Reagerer på HODs utspill om fastlege-løft

Legeforeningen har tatt til orde for en kraftig økning i økonomiske tildelinger til fastlegeordningen, i lys av blant annet rekrutteringsproblemer.

I mai i fjor la regjeringen frem en egen handlingsplan for å styrke ordningen, hvor de lovte 1,6 milliarder til ordningen over fire år, men legene mener at dette ikke er nok til å få bukt med problemene.

I et nylig intervju med Dagens Medisin fikk statssekretær Maria Jahrmann Bjerke spørsmål om Helse- og omsorgsdepartementet vil gi mer penger til ordningen, og uttalte blant annet at «regjeringen styrket bevilgningen til tiltak i planen med 450 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett 2020».

Det får fastlegeleder Nils Kristian Klev til å reagere.

– Det er som å skryte på seg at en bruker mer penger på de ansatte i år, fordi lønna gikk opp i fjor, sier Klev til Dagens Medisin.

Allerede endret

Han viser til at en stor del av pengene det er snakk om, er en endring i det så kalte «basistilskuddet» til fastlegene som ble innført i fjor. Et av tiltakene i planen som ble lagt frem for under ett år siden var å innføre et knekkpunkt for dette tilskuddet. 

• Tidligere fikk fastlegene et tilskudd på 499 kroner per pasient for alle pasienter.
• Fra 1. mai 2020 økte dette til 577 kroner per pasient for de første tusen pasientene på listen.
• Det ble også innført et toårig grunntilskudd for fastleger som ufrivillig har under 500 pasienter på listen.

Til sammen skulle disse tiltakene koste 267 millioner kroner i 2020.

– Endringen det vises til ble innført fra 1. mai i fjor og varte ut året, når den samme endringen skal gjelde hele 2021 så blir det jo mer penger, men det har ikke skjedd noe mer med rammebetingelsene, sier lederen for Allmennlegeforeningen.

– Pussig

Den eneste forskjellen fra 2020 til 2021 er dermed «årsvirkningen», følgene det får at tiltaket skal gjelde hele året.

Dette er regnestykket Klev viser til:

• Fordi endringen ble innført i mai, gjaldt den kun i åtte måneder i 2020.
• Når endringen skal videreføres også i 2021, vil den gjelde i 12 måneder. 267 millioner blir da til i overkant av 400 millioner kroner.

– Det er litt pussig å si at man har gitt mer til fastlegeordningen i 2021, når man viser til en økning som kom i 2020.

– Ikke tidsnok

– Legeforeningen var selv inne i arbeidet med handlingsplanen. Var ikke dette en del av planen?

– I utgangspunktet hadde ikke regjeringen satt av midler til dette i statsbudsjettet for 2020, men fikk det inn i revidert budsjett og derfor kom midlene som først var planlagt fra 2021, i stedet 1. mai i fjor.

– Regjeringen har forpliktet seg til å gi mer penger etter hvert?

– Men vi har ikke den tiden. Vi ser at det rakner nå. Det er stadig flere kommuner som melder om problemer, og når det mangler leger, så blir belastningen på dem som er der større. Det er ikke gitt at de legene som er i ordningen holder ut.

For lave trappetrinn

Klev mener ordningen det er lagt opp til ikke har fungert godt nok.

– Slik krisen i fastlegeordningen utvikler seg, haster det med tiltak. Mer av de lovede midlene må derfor benyttes nå og ikke spres utover. Det er tydelig at første trinn i opptrappingsplanen var for lavt, sier han.

– Da må en ikke gjøre dette trinnet enda dypere ved å avvente videre tiltak og vise til det som ble gjort i fjor. Det haster med å få på plass en nytt opptrappingstrinn – med tilstrekkelig høyde – om en skal klare å stabilisere og sikre rekruttering. Jo senere tiltakene kommer, jo mindre blir effekten. Krisen er her nå.