningen er ikke overrakset over andel e-konsultasjoner utenfor arbeidstid. Foto: Vidar Sandnes

– Vi vet jo at fastleger har en gjennomsnittlig arbeidstid på rundt 50 timer på kontoret, og det sier seg jo selv at mye av det foregår etter normal arbeidstid, selv om ikke alt merarbeidet er konsultasjonsarbeid, legger han til. 

De midlertidige takstene ble innført «i hui og hast» fordi man så behovet for rask endring i finansieringssystemet da pandemien brøt ut. Før april måned hadde en ikke mulighet til å ta kveldstakst for e-konsultasjoner i egen praksis. Men takstene har en tentativ sluttdato 30. juni 2021.

– Det viktigste var å få likestilt tekstmelding, telefon og video og honorering for ekstra arbeid på kveldstid. Nå må vi se nærmere på hensiktsmessigheten av alle takstendringene som kom. Økt mulighet for bruk av e-konsultasjon er nok nyttige for en del pasientgrupper til visse problemstillinger, men egenandelen er med dagens system høyere på kveld og i helg enn på dagtid. Det bør være en bedre form for forutsigbarhet – både for lege og pasient, mener han.

Stor omstilling
Statistikkene baserer seg på data fra Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) og er utarbeidet i samarbeid med Senter for Kvalitet i Legekontor (SKIL), ved daglig leder Nicolas Øyane.

– Disse tallene tyder på en veldig stor omstilling blant landets fastleger, sier Nicolas Øyane, som er daglig leder for SKIL.

På et tidspunkt i mars var det like mange digitale konsultasjoner som fysiske, og fastlegene har fulgt opp med samtaleterapi digitalt.

Nicolas Øyane er daglig leder i Senter for kvalitet i legekontor (SKIL) Foto: privat

– Så gjenstår det å se om dette bare er et «blaff», eller om det blir en ny trend. Vil vi gå tilbake til det gamle etter pandemien, eller vil digital oppfølging av pasienter bli mer brukt? spør han seg, og viser til at for noen pasientgrupper kan det være lettere å ta imot hjelp uten å måtte møte opp fysisk på legekontoret.

Fem aktivitetsstatistikker
I tillegg til statistikk over e-konsultasjoner har Helsedirektoratet publisert statistikk over:

– De nye statistikkvisningene vil gi fastleger, kommuner og nasjonale myndigheter verdifull informasjon som kan brukes til å se om kontinuiteten i fastlege - pasientrelasjonen opprettholdes og til å følge med på utviklingen i koronaperioden, sier Olav Isak Sjøflot, direktør for avdeling helseregistre i Helsedirektoratet i en nyhetsmelding.

Bakgrunnen for å utvikle disse statistikkene er å synliggjøre i hvilken grad fastlegene har omstilt sin praksis under covid-19 pandemien mot mer digital kontakt med pasienter for å unngå smitterisiko. 

Helsedirektoratet jobber også med å utvikle en påloggingsløsning for fastleger, slik at de kan få tilgang til informasjon for egen praksis og utvikling over tid.  

Powered by Labrador CMS