Over 40 prosent flere fastlønnsleger på tre år

For ett år siden la regjeringen frem en egen handlingsplan for allmennlegetjenesten. Nå foreligger den første årsrapporten for planen.

Rapporten viser blant annet at antall innbyggere uten fast lege nå er nesten dobbelt så høyt som i mars 2019. Helsedirektoratet har også innhentet statistikk over fastlegeavtaler og driftstype.

Totalt sett har omtrent 84 prosent av fastlegene næringsdrift som driftsform og rundt 16 prosent er ansatt på fastlønn i kommunen, fremgår det i rapporten. Men andelen fastlønnede leger er sterkt økende.

Fra mars 2018 til mars 2021 har antall registrerte fastlønnsavtaler økt med 251, tilsvarende en økning på 43 prosent.

– 251 er ikke i seg selv et stort tall, men i prosentvis økning, så ser vi tydelig at fastlønnsavtaler øker mer enn næringsdriftsavtaler. Til tross for at næringsdrift åpenbart fortsatt er den vanligste driftsformen, sier Kine Lynum, seniorrådgiver og programleder for Handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024 i Helsedirektoratet.

Bekrefter inntrykk

Lynum sier at statistikken bekrefter Helsedirektoratets inntrykk etter arbeidet med evalueringen det siste året, hvor det har vært kontakt med kommuner, statsforvaltere og så kalte ALIS-kontor.

ALIS står for «allmennlege i spesialisering» og ALIS-ordningen har som mål å legge til rette for at leger kan spesialisere seg innen allmennmedisin gjennom utdanningsstillinger. ALIS-kontorene rådgir kommuner om ordningen som er opprettet for å bedre rekrutteringen til fastlegeordningen.

– Vi ser at kommunene i større grad må tilby legene fastlønn for å få på plass ALIS-avtaler. I hvert fall når det gjelder rekruttering av nye leger, sier Lynum.

Hun viser også til evalueringen av fastlegeordningen som ble gjennomført i 2019. Her kom det frem at 82 prosent av medisinstudenter og LIS1 ville ha foretrukket fastlønn under spesialisering, og ti prosent ville ha foretrukket næringsdrift.

– Dette gjenspeiler funnene i evalueringen om at de unge legene ønsker seg rammer rundt fastlegepraksisen som i stor grad sammenfaller med fast ansettelse, sier Lynum og legger til:

– Egentlig burde man bruke uttrykket «fast ansettelse». Det finnes mange variasjoner av fastlønn – for eksempel fastlønn med en variabel insentiv-del som er avhengig av inntjening.

Kilde: Helsedirektoratet

To hovedmodeller

Det er nå i praksis to hovedmodeller for drift innen fastlegeordningen, konkluderes det i rapporten.

– Vi ser at åtte av ti fastleger i de minste kommunene er ansatt på fastlønn. I de største byene er det motsatt – der er kun fem av hundre på fastlønnsavtale. Derfor sier vi at det i praksis ikke er slik at næringsdrift er hovedmodellen i de minste kommunene, sier seniorrådgiveren.

I følge rapporten har den prosentvise økningen vært størst for kommuner med 10.000 til 49.999 innbyggere.

«Det vil være viktig å se på hvordan næringsdrift og fastlønn med og uten insentiv bør balanseres for å oppnå best resultat for pasient, fastlege og kommune. Planleggingen for og tilrettelegging av fastlegetjenesten bør i det videre gjenspeile at fastlønn og næringsdrift, avhengig av kommunestørrelse, i praksis er to hovedmodeller» skriver direktoratet i rapporten.

– Vi må ta høyde for virkeligheten der ute, sier Lynum.

– Slik det er per i dag så er det nesten ikke næringsdrift i de minste kommunene, og da mener vi at man også må ha ordninger som understøtter begge modellene.

Endret ALIS-tilskudd

Som eksempel trekker Lynum frem ALIS-tilskuddet Helsedirektoratet deler ut. Dagens Medisin har tidligere omtalt at 20,5 millioner kroner ble stående ubrukt i 2020 på grunn av et krav om næringsdrift.

Denne ordningen ble endret tidligere i år av Helse- og omsorgsdepartementet.

Nå består ordningen av en tilskuddspott til næringsdrivende og en pott til leger på fastlønn.

– Dette er et typisk eksempel på at man har gjort en endring etter å ha sett at tiltaket ikke har truffet slik som det var tenkt.

Tilskuddet for 2021 til leger ansatt i kommunene er på 48 millioner kroner, seks millioner mer enn leger ansatt i kommunen.

Har ikke endret trenden

– Dere har skrevet en omfattende rapport. Hva er status for fastlegeordningen nå – oppsummert?

– Ett år etter at handlingsplanen kom, ser vi at handlingsplanen foreløpig ikke har klart å snu utviklingen knyttet til rekruttering og stabilitet. Likevel viktig å nå ut med informasjon om at det er i gang satt et svært arbeid som det vil ta litt tid å måle og se effekten av. 

– Betyr dette at handlingsplanen ikke var god nok?

– Nei, handlingsplanen har mange gode tiltak med ulike tidsperspektiv. Mye er i prosess i form av utredning eller utprøving. Det vil være for tidlig å si noe om effekten av dette etter kun ett år

Utfordringene for fastlegeordningen tas på alvor, mener Lynum.

– Vi vil ha fullt fokus på dette arbeidet fremover. Det er viktig at vi får tiltakene i planen til å virke best mulig.

365 modeller

Nils Kristian Klev i Allmennlegeforeningen mener at den kraftige økningen i antallet fastlønnsavtaler kun viser tilbake på problemene i fastlegeordningen.

– Dette synliggjør at hovedmodellen næringsdrift ikke oppleves som attraktiv nok. På grunn av underfinansiering, oppleves fastlønn som et bedre alternativ, sier Klev.

– Det er nå i praksis to hovedmodeller for drift innen fastlegeordningen, konkluderer Helsedirektoratet. Er du enig i den konklusjonen?

– Vi får 356 modeller om vi ikke snart får en tilstrekkelig statlig finansiering av fastlegeordningen.

Norge har i dag 356 kommuner.

«Reserveløsning»

– Så du mener det ikke er riktig at det er to hovedmodeller?

– Jeg tenker at det er en avsporing å snakke om to hovedmodeller. Vi trenger flere ulike modeller ut fra geografiske behov og legenes preferanser, fastlønn er en av disse. Helseministeren har vært tydelig på at næringsdrift fortsatt skal være hovedmodellen.

Økningen i bruk av fastlønn skyldes at kommunene må «grave i egne budsjetter» etter ekstramidler og er snarere en reserveløsning, mener Klev.

– Planleggingen for og tilrettelegging av fastlegetjenesten bør i det videre gjenspeile at fastlønn og næringsdrift i praksis er to hovedmodeller», mener direktoratet. Hva tenker du om det?

– Det kan ikke være slik at kommunene skal bære kostnadene. Da er det noe feil. All erfaring tilsier at det er dyrere og mindre effektivt med fastlønn. Lange køer på kommunale fastlegekontorer og ubesatte stillinger var noe av grunnen til at man fikk fastlegeordningen.